Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund?


rime
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie på fire som vurderer flere raser nå som vi vil skaffe oss hund, rasene vi vurderer inkluderer bl.a  dvergschnauzer og dansk-svensk gårdshund. Jeg lurer på om noen her kjenner dvergschnauzer og DSG godt og kan gi noen pekepinner på hvordan disse rasene er med tanke på jaktinstinkt? Vi har marsvin (de går ikke løst) - og har stort nok hus til at marsvin og hund kan holdes adskilt, men det er greit å få til nok sameksistens til at hunden ikke er konstant "på"  pga dem.  Er dette mulig med dvergschnauzer eller DSG? 

Jeg er vant med hunder, men ikke så vant med å ha dem sammen med andre dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mer tro på dsg enn ds. Begge har en del jaktinstinkt og er avlet for jakt på smågnagere, så det kan uansett bli en utfordring. Men dsg er lettere å trene, mer førbar enn schnauzeren, jevnt over.

Jeg ville uansett kanskje tatt en titt på andre raser som ikke er genetisk avlet for jakt på smågnagere. Se på selskapshundrasene?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt to dvergschnauzertisper tidligere. Ingen av dem hadde noe antydning til jaktinstinkt. Da vi gikk tur i skogen gikk de i kun på stien rett forran, eller bak oss. De hadde ingen utfartstrang. Det var lette hunder å ha med å gjøre. 

Når det gjelder smådyr tror jeg det kan gå veldig fint. De årene det var mye lemen på fjellet brydde de seg ikke. Vi passet en kanin, og våre hunder holdt seg på avstand og viste ikke tegn til interesse. De var heller usikker. 

Dette kan ha med individer å gjøre.

 

Ettersom dere har marsvin i huset tror jeg at det kan gå fint, så lenge du sosialiserer godt fra tidlig alder.

Jeg kan i hvertfall ikke avskrive dvergschnauzer som et godt rasealternativ. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes alltid unntak. Uansett hvilken rase du ser på så finner du invider som ikke har typisk adferd. Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. Om man er villige til å ta høyde for at de må holdes adskilt, absolutt (og jeg ville uansett aldri latt de være uten tilsyn).

På samme måte kjøper man ikke en spisshund om man ikke vil ha bjeffing, eller en selskapshund om man vil drive med brukshund. Det finnes alltid noen (gode?) unntak, men ikke sats på at dere får akkurat det.

  • Like 2
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, simira skrev:

Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. 

Enig ? Kjenner flere DSGere som aldri ville gitt opp gnagerne på andre sia av døra. Det kan jo bli litt slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Vi har plass og er villig til å holde dem adskilt, men det er jo viktig at hunden likevel klarer å finne roen. 

 

Vi ser på et par selskapshunder også, så vi er ikke låst til disse to rasene. (Men begge barna er stupforelsket i dvergschnauzer og jeg må jo si at jeg forstår dem! Jeg er mest vant til DSG selv).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...