Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange timer mellom tur?


Goldengull
 Share

Recommended Posts

16 mnd gammel gutt, som har lagt seg til vane å mase skikkelig om aktivitet etter to-tre timer etter vi har kommet inn fra tur. Han blir en skikkelig ramp (stjeler ting fra rundt i huset) eller bare virrer rundt. Jeg tror ikke han må på do, men lagt seg til en dårlig vane, som jeg dessverre til dels har fulgt opp ved å ta ham med ut fordi jeg blir gal av maset, så jeg har nok forsterket denne atferden. Han følger etter uansett hva jeg foretar meg og lager bøll når jeg ignorerer ham, utenom på kvelden når han vet dagens turer er ferdig. Hvor lang tid har dere mellom tur/tissetur? Jeg har tatt ham ut fordi jeg har tenkt at han nok må ut på do. Jeg føler hele livet har endt opp med å legge all aktivitet rundt når han må ut. Jeg vet han fint kan være hjemme alene lenger enn tre timer, da sover han bare, og sover stort sett fra 2130-0730 hver natt. Skal nevnes at han har skyhøyt stressnivå, jeg vurderer å teste kjemisk kastrering for å se om det kan hjelpe noe, for alle mulige situasjoner skaper et enormt stress hos ham. 

Endret av Goldengull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, simira skrev:

Du har en unghund i den mest aktive alderen. Hvor mye tur og aktivisering får han til daglig? Jeg ville prøvd å øke litt på begge deler rett og slett.

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å ha sett hunden; jeg tviler på at hundens stressnivå er unormalt, det er en ung hund og han trenger nok rett og slett mer aktivitet. Jeg våger påstanden om at en stor andel av hundene i landet får for lite aktivitet. Det er som med ost, ost er ikke ost og det samme gjelder turer.  
 

Tur der man spaserer/jogger i nabolaget med hunden i bånd, aller helst med stramt bånd der hunden nektes å stoppe unntatt ved tissing/avføring er ikke annet enn i høyden frisk luft.. Hundene får veldig lite ute av slike ‘turer’. Går man tur med hunden bør det være for hunden sin del og på hundens premisser ellers har man bare luftet egen samvittighet.

 

Påstår ikke at det er slik for dere , jeg har ikke truffet dere men ‘turer’ av ovennevnt karakter, er veldig utbredt.

Jeg har veldig lite sans for forslag om passivisering av hunder når det ikke er ‘for mye ‘ aktivitet det er snakk om men tvert om for lite. Hvilket jeg mistenker gjelder en temmelig høy andel av tilfellene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 hours ago, Goldengull said:

Vi har minst tre turer om dagen - morgentur på 30-40 min, hovedtur på rundt en time, og kveldstur på 30-50 min. Har fått forespeilet at han er overstimulert, og ble anbefalt å kutte noe ned på aktivitet. Annen aktivitet er søk ute i hagen eller inne. Lek og herjing nytter ikke pga stresset hans. 

Nei, lek og herjing vil nok ikke hjelpe. Det kommer også veldig mye an på "hvordan" man går tur, som det nevnes over. Joggeturer eller turer med kløv kan være fint for å gi ham litt mer fysisk aktivitet, men han trenger også turer i eget tempo for å snuse rundt og oppdage verden. Jeg synes heller ikke det var veldig mye for en aktiv unghund, jeg ville vurdert å øke den lengste turen midt på dagen, og kanskje legge inn noen økter med triksetrening eller lignende.

I tillegg kan du jobbe med å lære ham å legge seg på plassen sin inne, gjerne et teppe ved siden av der du pleier å sitte, gi ham noe å tygge på så han lærer å bli liggende og slappe av der, og kommandere ham dit når han maser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg stusser litt på tilbakemeldingene her da flere som har aktive raser aktiviserer hundene likt som min eller mindre, men får høre at det er helt perfekt. Pusher jeg min hund over dette klikker han i form av biting (altså virkelig biter meg og henger i armen min), eller han legger seg ned og ruller seg. Pluss at han gjør utfall mot absolutt alle hunder og låser seg fullstendig ved å legge seg ned. Dette har verken jeg eller trenere klart å få bukt med. Jeg er nesten på grensen av hva jeg klarer med denne fyren, da alle turer er med hjertet i halsen fordi han fyker ut og bjeffer og henger i selen - av frykt/stress. Ikke spiser han heller, noe han ikke har gjort ordentlig på mange måneder, uansett hvordan jeg forsøker å gi maten. Det han får i seg er sltså godbiter på tur. 
Derfor tenker jeg han er overstimulert eller skyhøy i stress. Jeg forsøker skape mest mulig avstand, men i by er det vanskelig, særlig hos oss hvor det er ekstremt tett mellom hundene, og vi kommer oss ikke til skoger langt nok unna hvor det ikke er folk/hunder. Er han løs med andre hunder er det null problem. 
 

