Gå til innhold
Hundesonen.no

Blogginnlegg om jaktcocker og rasevarianter


Rufs
 Share

Recommended Posts

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

Jeg bryr meg ikke om labbe eller golden av jaktvarianter blir kjøpt og ikke brukes til jakt. De er "nesten" ikke jakthunder. De jobber etter skuddet og man kan bruke alle raser til retrieverjakt, sånn egentlig. 

Det å derimot kjøpe en jakt spaniel er litt annerledes. Tror også mange ikke vet hva jaktdelen i spanielen innebærer og hvordan de skal ha kontroll på den. For det er hakket mer som er forskjell på show og jakt varianten, enn formen på hunden og farten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Rufs skrev:

Er det noen flere som har lest denne bloggen om avl på jaktcocker og bruk av disse?

https://workingbliss.no/2021/02/10/alvorlig-talt/?fbclid=IwAR1mW29atXiENGeRBaZUZu7OcRvY4RePiMZ-wNbD7Gsy14Ln7XlmZHknYyk

Ganske interessant (jeg vet ikke helt om det er lov å legge ut link til andres blogginnlegg...)

Men dette gjelder jo mange flere hunderaser. Jeg tror jeg kun kjenner en jeger, som har kjøpt seg hund for å bruke til jakt, og det er en fuglehund. Jeg kjenner veldig mange som har kjøpt seg jaktgolden og jaktlabrador som ikke er jegere. Og derfor ikke har kjøpt hunden for å jakte med. Noen trener riktignok litt jakttrening med retrieverklubben, men noen reell jakt blir det ikke til. De fleste bruker jakthunden sin til hundesporter som er noe helt annet enn det de blir avlet for. Er det "feil"?

Jeg vet kun om en jaktgolden-oppdretter som faktisk trener, jakter og konkurrerer med sine hunder. Skulle jeg kjøpt meg en retriever for faktisk å bruke til jakt så hadde jeg sikkert tatt kontakt med denne oppdretteren. Men de fleste andre jaktgolden/-labrador -oppdrettere jeg vet om har lite jakt å vise til. Merkelig i grunn...

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MarieR said:

For hunden er det ganske likegyldig om den trenes i jakt eller deltar i praktisk jakt - det som er viktigst er at den får jobbe med noe, og da selvsagt gjerne jakt/apportering i en eller annen form. Jeg vet av drøssevis med folk med jaktlab/goldens som trener og konkurrerer aktivt i retrieverjakt. At mange også ikke gjør det og bruker hundene til redning, lp, bruks etc betyr ikke at hundene har det værre enn de som sitter 7 timer på jakt, får kanskje hente 1 apport og så var den jaktdagen over. Det med praktisk jakt handler også litt om mulighet og kultur. Vi har ikke de samme tradisjonene for jakt på and/sjøfugl her til lands som i england f.eks, ei heller like god tilgang på jaktmarker etc. 

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

For hunden som individ, ja. For avlen er det viktig at hundene får testet og synliggjort de egenskapene de er avlet for å ha. Man kan jakte både and, gås og fjellfugl i Norge. I reell jakt får hundene også heldigvis gjøre mer enn å sitte i bilen og vente på sin ene apport eller de to, som jeg har inntrykk av de får i konkurranser.

Det er nok også grunnen til at min bekjente som faktisk jakter fugl hentet hund i Sverige... angivelig er det muligens én oppdretter i Norge som er seriøs på jaktegenskapene.

Jeg skiller ut disse innleggene til egen tråd, det er en separat og interessant diskusjon (moderator).

Eksempelet med 1 apport på 7 timer er basert på reell jakt. Retrieveren skal kunne, og må ofte, sitte passiv i timesvis før det går ett skudd. En jaktprøve gir langt flere apporteringer sånn sett. 

Ellers enig med deg i at det for avl er viktig å kunne vise til jaktegenskaper - om man avler hunder til jakt, enten prøver eller praktisk. Men hun som skrev blogginnlegget har rett i at det på jaktvarianter både på spaniel og retriever også finnes en del oppdrettere som avler bruks/sportshunder til andre formål enn jakt. Personlig syns jeg det er greit jeg, så lenge man som valpekjøper vet hva man vil ha og dermed hva man må se etter når man velger oppdretter og kombinasjon. Det ene trenger ikke å gå på bekostning av det andre ifht kvalitet på hundene. 

Om man skal sette det på spissen kunne ingen drevet med LP, bruks, redning, rally, agility etc om det kun skal drives avl på naturlige egenskaper/rasene brukes til sine opprinnelige oppgaver. Da ville vi stått igjen med jakthunder, gjeterhunder, trekkhunder etc

Endret av MarieR
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av det jeg tenker hun vil fram til der er jo at man nettopp har avlet videre en haug med raser som har blitt generelle familie- og sportshunder, og derfor har behovet for jakt/bruksvariantene kommet fram. Og så skjer akkurat det samme med dem, at avlen blir styrt over til de som vil ha de uten det faktiske bruksområdet, og så er man like langt igjen.

Jeg kan ingenting om retrieverjakt, men det er ikke mye stillesitting på cockerene ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I blogginnlegget står det "vi har altså nå en show-variant, en jakt-variant og så ser det ut som vi har en slags familie/sports-variant".

