Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trenger sårt noen råd hva vi skal gjøre med vår Staffordshire Bull Terrier gutt på 6 år. For 7 mnd siden fikk vi en baby, og han er helt besatt av å passe på babyen. Han er på «vakt» hele dagen for hver minste lyd og skal være «først» til babyen f.eks hvis baby våkner fra dupp i vogna, vil ha hjelp til å snu seg på gulvet (hyler) og lei av å ligge på magen (hyler) og skal helst ligge helt inntil baby med snuten og er besatt av å sleike (dette får han ikke lov til). Hvis jeg skal løfte opp baby uansett fra hvor kommer han stupende, lager baby lyd og han er i et annet rom kommer han i racerfart og river ned ting på sin vei fordi han stresser med å være først. Det er først når ungen tar natt at han legger seg ned for å sove. Vi (jeg som er hjemme dagen lang i permisjon), korrigerer, korrigerer er konsekvent, roser når han gjør noe bra. Så er vi tilbake på «start» hver dag. Gruer meg til å gå ut av soverommet for å starte dagen for da er han i gang igjen. 

Vi har inkludert han og invitert han med siden dag 1. Synes det er vanskelig hvor jeg skal sette grensene, og det føles ikke riktig å jage han helt bort fra ungen (at han aldri får være i nærheten føles ikke riktig). Jeg er så utslitt av han, at vi vurderer hvor lenge vi kan holde på med han. Det hører med til historien at han har vært en utfordrende hund fra dag 1. Veldig vanskelig på mange områder, men vi prøver så godt vi kan.. dvs. hopper, sleiker, er helt vill når det kommer til besøk (klarer ikke å roe seg ned) - dette har vi slitt med i alle år. Har også hatt personlig hundetrener for noen år siden, ble litt bedre - men langt i fra bra nok. Jeg har lite kontroll på han når det er besøk i hus (han er helt tett i ørene) og med en baby på armen så ender det dessverre med at han må være på eget rom for å ikke plage besøket. Noen av besøket synes det er greit og vil «korrigere han selv», mens når vi har besøk av andre med babyer og småbarn så tør jeg ikke ha han løs fordi han er vill, kan hoppe og er tung hund (ikke vandt med barn før vi fikk selv). Da ender det med eget rom eller bur hvis han driver å skraper på døren. Men han ligger stort sett å uler der inne helt til besøket går - forferdelig slitsomt synes jeg, men prøver å overse det. Synes det er flaut rett og slett, men må bare jobbe med meg selv. Må legge til at samboer har bedre kontroll på han enn meg, men både jeg og han jobber hardt og mye med han.

De som passer han fast er vandt med hund, og har aldri vært borti en slikt energinivå som på vår hund - men de har bedre kontroll på han en det vi har, og synes han er en flott og veldig snill hund - men en spesiell hund som «er noe for seg selv». Det er viktig for meg å legge til at vi har litt kontakt med de som har hans søsken, de hundene er HELT lik så det må være litt genetikk dessverre.

Han har som sagt alltid vært en utfordring, men når livet hjemme med han nå også er vanskelig med baby i hus så blir det rett og slett for mye. Vet ikke hva vi skal gjøre mer..

 

Skrevet

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

  • Like 4
Skrevet
På 3/19/2021 at 1:15 PM, simira skrev:

Hvor mye aktivitet får han? Får han noe annet enn tur sammen med barnevogn? Det er jo en veldig energisk rase du har, som trenger å få brukt seg både fysisk og mentalt. Jeg tenker det er en forutsetning for å kunne jobbe med hunden for å lære den bedre vaner.

Du snakker mye om korrigering her, hvordan korrigerer dere? Korreksjon i hundetrening fungerer, men det må brukes riktig, konsekvent, og være sterkt nok, for å fungere. Her vil jeg heller anbefale å bruke tilrettelegging og belønning. Hvis dere korrigerer mye/feil i forbindelse med babyen risikerer dere også at hunden får en negativ assosiasjon til barnet etterhvert. Jeg ville heller aldri latt besøkende og "alle mulige andre" korrigere hunden, det er dere som skal oppdra ham og dere han skal høre på. Jo flere som skal "trene" og korrigere en hund jo mer risikerer du at han blir forvirret og usikker. Med en 6 år gammel hund med innarbeidede (u)vaner og 7 mnd "trening" i å passe på baby kommer det til å bli krevende å endre vaner uansett.

Først og fremst, sørge for at han for rikelig med fysisk og mental aktivisering, borte fra babyen. Løpe/sykkelturer, søk, lydighetstrening, eller hva dere nå liker å gjøre.

Jobb med at han skal ligge rolig på "plassen sin" inne, lær ham å gå dit på kommando og bli liggende. Dette vil ta tid! Gi ham gjerne noe å tygge på for å bli liggende og slappe av litt på plassen. Når dette sitter godt nok kan du bruke det som en kommando både når dere har besøk og når han styrer med babyen.

Når dere har besøk ville jeg hatt ham i bånd hos deg, så kan du få ham til å legge seg ved føttene dine eller ved siden av der du sitter. Dette må såklart belønnes jevnlig, mye i starten, men forhåpentligvis lærer han seg å bli liggende etterhvert.

For meg høres det generelt ut som en helt normal staff, som trenger rikelig med aktivitet og minst like mye rotrening for å kunne slappe av i ulike situasjoner.

Takk for fint og utdypende svar! Vil bare si at jeg har lest gjennom det flere ganger og startet å jobbe med tipsene dine allerede fredag. Jeg kommer med et bedre svar litt senere. ?

Tusen takk!

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet (endret)

Jeg er veldig sen å svare her, vi har hatt litt avlastning så hunden har vært hos sine faste passere i noen uker. Nå har han vært hjemme noen uker og han har vært litt bedre enn før han dro, vi trener på plass og han er ikke like «gal» etter å komme først til baby. Han vil fortsatt være først når baby lager lyd eller vi går bort til barnet, prøver å trene på plass og hvis han holder litt avstand og er roligere lar jeg det gå. 
 

Jeg er veldig redd for at vi trener feil slik at han får negativ assosiasjon til barnet. Det blir mye korrigering synes jeg, det er litt slitsomt for oss, men tenker spesielt på han at det ikke blir for mye eller feil korrigering. Barnet rører seg mye nå og er «over alt» så hunden er blitt litt mer vant men går bort ofte for å sleike eller ligge helt inntil (får ikke lov til det eller å sleike). Han har nylig startet med at han står over barnet som ligger på gulvet og «setter seg» på barnet!! Han setter seg ikke ned, men ser ut som han prøver sitte? Har prøvd å Google hva dette betyr, og håper ikke det er noe negativt - klarte ikke å finne ut om det betyr noe. Det er selvsagt totalt forbud, han får ikke lov å holde på slik - har gjort det 3 ganger i det siste. 
 

Det har som sagt gått mye bedre enn da jeg skrev innlegget og han er mer lydig når det gjelder på plass!

 

Endret av Blomster
Skrevet

For å legge til så har han brukt å sitte på fanget, og helst oppå meg og samboer - mulig «typisk staff»? Så det er ikke sikkert det betyr noe, men han får selvsagt ikke lov til det når det kommer til barnet!

Skrevet

Du skriver at det blir mye korrigering, hva består denne korrigeringen i? Hvis det du mener er at dere jobber med å lære ham å legge seg så ja, det er mye jobb å lære inn nye vaner på en voksen hund.

Kan dere skille av slik at hund og baby begge kan bevege seg og se hverandre, men at hunden ikke kommer bort til? Ved hjelp av babygrinder osv?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...