Jump to content
Hundesonen.no

Sosialisering av 9 mnd. Jack R.T. 1.gangs hundeeiere trenger råd..


Recommended Posts

Vi har en herlig hund ved navn Barney, han ble valgt for han var i våre øyne den roligste, men smarteste i sitt kull, og ville passe oss. Han er pure bread, er en drøm av en hund som aldri bjeffer, knurrer eller biter. Han innfinner seg med tilnærmet alt, og vet bare ikke hva godt han kan gjøre for å gi oss glede og kos.
MEN han blir så OVER IVRIG når han møter både kjente og ukjente hunder, at han på en måte støter både eier og hund vekk. (går bra med noen erfarne eiere/hunder)

Han trenger sosialisering, er pappa-doktorens diagnose.
Vi har en hundegård som er satt opp i Kommunal regi ved Glengshølen her i Sarpsborg, men får av flere hundeeiere vi møter beskjed om at det er litt "fritt vilt" der nede, med tilnærmet bare større hunder. Dette kan traumatisere ham, og kanskje skade ham, er fleres dom, fra de som har vært der med sine mindre hunder.

Bør jeg prøve alikevel? (Hvordan?) Korona-beskyttet da vel å merke...

Takker for svar og erfaringer...

OSS

1.jpg

Link to post
Share on other sites

Hva mener du med at han støter hunder og eiere vekk? Hvordan er adferden hans når dere møter andre?

Hvordan er Barney sosialisert til nå? Har han vært noe sammen med andre hunder, i fri lek eller tur i bånd?

Hundeparker er generelt ofte steder hvor det samles mange som ikke tenker over hva hundene deres trenger eller ikke, og ikke leser hundene og hvilke hensyn som bør tas. Det er ikke noe problem om det er noen få hunder og man avklarer på forhånd at de er greie, men for en hund som er utrygg er det mye bedre å være sammen med én eller to trygge, voksne hunder.

 

Link to post
Share on other sites

Takk for svar simira, jeg er muligens litt for negativ i beskrivelsen, når vi møter nye bekjentskaper. Barney skremmer ikke hunder og eiere med noen form for aggresiv adferd, men han blir så ivrig, slippe ham i disse situasjonene er ikke en option ennå, så vi kan bli tvunget til å komme ganske nær herandre pga. linen(e). Lite prissatt i våre Korona tider. Men vi øver hver dag på passering og møter med andre hunder og eiere, det går fremover. Oppdragelse, respekt takt og tone erfart fra andre hunder, tror jeg vi kunne ha godt av. Kanskje satt litt på plass, men la det være sagt, det finnes ikke et ondsinnet gén i hunden, aldri bitt, knurret oppført seg aggresivt, og har bare 5-6 bjeff på samvittigheten.  Samvær med andre hunder har kun kort vært i bånd 1-1, synes vi trenger mer...Hvordan...I disse tider
simrira, jeg forstår du er erfaringsrik, har virkelig studert alt du har skrevet. Må nevne at det ikke er utrygghet som Barney utviser ved møter, snarere en mangel på lese den andre hundens adferd riktig, vise respekt og om nødvendig unerkaste seg erfarne hunder som på sett og vis forventer det av en ung hund.... Tror jeg.

Link to post
Share on other sites

Jeg anbefaler deg å lese litt om hundespråk. Og sørge for å finne et par-tre voksne, trygge hunder som hunden din kan løpe løs med. Hvis hunden 9 mnd gammel ikke har vært løs og fått leke og utfolde seg sammen med andre hunder risikerer du store problemer senere, dette er viktig for hundens språk og kommunikasjon med andre hunder. Hilsing i kort bånd er som oftest uhensiktsmessig siden hundene ikke får brukt språket sitt ordentlig.

Jeg forstår ikke helt hva du mener problemet er. Han blir ivrig i møter og dere jobber med passeringer, er det altså at han henger i båndet når dere møter andre? Isåfall trenger dere passeringstrening også, det finner du mange gode tråder om her inne.