i tillegg til turer er det hvert fall en halvtime med søk og hodebry om dagen. 
 

jeg blir lei meg og oppgitt, og jeg vet ikke hva godt jeg kan gjøre for denne fyren. Jeg gjør så godt jeg kan, men det har endt opp med at jeg er den eneste som kan gå på tur med ham, siden jeg er den eneste som føler meg «trygg» på å håndtere ham ved utfall, og i tillegg er sterk nok.  

Endret av Goldengull
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt individuelt hvor mye aktivitet en hund trenger. Rase gir såklart en indikasjon, du får ekstremt få settere som nøyer seg med en halvtimes rusletur, men det kan variere mye også inad i raser. I tillegg har du en hund av en aktiv rase i den mest aktive alderen. Hvis han i tillegg sliter med frykt og usikkerhet så blir det ikke enklere.

Siden du har prøvd med hjelp fra trener kan det jo være greit å prøve kjemisk kastrering, ellers er det vanskelig å si og hjelpe så veldig mye mer uten å se deg og hunden i aksjon.

Det høres også ut som du kan investere i en munnkurv og enten en grime eller en sele med feste på brystet til hunden for å få mer kontroll. Det er mye enklere både for deg og hunden når det ikke er et alternativ at du mister kontrollen. Hvis du bor i Oslo-området kan du jo kontakte @LØJfor en privattime og noen gode råd, hun har erfaring med hunder med mye fakter, usikkerhet og stress.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle bare visst hvor mange som gir opp retrievere i 12-18 mnd alder. De kan være ekstremt aktive.

Men får hunden brukt seg til noe annet enn tur? (Ser du nevner søk inne og i hagen, men det høres tynt ut). En golden er en brukshund og selv om dette har blitt avlet ned i en del linjer/individer, så er det ikke borte og det kan plutselig slå til i full blomst i linjer man ikke forventet det. Spor, apportering/jaktøvelser/feltsøk (kanskje helst ved å legge ut det som skal hentes siden kasting kan øke stress), lydighetsøvelser, nesearbeid ... mulighetene er mange.

Og retrievere er ekstremt «munnete». Tygging er en fin måte for dem å få dekket noe av det behovet de har for å bruke munnen og det ser ut til å roe dem ned. Feks tyggerot, nylonbein osv ... og selvsagt div knask, men kjøp noe som ikke forsvinner på to minutter for da blir det ganske meningsløst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til det første innlegget ditt så høres det ut som om han trenger mye mer grensesetting. Jeg ville blandet annet trent på at han skal ligge på plassen sin på kommando inne, og ikke reise seg og gå derfra før du sier det er greit. Det krever mye jobb og trening, men det er en ting du får mye igjen for senere. Da kan du be han gå å legge seg, når du vet han har fått nok tur. Noen hunder må lære seg at det ikke skjer noe hele tiden og at man skal slappe av inne. 

Hva slags metoder brukte treneren på plasseringene? Jeg ville kjørt et sted å gått tur hvor det er mulighet for å ha avstand til passerende hunder. Eller trene med noen er sted med god avstand. Er veldig vanskelig å trene på dette med lite avstand når det først har satt seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å aktivisere ham med lydighetsøvelser og partytriks når dere er hjemme? Det krever ikke all verden når du kommer i siget og blir vant til det. Jeg hadde en jeg måtte gi oppgaver hele tiden hjemme for å unngå at han fikk mentalt sammenbrudd av å ikke vite hva han skulle gjøre. Ikke verre enn å be ham sitte bamse, hoppe kanin forlengs og baklengs og i piruetter og ring (om han ikke har HD), high fives, rulle, spille død, krype forlengs og baklengs, apportere ting, slalom mellom bein, leke sjenert og sånt, og trene på langsitt og langdekk m/fører ut av syne parallelt med å gjøre husarbeid. Ligge på plassen sin, langsitt og langdekk er gull når du ikke selv må være i aktivitet. På sikt får du slappe av foran TV’en med en rolig hund i fanget eller på plassen sin selv om du aktiviserer ham innndørs nå i denne alderen. Garanterer at dere connecter bedre og får et mye bedre forhold om dere gjør dette hjemme.

Endret av Maskot
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...