Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange timer mellom tur?


Goldengull
 Share

Recommended Posts

16 mnd gammel gutt, som har lagt seg til vane å mase skikkelig om aktivitet etter to-tre timer etter vi har kommet inn fra tur. Han blir en skikkelig ramp (stjeler ting fra rundt i huset) eller bare virrer rundt. Jeg tror ikke han må på do, men lagt seg til en dårlig vane, som jeg dessverre til dels har fulgt opp ved å ta ham med ut fordi jeg blir gal av maset, så jeg har nok forsterket denne atferden. Han følger etter uansett hva jeg foretar meg og lager bøll når jeg ignorerer ham, utenom på kvelden når han vet dagens turer er ferdig. Hvor lang tid har dere mellom tur/tissetur? Jeg har tatt ham ut fordi jeg har tenkt at han nok må ut på do. Jeg føler hele livet har endt opp med å legge all aktivitet rundt når han må ut. Jeg vet han fint kan være hjemme alene lenger enn tre timer, da sover han bare, og sover stort sett fra 2130-0730 hver natt. Skal nevnes at han har skyhøyt stressnivå, jeg vurderer å teste kjemisk kastrering for å se om det kan hjelpe noe, for alle mulige situasjoner skaper et enormt stress hos ham. 

Endret av Goldengull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, simira skrev:

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha sett hunden; jeg tviler på at hundens stressnivå er unormalt, det er en ung hund og han trenger nok rett og slett mer aktivitet. Jeg våger påstanden om at en stor andel av hundene i landet får for lite aktivitet. Det er som med ost, ost er ikke ost og det samme gjelder turer.  
 

Tur der man spaserer/jogger i nabolaget med hunden i bånd, aller helst med stramt bånd der hunden nektes å stoppe unntatt ved tissing/avføring er ikke annet enn i høyden frisk luft.. Hundene får veldig lite ute av slike ‘turer’. Går man tur med hunden bør det være for hunden sin del og på hundens premisser ellers har man bare luftet egen samvittighet.

 

Påstår ikke at det er slik for dere , jeg har ikke truffet dere men ‘turer’ av ovennevnt karakter, er veldig utbredt.

Jeg har veldig lite sans for forslag om passivisering av hunder når det ikke er ‘for mye ‘ aktivitet det er snakk om men tvert om for lite. Hvilket jeg mistenker gjelder en temmelig høy andel av tilfellene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Goldengull said:

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Nei, lek og herjing vil nok ikke hjelpe. Det kommer også veldig mye an på "hvordan" man går tur, som det nevnes over. Joggeturer eller turer med kløv kan være fint for å gi ham litt mer fysisk aktivitet, men han trenger også turer i eget tempo for å snuse rundt og oppdage verden. Jeg synes heller ikke det var veldig mye for en aktiv unghund, jeg ville vurdert å øke den lengste turen midt på dagen, og kanskje legge inn noen økter med triksetrening eller lignende.

I tillegg kan du jobbe med å lære ham å legge seg på plassen sin inne, gjerne et teppe ved siden av der du pleier å sitte, gi ham noe å tygge på så han lærer å bli liggende og slappe av der, og kommandere ham dit når han maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg stusser litt på tilbakemeldingene her da flere som har aktive raser aktiviserer hundene likt som min eller mindre, men får høre at det er helt perfekt. Pusher jeg min hund over dette klikker han i form av biting (altså virkelig biter meg og henger i armen min), eller han legger seg ned og ruller seg. Pluss at han gjør utfall mot absolutt alle hunder og låser seg fullstendig ved å legge seg ned. Dette har verken jeg eller trenere klart å få bukt med. Jeg er nesten på grensen av hva jeg klarer med denne fyren, da alle turer er med hjertet i halsen fordi han fyker ut og bjeffer og henger i selen - av frykt/stress. Ikke spiser han heller, noe han ikke har gjort ordentlig på mange måneder, uansett hvordan jeg forsøker å gi maten. Det han får i seg er sltså godbiter på tur. 
Derfor tenker jeg han er overstimulert eller skyhøy i stress. Jeg forsøker skape mest mulig avstand, men i by er det vanskelig, særlig hos oss hvor det er ekstremt tett mellom hundene, og vi kommer oss ikke til skoger langt nok unna hvor det ikke er folk/hunder. Er han løs med andre hunder er det null problem. 
 

i tillegg til turer er det hvert fall en halvtime med søk og hodebry om dagen. 
 

jeg blir lei meg og oppgitt, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for denne fyren. Jeg gjør så godt jeg kan, men det har endt opp med at jeg er den eneste som kan gå på tur med ham, siden jeg er den eneste som føler meg «trygg» på å håndtere ham ved utfall, og i tillegg er sterk nok.  

