Gå til innhold
Hundesonen.no

Cavalier king charles spaniel helse


rune83
 Share

Recommended Posts

Jeg har veldig lyst å skaffe meg hund og har landet på cavalier. Jeg har lest litt rundt på nettet ang sykdommer til disse hundene, men blir ikke helt klok på det. Noen steder står det at nesten alle har dårlig helse, mens andre steder står det at de ikke har mer sykdom enn andre hunder. Er det noen som vet noe om det? Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette. Jeg ser at det nå ruller opp en sak om disse hundene, hva kan konsekvensene bli for hundeeiere dersom rasen blir forbudt? håper noen kan hjelpe meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville gått for en annen rase. Den anslås at 95% av hundene har chiari-like malformation, og 50% utvikler syringomyeli. Det er bare noen få oppdrettere i Norge som MRI-scanner potensielle avlsdyr. Resten lar være, fordi det koster 5000 per hund, og svært få friscannes. De fleste har det, så de skyver det under teppet. ...noe som demonstreres tydelig ved at du bare har lest om bilde på hjertet på oppdretterenes sider. CM og SM er hysj-hysj. Oppdrettere mener «cavalierkløe» (symptom på SM) er helt normalt. 
 

Denne siden ser rotete ut pga dårlig design, men den er dønn seriøs. Det første du bør gjøre om du vurderer cavalier er å se BBC-dokumentaren «Pedigree Dogs Exposed». Link i listen under bildet. Om du fortsatt har lyst til å kjøpe cavalier, grav deg gjennom dokumentasjonen i venstremargen. Er du fortsatt interessert etter det: velg en oppdretter som MRI-scanner alle hundene. Selv da er det ingen garanti for en hund uten CM, men sjansen er betraktelig bedre, og du gir velfortjent støtte til de eneste raseentusiastene som faktisk bryr seg om hundenes ve og vel, og setter hundenes velferd foran klingende mynt i kassa. Seriøst cavalieroppdrett koster dem skjorta. 
 

Mennesker med syringomyeli forteller om ekstreme smerter. Hundene kan ikke si det med ord, men plutselige smertehyl, gnaging på bakbeinet og invalidiserende «cavalierkløe» burde snakke for seg selv. 
 

https://cavalierhealth.org/index.html

Endret av Maskot
Rettet skrivefeil :)
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

 

Du finner ikke en cavapoo fra en MRI-scannet, frisk forelder. Sjansen er litt mindre, men fortsatt stor for at avkommet arver cavalierens defekter. Vær så snill ikke støtt den typen useriøst bakgårdsoppdrett fra kunnskapsløse. Det finnes minst en seriøs oppdretter i Norge som prøver redde rasen, om du absolutt ikke vil ha en annen. Google cavalier sammen med søkeordene MRI og friscannet. Se de siste kommentarene mine i denne tråden angående søte cavapoos på Finn.no: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men siden syringomyelia.no, som jeg ville du skulle finne ved å Google, hadde oversikt over alle skannede cavaliere i Norge, men den er nå lagt ned. Som det fremgår av bloggen her er det stadfestet at 70% av de skannede hundene hadde SM og 98% CM. At bare 2% var påvirket av det er pur bullshit. De 2% er snakk om hunder som led alvorlig. De fleste som har SM blir påvirket av det, bare ikke i en så alvorlig grad at eier ser seg pukka nødt til å operere eller avlive. Se BBC-dokumentaren for detaljer om hva operasjonen går ut på, og hvor brutalt det er mot hunden uten å ha noen garanti for at den blir bedre. «Cavalierkløe», gnaging på bakbein og problemer med å gå er ikke normalt, og hunden lider av det selv om den ikke hyler i smerter. 

Se Pedigree Dogs Exposed før du tar en endelig avgjørelse om rasen.

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

https://www.kystcavalieren.com/blog/category/syringomyelia

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ut som den fulle dokumentaren har forsvunnet fullstendig fra internett, men den fulle oppfølgingsdokumentaren «.. — three years on» ligger fortsatt ute i sin helhet på Vimeo.


Resten omhandler mange forskjellige raser, som mops, schäfer, rhodisian ridgeback, basset, pekingeser, engelsk bulldog, m.fl., og setter et kritisk lys på hva freakshowavl har gjort med dem, og eksponerer den sinnsyke kynismen og raseblindheten mange av oppdretterne og raseklubbene opererer etter. Om du bare er interessert i cavalier har du utdraget her:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syringomyelia er en grusom sykdom, men heldigvis er ikke Pedigree Dogs Exposed (som forøvrig er 13 år gammel) representativ for cavalierhelsa. Det er mye annet jeg hadde bekymret meg mer for dersom jeg skulle kjøpe ny cavalier i dag. Det sagt, så hadde scanning av foreldredyr vært et minimumskrav for meg i valg av oppdretter, og der synes jeg danskene er mye flinkere enn norske oppdrettere.

