Gå til innhold
Hundesonen.no

Russisk sort terrier (av riesenschnauzer/rottweiler/airdale) sammenliknet med gjeterraser.


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Interessant å lese i denne tråden, jeg lærer mye om mentaltesting og om en rase jeg ikke har hørt om før.

Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at du vil ha en slik type hund, samtidig som det høres ut som du er redd for at et lite feiltrinn i oppdragelsen eller en uheldig opplevelse eller tre i valpe- eller unghundtida vil gjøre at hunden blir "fortvilende utrivelig"?

 

Selv har vi gått i helt motsatt retning når vi valgte rase, vi valgte en rase som jeg har inntrykk av at tåler ganske greit at ikke alt er perfekt hele tiden. Det aller viktigste kriteriet mitt var en sosial hund med minst mulig tendenser til aggresjon både mot folk og fe.

 

Så det er interessant å lese om hvordan andre tenker.

Endret av Grønn
Skrevet (endret)

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Endret av jma
Skrevet (endret)
24 minutes ago, jma said:

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. 

Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. 

Du bor ikke på Østlandet? 

Nei, jeg bor på Sørlandet. Kjenner til gode treningsmiljøet med erfarne og kunnskapsrike folk både her og dit jeg kanskje flytter før jeg får valpen, litt avhengig av jobbsituasjon. 
 

Jeg tror egentlig ting vil komme til å gå helt fint om jeg bare holder meg til oppskriftene i sosialisering og trening. Hvordan i all verden klarer ellers oppdrettere av de mest alvorlige rasene komme seg gjennom utstillinger og konkurranser, liksom?
 

Den første egne hunden min, som jeg hadde store problemer med, han var den sky og tilbaketrukne valpen som satt i bakgrunnen og så skeptisk ut, bak de andre valpene på alle bildene. Han var blanding av BC og JRT av alle mulige kombinasjoner, vokste opp på en gård hvor han var den siste som var igjen da jeg hentet ham ved ca 17 ukers alder. Moren hans, som han hadde vokst forbi, var så lei at hun bare glefset og snerret mot ham, og han bar litt preg av hennes brutale avvisninger også. Han var såret, engstelig, alene, ikke opplevd noe som liknet det bymiljøet han kom til, i tillegg til å være den blandingen. I det hele tatt: hvor mange flere feil kan man starte med i utgangspunktet for et hundehold? Legg på en naiv førstegangseier som forventet noe ala de veloppdragne familiehundene jeg var vokst opp med, og katastrofen er et faktum. Jeg lærte veldig mye av det da. Always look on the bright side of life :) 

Endret av Maskot
  • Like 1
Skrevet

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Skrevet
1 hour ago, jma said:

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?  

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Skrevet
1 time siden, Maskot skrev:

Ja, det er de. Det hadde ikke vært aktuelt ellers. 
...

Noe jeg kom til å tenke på: hva pokker gjør man om en stor og tung hund skader seg ute i terrenget? Kan man ringe Norsk Folkehjelp og få noen til å komme med båre? Må man bestille helikopter? Finnes det forsikringer som dekker noe sånt? 

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Skrevet (endret)
1 hour ago, jma said:

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt 

Da får man vel bare sette av penger til det. Huff, jeg ville kanskje vurdere spørre om pris først om hunden var litt oppi åra, og så evt ringe en jeger istedet. Man ble en litt mer kynisk **** av å ha vokst opp i hestemiljø hvor dyrene var varer for kjøp og salg og verdien av dem ble satt ut fra hva de presterte. ..men på ramme alvor, liksom. Å betale ~ 100 000 kr for å redde en litt tilårskommen hund tror jeg kunne påvirket forholdet til den i litt negativ retning, og jeg ville kanskje automatisk ha fått litt høyere forventninger til en good boy etter en sånn utgift på en ung hund også. ? 

Huff, sånt skjer jo, og det er veldig fint at det finnes noen som kan stille opp med hjelp, samme hva det koster. 

Endret av Maskot

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...