Russisk sort terrier (av riesenschnauzer/rottweiler/airdale) sammenliknet med gjeterraser.

[Grønn]

Interessant å lese i denne tråden, jeg lærer mye om mentaltesting og om en rase jeg ikke har hørt om før.

Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at du vil ha en slik type hund, samtidig som det høres ut som du er redd for at et lite feiltrinn i oppdragelsen eller en uheldig opplevelse eller tre i valpe- eller unghundtida vil gjøre at hunden blir "fortvilende utrivelig"?

 

Selv har vi gått i helt motsatt retning når vi valgte rase, vi valgte en rase som jeg har inntrykk av at tåler ganske greit at ikke alt er perfekt hele tiden. Det aller viktigste kriteriet mitt var en sosial hund med minst mulig tendenser til aggresjon både mot folk og fe.

 

Så det er interessant å lese om hvordan andre tenker.

Endret 10. April 2021 av Grønn

[jma]

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Endret 10. April 2021 av jma

[Maskot]

24 minutes ago, jma said:

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Nei, jeg bor på Sørlandet. Kjenner til gode treningsmiljøet med erfarne og kunnskapsrike folk både her og dit jeg kanskje flytter før jeg får valpen, litt avhengig av jobbsituasjon. 
 

Jeg tror egentlig ting vil komme til å gå helt fint om jeg bare holder meg til oppskriftene i sosialisering og trening. Hvordan i all verden klarer ellers oppdrettere av de mest alvorlige rasene komme seg gjennom utstillinger og konkurranser, liksom?
 

Den første egne hunden min, som jeg hadde store problemer med, han var den sky og tilbaketrukne valpen som satt i bakgrunnen og så skeptisk ut, bak de andre valpene på alle bildene. Han var blanding av BC og JRT av alle mulige kombinasjoner, vokste opp på en gård hvor han var den siste som var igjen da jeg hentet ham ved ca 17 ukers alder. Moren hans, som han hadde vokst forbi, var så lei at hun bare glefset og snerret mot ham, og han bar litt preg av hennes brutale avvisninger også. Han var såret, engstelig, alene, ikke opplevd noe som liknet det bymiljøet han kom til, i tillegg til å være den blandingen. I det hele tatt: hvor mange flere feil kan man starte med i utgangspunktet for et hundehold? Legg på en naiv førstegangseier som forventet noe ala de veloppdragne familiehundene jeg var vokst opp med, og katastrofen er et faktum. Jeg lærte veldig mye av det da. Always look on the bright side of life  

Endret 10. April 2021 av Maskot

[jma]

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

[Maskot]

1 hour ago, jma said:

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

[jma]

1 time siden, Maskot skrev:

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

[yurij]

Hvor på sørlandet bor du TS? Det bodde en sort russer her nede for litt siden, det er sikkert mulig å høre med eier om erfaringer. 

[Maskot]

1 hour ago, jma said:

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Da får man vel bare sette av penger til det. Huff, jeg ville kanskje vurdere spørre om pris først om hunden var litt oppi åra, og så evt ringe en jeger istedet. Man ble en litt mer kynisk **** av å ha vokst opp i hestemiljø hvor dyrene var varer for kjøp og salg og verdien av dem ble satt ut fra hva de presterte. ..men på ramme alvor, liksom. Å betale ~ 100 000 kr for å redde en litt tilårskommen hund tror jeg kunne påvirket forholdet til den i litt negativ retning, og jeg ville kanskje automatisk ha fått litt høyere forventninger til en good boy etter en sånn utgift på en ung hund også. ? 

Huff, sånt skjer jo, og det er veldig fint at det finnes noen som kan stille opp med hjelp, samme hva det koster. 

Endret 10. April 2021 av Maskot