Hjertet er et betydelig større problem - ikke nødvendigvis i alvorlighetsgrad, men i utbredelse. Fra 2020  registreres hjertestatus på avlsdyr i DogWeb, og det er nok et steg i riktig retning, selv om det trolig ikke vil gjøre veldig stort utslag verken ene eller andre veien.

13 hours ago, rune83 said:

Jeg har også lest noe om testing av hjertet på disse hundene, er det noe som gjelder for bare oppdrettere, eller gjelder det for eiere også? Dette er ganske dyrt, og jeg tviler på at forsikring dekker dette.

Jeg mener at alle hunder bør testes. Helsetesting er dokumentasjon på resultatet av den kombinasjonen av foreldredyr som er valgt, og vil også være i enhver seriøs oppdretters interesse å vite noe om. Cavalieren min er hjerteutredet og jeg fikk det dekket på forsikringa.

10 hours ago, rune83 said:

Takker for svarene. Er det like ille med cavapoo?

Puddel har også CM (i likhet med veldig mange andre raser), så det vil trolig ikke være noe særlig bedre alternativ med tanke på CM/SM.

cmsm1.jpg

Kilde: https://helda.helsinki.fi/handle/10138/154688

10 hours ago, Maskot said:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund. Amerikansk cocker spaniel er kanskje også et alternativ.

Jeg synes ikke de rasene du nevner ligner på cavalier i gemytt i det hele tatt. Det nærmeste man kommer etter min mening er engelsk springer spaniel, men da får man jo en betydelig større hund. 

Ellers synes jeg finske KoiraNet er et nyttig verktøy, her kan man bl.a. se statistikk over dødsårsak på ulike raser. Da får man nok et betydelig mer korrekt bilde av generelle helsestatus enn å google seg gjennom mer eller mindre tilfeldige nettsider. KoiraNet viser at 23% av cavalierer dør av hjertesykdom, som er den soleklart vanligste dødsårsaken på rasen. Alderdom ligger på andreplass. 3% dør av SM.

Endret av Wilhelmina
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene ?

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, QUEST said:

Wilhelmina; du har helt feil tilnærming til dette med hjerteproblem hos rasen, det er viktig å påpeke at hele 77 % ikke dør av hjerteproblem! Lær av bulldogoppdretterene ?

 

:teehe:

8 minutes ago, QUEST said:

Spøk tilside; Koiranet er utvilsomt et nyttig verktøy men husker jeg ikke helt feil så er det delvis basert på selvrapportering? Hvilket vel kan friste enkelte til å pynte litt på dødsårsaken. 

Joda, helt nøyaktig blir det nok aldri. Men tenker det uansett er en brukbar indikasjon på generell helse, og i hvert fall bedre enn tilfeldige nettsider som trekker statistikk ut av løse lufta.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Maskot skrev:

Bichon, dvergpuddel, papillon eller chihuahua er de beste/nærmeste alternativene jeg kommer på, selv om de utseendemessig ligger langt fra den nusselige cavalieren så fyller de noenlunde samme funksjon i gemytt, og du kan få en frisk en som ikke lider. De tre første forutsetter at du aktiviserer dem litt. Chien tåler godt å bare være selskapshund.

Chihuahua er ikke en rase som jeg ville karakterisert som ‘frisk’ eller sunn. Det er betydelig underkommunisert at mange individer i rasen har tildels betydelige pusteproblemer. Som gir seg utslag i snorking, hosting og hiving etter pusten ,særdeles ved anstrengelser og det behøver ikke være store anstrengelser heller. Det kan være nok at de bare leker med hverandre. PL og LP er heller ikke uvanlig. Man bør også være obs på at hannhundene er skikkelige pissenisser, dvs mer  gjerne  markerer innendørs. Selvfølgelig gjelder det ikke alle men det er svært vanlig og ikke noe man bare trener bort. 
 

Jeg er ikke enig i at chi bare er en selskapshund, dog litt usikker på hva du legger i betegnelsen? Det er faktisk aktive hunder som både tåler og liker lange turer i skog og mark. Selv om de er små av størrelse, har de like stort behov for opplevelser og turer som større hunder. 
 

Sånn umiddelbart ville jeg sagt at de rasene du nevner over har liten størrelse som fellesnevner og ikke så mye annet. Etter min oppfatning er det temmelig stor forskjell på rasenes gemytt . Hvis man har den gjengse cavaliers gemytt som målestokk for hva man ønsker i en hund, så er det ikke sikkert at man blir fornøyd med en av de andre rasene. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...