Mine tanker og meninger om sosialisering av valper og unghunder:

Hilsing i bånd på fremmede hunder er en uting og unødvendig. Hundene får ikke brukt språket sitt ordentlig, og det kan være en kilde til frustrasjon og konflikt, og senere passeringsproblemer. Hunder trenger ikke å hilse på alt og alle, på samme måte som du neppe hilser på alle fremmede du møter på tur. Det eneste du gjør er å øke hundens forventning og frustrasjon når dere møter andre på tur, og risikerer større problemer med passering, kanskje også aggresjon etterhvert. Egenerfaring, dessverre.

De bør få regelmessig sosialisering med andre hunder, da trygge hunder som man kjenner og vet både er vaksinerte og ikke vil skade eller skremme hunden din på noen måte. Hilsing og lek med andre hunder bør skje løs, på trygge (gjerne inngjerdede) områder der hundene fritt kan få kommunisere og bruke språket sitt. Sett deg også inn i dempende signaler og hundespråk så du kan lese når du bør bryte av leken eller ikke. Veldig mange tror mye om hundespråk som ikke stemmer, og tolker hundens signaler på usikkerhet eller ukomfort som underkastelse eller trass, for eksempel. Unge hunder trenger ofte litt hjelp til å lære når det er nok. Ikke la hundene herje i timesvis, men bryt av i mellom og ta pauser og slappe av.

Han bør også lære å være sammen med andre hunder og fortsatt ha fokus på deg. Valpekurs er bra for dette, men er åpenbart problematisk for tiden. Gå tur i bånd sammen med andre hunder uten at hundene får hilse, dra på trening i den lokale hundeklubben og stå på avstand og se på.

Generelt anbefaler jeg å jobbe mye med kontakt mellom deg og hunden, og at han skal se på deg. Hvis dere ikke har gått valpekurs anbefaler jeg å finne et kurs, eller om det ikke går for tiden, en instruktør som kan gi dere et par timer og veilede dere.

 

Link to post
Share on other sites

Som eier av JRT selv, vil jeg på det allersterkeste fraråde besøk i hundeparker.

Våre hunder har et ganske tøft kroppsspråk som i seg selv kan være provoserende på andre hunder, i tillegg trekker de seg neppe hvis det skulle oppstå trøbbel/uenigheter.

Det eneste du oppnår med besøk i hundeparker er å gire bikkja ytterligere hakk OPP, mens du egentlig ønsker det motsatte.

Skaff hunden din trygge turvenner og fortsett å jobb med passeringer. Lær gjerne mer om hundens språk slik Simira foreslår.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Snek, og i serdeleshet simira, dere viser at forumet fungerer. Man skal vel ikke bruke spalteplass på å takke, men jeg kan ikke dy meg. Jeg er som dere ser og forstår ny her, (men skal bli ...) og vil heretter se etter svar i forumet før jeg spør.
Jeg har gått inn på det dere har skrevet før her på forumet, flott!
Simira du er et vandrende hunde-lexikon, FOR en jobb du har gjort! 

Kort.
2 naboer har hunder, en 11 år gammel JRT tispe, som de sier ikke vil gå tur lenger, og en 3mdr eldre Pom. som er livredd og reagerer med katastrofal aggresjon (på god avstand) av vår JRT som bare er intressert. Som turvenn hadde han vært flott, for vi møter hverandre OFTE, men det utelukkes av hans aggresivitet som kan starte 200m unna, og de velger å løfte den opp, noe de selv har tatt hard skade av, eller snu. Sukk. Vi hadde hatt en flott turvenn der. Som små, var de venner. Pom'en alså noen mnd. eldre.
Men det er fler hunder i området..