Endret av Goldengull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt individuelt hvor mye aktivitet en hund trenger. Rase gir såklart en indikasjon, du får ekstremt få settere som nøyer seg med en halvtimes rusletur, men det kan variere mye også inad i raser. I tillegg har du en hund av en aktiv rase i den mest aktive alderen. Hvis han i tillegg sliter med frykt og usikkerhet så blir det ikke enklere.

Siden du har prøvd med hjelp fra trener kan det jo være greit å prøve kjemisk kastrering, ellers er det vanskelig å si og hjelpe så veldig mye mer uten å se deg og hunden i aksjon.

Det høres også ut som du kan investere i en munnkurv og enten en grime eller en sele med feste på brystet til hunden for å få mer kontroll. Det er mye enklere både for deg og hunden når det ikke er et alternativ at du mister kontrollen. Hvis du bor i Oslo-området kan du jo kontakte @LØJfor en privattime og noen gode råd, hun har erfaring med hunder med mye fakter, usikkerhet og stress.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle bare visst hvor mange som gir opp retrievere i 12-18 mnd alder. De kan være ekstremt aktive.

Men får hunden brukt seg til noe annet enn tur? (Ser du nevner søk inne og i hagen, men det høres tynt ut). En golden er en brukshund og selv om dette har blitt avlet ned i en del linjer/individer, så er det ikke borte og det kan plutselig slå til i full blomst i linjer man ikke forventet det. Spor, apportering/jaktøvelser/feltsøk (kanskje helst ved å legge ut det som skal hentes siden kasting kan øke stress), lydighetsøvelser, nesearbeid ... mulighetene er mange.

Og retrievere er ekstremt «munnete». Tygging er en fin måte for dem å få dekket noe av det behovet de har for å bruke munnen og det ser ut til å roe dem ned. Feks tyggerot, nylonbein osv ... og selvsagt div knask, men kjøp noe som ikke forsvinner på to minutter for da blir det ganske meningsløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til det første innlegget ditt så høres det ut som om han trenger mye mer grensesetting. Jeg ville blandet annet trent på at han skal ligge på plassen sin på kommando inne, og ikke reise seg og gå derfra før du sier det er greit. Det krever mye jobb og trening, men det er en ting du får mye igjen for senere. Da kan du be han gå å legge seg, når du vet han har fått nok tur. Noen hunder må lære seg at det ikke skjer noe hele tiden og at man skal slappe av inne. 

Hva slags metoder brukte treneren på plasseringene? Jeg ville kjørt et sted å gått tur hvor det er mulighet for å ha avstand til passerende hunder. Eller trene med noen er sted med god avstand. Er veldig vanskelig å trene på dette med lite avstand når det først har satt seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å aktivisere ham med lydighetsøvelser og partytriks når dere er hjemme? Det krever ikke all verden når du kommer i siget og blir vant til det. Jeg hadde en jeg måtte gi oppgaver hele tiden hjemme for å unngå at han fikk mentalt sammenbrudd av å ikke vite hva han skulle gjøre. Ikke verre enn å be ham sitte bamse, hoppe kanin forlengs og baklengs og i piruetter og ring (om han ikke har HD), high fives, rulle, spille død, krype forlengs og baklengs, apportere ting, slalom mellom bein, leke sjenert og sånt, og trene på langsitt og langdekk m/fører ut av syne parallelt med å gjøre husarbeid. Ligge på plassen sin, langsitt og langdekk er gull når du ikke selv må være i aktivitet. På sikt får du slappe av foran TV’en med en rolig hund i fanget eller på plassen sin selv om du aktiviserer ham innndørs nå i denne alderen. Garanterer at dere connecter bedre og får et mye bedre forhold om dere gjør dette hjemme.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...