Gå til innhold
Hundesonen.no

Lydighet


Xira
 Share

Recommended Posts

Jeg har ein tispe , Golden Retriver, 18 måneder.  Den er intelligent og veldig snill hund. Men vi har dessverre noen utfordringer. Hunden er sånn vi ser det nervøs. Den reagerer på eks når jeg kommer inn i huset med en stor kartong eller sist når jeg kom med en mini støvsuger. Jeg ser på henne at hun er forsiktig og trekker seg tilbake en liten stund. Etterpå går det bra. Når vi eks skal inn i et hus som hunden ikke har vært i før setter hun seg på bakbena. Kjempeproblem. Utover det så har vi også følgende utfordringer:

1. Hopper alltid på personer som kommer på besøk. Det virker som hun er glad for å treffe nye personer men det er et problem når det er unger som kommer på besøk  Hunden er stor og kan skade en unge. Etter en stund går det fint. 

2. Hunden har en ustoppelig appetitt. Spiser alt mulig, fra sokker, truser, sko, bamser, rosetrær, i tillegg graver den opp plenen. 

3. Vi har et uteområde ved huset til hunden.  Der kan den lufte seg når den er aleine i huset. Men den bjeffer på alt mulig, selv når det er mørkt og ingen ting skjer.

4. Det er også litt strabasiøst å gå tur med hunden. Spesielt når en treffer andre hunder og personer. Vil hilse på Dem men det blir litt mye av det gode som oftest. 

Er det noen som har noen gode forslag til hva vi skal gjøre for å vende hunden av med disse unoter. Det er ikke første gangen vi har hund. Den forrige var en Cavalier King Charles Spaniel. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen inn her! Har dere vært på valpekurs med hunden? Veldig mye av dette høres ut som unoter som ikke har blitt tatt tak i fra valpetiden og fått utvikle seg til uvaner.

Dette er ganske mange problemer som i hovedsak henger sammen med oppdragelse, og krever konsekvent håndtering framover hvis det skal hjelpe. Jeg vil anbefale et hverdagslydighetskurs, eventuelt å få hjem en instruktør til dere som ser både dere og hunden og hjelper til med et treningsopplegg. Hvis dere bor i Oslo-området kan du gjerne sende meg en PM for anbefalinger.

Veldig mye kan løses med god kontakt og innlæring av alternativ adferd hos hunden. Det vil si at hunden lærer å gjøre noe annet (det dere VIL den skal gjøre) enn det den gjør (f.eks. hoppe på folk). Det enkleste er å starte med å si navnet til hunden, eller en kontaktkommando, og gi den en godbit. Gjenta dette med 5 godbiter et par ganger om dagen i noen dager. Du vil veldig fort få til at hunden tar kontakt med deg for å få godbit ved navnet sitt.

Når dere venter besøk kan en i familien ha hunden i bånd, og ikke la den få hilse før hun har roet seg ned. Ha en fast plass, gjerne et teppe eller en seng, der hun kan ligge og gjerne få noe å tygge på. Hvis hun roer seg greit kan hun etterhvert få hilse, men husk at hver gang hun får hilse så øker forventningen og det blir vanskeligere å ikke hoppe på folk.

Angående spising av alt og graving så er dette en typisk valpe-uvane som har utviklet seg, men det kan hjelpe å gi hunden mer aktivitet. Særlig oppgaver den må bruke hodet litt på, som søk, trening av triks, lydighetsøvelser osv. Retrievere er aktive brukshunder som trenger å få brukt seg, og jeg mener at en slik hund bør ha minimum en god times tur om dagen, pluss litt hjernetrim. Og et par gode lange turer i løpet av uka der hunden får tatt seg ut fysisk enten ved løping, sykling, svømming, trekk, kløv e.l.

Ved bjeffing ute ville jeg bare tatt inn hunden så fort den bjeffer. Da bør hun ikke få lov til å være ute.

Kontakttrening og båndtrening vil hjelpe mye på å gå tur. Siden hun har mye energi så kan det hjelpe å bruke magebelte og strikkbånd, og la henne få trekke i sele for å bruke kroppen sin. Men da trenger dere også god kontaktkommando for å få kontakt med henne i passering av folk og hunder.

Hvis du søker på forumet og leser under kategorien Trening og adferd vil du finne mange råd om særlig båndtrening og passeringstrening.

Men dette er som sagt ganske mye arbeid å ta tak i, så jeg tror dere har vel verdt igjen for å få en god instruktør hjem til dere eller et kurs for å få direkte oppfølging.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes Simira ga deg ett veldig bra svar, så jeg går ikke så mye mer inn på de detaljene. Det eneste jeg lurer på er, hvor mye stimuli får hunden deres iløpet av en dag?

Tenker da på turer, aktivitet, lek, trening osv?

Dette er jo selvsagt unoter som hunden har lagt til seg og som må jobbes med og læres bort, men mye av det kan også forsterkes om hunden ikke får ut nok energi i løpet av en dag. En Golden er en aktiv hunderase, spesielt de første årene og krever å få utløp for energien sin - om ikke kan den raskt bli krevende.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...