Link to post
Share on other sites

Jeg ville holdt meg langt unna hundeparker, og heller funnet noen snille hunder med godt språk som han kan leke med. :) 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Så må jeg skyte inn at som nybakt mor, kan det være overveldende på mange måter. Så det kan være at ting kan gå seg til. Første gang vi fikk barn valgte vi å redusere antall hunder, og da vi fikk barn igjen var det en periode hvor jeg seriøst vurdere omplassering (hadde til og med annonse på finn), og jeg er glad for at jeg tok tida til hjelp og ikke omplasserte. Vanskelig situasjon. Ønsker deg lykke til!
    • Uff, her er det vanskelig å gi gode råd. Det er en vanskelig situasjon når hunden har hatt slike opplevelser og blitt aggressiv i etterkant. Jeg har selv hatt det, og det er mye jobb. Det vil også være vanskelig å få omplassert en slik hund. Er det et argument mot henne at hunden da kanskje må avlives? En annen ting er jo at dere har tatt på dere denne hunden og levd med den i fire år. Selv om dere har opplevd vanskelige situasjoner så har dere tatt på dere et ansvar for et dyreliv. Jeg vet ikke hvor sterkt/viktig dette er for deg, om du kan bruke argumentet at om du finner ut om noen år at du ikke vil være far, så blir det slik? (en vesensforskjell altså, og ikke et argument jeg ville brukt selv) Er det et alternativ å finne et avlastningshjem? Kanskje ikke noe enklere enn omplassering, men om dere kan finne noen som kan ha hunden i perioder, så kan dere også kjenne litt på hvordan livet uten hund/den hunden er? Er hun redd hunden skal skade barnet? Det er lite sannsynlig, og jeg kan ikke tenke meg noe bedre for barn enn å vokse opp sammen med en hund. Ingen gode råd dessverre, bare masse sympati herfra.
    • Hei. For 2 måneder siden ble jeg far for første gang. Jeg har vert så lykkelig, men i dag ble jeg skikkelig satt ut. Min samboer / kone i 10 år sa at hun ikke ville ha hund lenger. Hunden vår er 4 år gammel og det var en avgjørelse vi tok sammen å få hund, men jeg var mer gira en henne da jeg har vokst opp med hund mens hun ikke har hatt noe særlig forhold til dyr. Hun sier at hun mer og mer det siste året har følt et ubehag ved å ha hund heller en glede og trives ikke med det lenger. Jeg tror også hun er ganske lei av å være ekstra påpasselig hele tiden da vi har en ganske kraftig liten plugg. Vi har en engelsk Staff som inntil for 2 år siden var snill mot alt og alle, selv aggressive hunder. Men etter to episoder med løse hunder hvor han ble angrepet er han blitt skeptisk til noen hunder, særlig hvis de viser litt tegn til agresjon, spesielt hann hunder. Skal sies at jeg har trent på deeskalering så jeg klarer stort sett å plukke opp og avvepne situasjoner som kunne ført til knurring og bjeffing selv når den andre hunden bjeffer i vei. Men nylig så var det en episode hvor kona ammet den 2 måneder gamle sønnen vår og hadde bundet hunden vår til et tre (kort bånd), men så kom en løs hund og det ble et basketak. Det var over ganske raskt, men hun ble ganske satt ut. Jeg er nå ganske fortvilet for uansett hvor mye jeg sier at jeg skal redusere lasten på henne å ha hund (stell, turer, rengjøring hjemme) så har hun sagt at hun bare ikke vil ha hund i hjemmet lenger.    Det gjør meg ganske fortvilet da jeg er villig til å snu livet mitt opp ned for å beholde hunden som jeg ser på som et familiemedlem, noe hun desverre ikke gjør lenger.    Kunne trengt noen gode råd...
    • Er det ellers ro rundt valpekassa?  Så lenge hun gjør det hun skal så tror jeg at jeg kanskje ville sørget for ro rundt kassa, minst mulig påvirkning fra dere som kan stresse eller påvirke på noe sett. Og se om det går seg til? Er det riktig temperatur der osv?  Jeg er ikke så godt på avel, bare "tenker høyt" 😊
    • Fra 2016-2018 ble om lag halvparten av alle registrerte corgis i Finland røntget, og kun ca 10% av cardigan og ca 20% av pembroke var fri, resten har HD. Jeg kjenner jeg er skeptisk til påstanden om at de ikke plages av sin diagnose og at dvergveksten gjør det vanskelig å lese bildene, all den tid man hører om hunder av rasen som har blitt avlivet pga. nettopp HD. Jeg ville nok sett til Sverige eller Finland om jeg var deg, og jeg ville nok ikke kjøpt dersom jeg ikke fant et kull med godt kartlagte linjer som har en relativt pen HD-statistikk.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...