Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet


Xira
 Share

Recommended Posts

Jeg har ein tispe , Golden Retriver, 18 måneder.  Den er intelligent og veldig snill hund. Men vi har dessverre noen utfordringer. Hunden er sånn vi ser det nervøs. Den reagerer på eks når jeg kommer inn i huset med en stor kartong eller sist når jeg kom med en mini støvsuger. Jeg ser på henne at hun er forsiktig og trekker seg tilbake en liten stund. Etterpå går det bra. Når vi eks skal inn i et hus som hunden ikke har vært i før setter hun seg på bakbena. Kjempeproblem. Utover det så har vi også følgende utfordringer:

1. Hopper alltid på personer som kommer på besøk. Det virker som hun er glad for å treffe nye personer men det er et problem når det er unger som kommer på besøk  Hunden er stor og kan skade en unge. Etter en stund går det fint. 

2. Hunden har en ustoppelig appetitt. Spiser alt mulig, fra sokker, truser, sko, bamser, rosetrær, i tillegg graver den opp plenen. 

3. Vi har et uteområde ved huset til hunden.  Der kan den lufte seg når den er aleine i huset. Men den bjeffer på alt mulig, selv når det er mørkt og ingen ting skjer.

4. Det er også litt strabasiøst å gå tur med hunden. Spesielt når en treffer andre hunder og personer. Vil hilse på Dem men det blir litt mye av det gode som oftest. 

Er det noen som har noen gode forslag til hva vi skal gjøre for å vende hunden av med disse unoter. Det er ikke første gangen vi har hund. Den forrige var en Cavalier King Charles Spaniel. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen inn her! Har dere vært på valpekurs med hunden? Veldig mye av dette høres ut som unoter som ikke har blitt tatt tak i fra valpetiden og fått utvikle seg til uvaner.

Dette er ganske mange problemer som i hovedsak henger sammen med oppdragelse, og krever konsekvent håndtering framover hvis det skal hjelpe. Jeg vil anbefale et hverdagslydighetskurs, eventuelt å få hjem en instruktør til dere som ser både dere og hunden og hjelper til med et treningsopplegg. Hvis dere bor i Oslo-området kan du gjerne sende meg en PM for anbefalinger.

Veldig mye kan løses med god kontakt og innlæring av alternativ adferd hos hunden. Det vil si at hunden lærer å gjøre noe annet (det dere VIL den skal gjøre) enn det den gjør (f.eks. hoppe på folk). Det enkleste er å starte med å si navnet til hunden, eller en kontaktkommando, og gi den en godbit. Gjenta dette med 5 godbiter et par ganger om dagen i noen dager. Du vil veldig fort få til at hunden tar kontakt med deg for å få godbit ved navnet sitt.

Når dere venter besøk kan en i familien ha hunden i bånd, og ikke la den få hilse før hun har roet seg ned. Ha en fast plass, gjerne et teppe eller en seng, der hun kan ligge og gjerne få noe å tygge på. Hvis hun roer seg greit kan hun etterhvert få hilse, men husk at hver gang hun får hilse så øker forventningen og det blir vanskeligere å ikke hoppe på folk.

Angående spising av alt og graving så er dette en typisk valpe-uvane som har utviklet seg, men det kan hjelpe å gi hunden mer aktivitet. Særlig oppgaver den må bruke hodet litt på, som søk, trening av triks, lydighetsøvelser osv. Retrievere er aktive brukshunder som trenger å få brukt seg, og jeg mener at en slik hund bør ha minimum en god times tur om dagen, pluss litt hjernetrim. Og et par gode lange turer i løpet av uka der hunden får tatt seg ut fysisk enten ved løping, sykling, svømming, trekk, kløv e.l.

Ved bjeffing ute ville jeg bare tatt inn hunden så fort den bjeffer. Da bør hun ikke få lov til å være ute.

Kontakttrening og båndtrening vil hjelpe mye på å gå tur. Siden hun har mye energi så kan det hjelpe å bruke magebelte og strikkbånd, og la henne få trekke i sele for å bruke kroppen sin. Men da trenger dere også god kontaktkommando for å få kontakt med henne i passering av folk og hunder.

Hvis du søker på forumet og leser under kategorien Trening og adferd vil du finne mange råd om særlig båndtrening og passeringstrening.

Men dette er som sagt ganske mye arbeid å ta tak i, så jeg tror dere har vel verdt igjen for å få en god instruktør hjem til dere eller et kurs for å få direkte oppfølging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes Simira ga deg ett veldig bra svar, så jeg går ikke så mye mer inn på de detaljene. Det eneste jeg lurer på er, hvor mye stimuli får hunden deres iløpet av en dag?

Tenker da på turer, aktivitet, lek, trening osv?

Dette er jo selvsagt unoter som hunden har lagt til seg og som må jobbes med og læres bort, men mye av det kan også forsterkes om hunden ikke får ut nok energi i løpet av en dag. En Golden er en aktiv hunderase, spesielt de første årene og krever å få utløp for energien sin - om ikke kan den raskt bli krevende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...