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

Som er lettrente, glad i å gå turer, godt gemytt og god helse. Show-varianten har for mye pels-stell, jakt-varianter er for mye ADHD, så det kanskje ikke rart det er et marked for ett tredje alternativ (selv om en tredje versjon ikke gagner rasen noe særlig) 

Noen mener at utstillinger generelt ødelegger raser da det fokuseres for mye på utseende. Særtrekk blir gitt for mye fokus og blir for mye belønnet slik at man får hunder uten snute eller raser med pels som er til mer bry enn glede. Og hvis man bare avler på egenskaper får man raser som kan ha store forskjeller i utseende (som f.eks BC). Kanskje ikke helt lurt det heller. For det er ikke til å komme fra at den finnes BC'er som er så stygge at man kan lure på om kroppen er funksjonell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 hours ago, MarieR said:

cockerne jobber også før skuddet og har ikke samme grad av passivitet i jakt nei ;)

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Men da tenker jeg jo at om jobben til en retriever er å kunne sitte å være klar i "timesvis" for apporten sin så er det helt klart at avlen mot sportshund ødelegger jaktegenskapene dens...

Jeg ser fremdeles egentlig ikke problemet så lenge det uansett finnes oppdrettere som har jakt og jaktegenskaper som hovedfokus i sin avl, og det vil det alltid gjøre. Ikke vil det ha spesielt mye å si for genpoolen heller, da mange som avler jaktrettet ofte ser til utlandet for å finne hannhunder, og der er det i alle fall ikke mangel på linjer med jaktpremierte hunder i omtrent alle ledd. Men nå kjenner ikke jeg til situasjonen for spaniels. 

Det jeg er helt enig med hun som skrev bloggen om er at avlsregler og relevant helsetesting er kjempeviktig, og i aller høyeste grad må tas på alvor enten man avler mot sport eller jakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Har tenkt en del på dette selv, for det er en del jaktgoldenavl som har lite innslag av kvalitetssikring for jakt. Kullet jeg kjøpte fra feks var fra en oppdretter med mest fokus på LP, selv om hun nok hadde som mål å lage allsidige valper også for jakt og selv om linjene er fra tradisjonsrike svenske jakthunder. Det ser imidlertid ut til å bli mer og mer fokus på jaktrettet avl. Heldigvis?

Tja, si det ... for det er ingen tvil om at den formen for jaktprøver som foregår i Norge gir stort rom for at også hypre «LP-hunder» kan gjøre det godt. Jeg har sett hunder som er under full kontroll i jaktfoten, men rister som om de skulle ha en eller annen nevrologisk lidelse. Det funker jo det når det er snakk om 20-30-40 minutter prøve, men lite hensiktsmessig på skikkelig jakt kan man tro. Felles for dem alle er imidlertid at de har de andre grunnleggende egenskapene som skal til for å lykkes i alle fall opp til elitenivå (verre å gjøre det godt når man først kommer dit, og da er det også ofte vanskelig å si hva som er gener og hva som er feiltrening hvis man ikke lykkes) - så det ser ut som at det er mye sammenfallende egenskaper for LP, redning og retrieverjakt feks.

Ellers vet jeg ikke hvor representativ denne «sitte i ro i mange timer»-myten egentlig er for skikkelig jakt med retriever - tradisjonelt sett bedriver vel engelskmennene jakt i relativt stor vilttetthet og til og med med utsatt fugl. Og jeg vet heller ikke om det i praksis er noe stort problem om man tar en tilsynelatende for hyper hund (under prøver) og setter i en slik setting. Min er ganske høy når hun får forventninger, men jeg tror hun fint ville lært seg at her skjer det ikke noe på lang tid og hun ville innfunnet seg med situasjonen og ikke skrudd seg på før det blir action. 

Når det er sagt så er der åpenbart at målrettet avl for jakt på sikt vil gi de beste jakthundene på sikt og kanskje er det avlet for få generasjoner uten jakt i fokus for å se hvor «galt» det evt kan gå.

Nettopp derfor er mange hunder som ikke når opp på prøver i ak/ek allikevel ypperlige hunder på praktisk jakt. De tåler ikke presset på en prøve for eksempel og knaller eller piper, men siden den reelle jaktsituasjonen er annerledes når man jakter i Norge så passer praktisk jakt dem bedre. :)

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rufs skrev:

 

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg ønsket meg engentlig en korthåret  (springer)spaniel på størrelse med en DSG :) Men en jaktcocker tror jeg hadde blitt i meste laget.

Vi endte opp med en engelsk springer spaniel, som snart er 6mnd (lurer på hvor stor han blir, han vokser som et uvær!)

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Rufs said:

Jeg tror mange skulle ønske at det fantes flere bruks-/sports-raser på rundt ca 10 - 15 kg. :innocent:  (det gjør i hvert fall jeg)

 

Jeg tenker det er noen muligheter, og så er det noen muligheter hvis bare rasene får orden på helsa. Cocker spaniel synes jeg har bedret seg, dessuten har man jo fielden som det har vært reklamert litt for her. Du har sheltie, kooiker, springer spaniel, korthårscollie, toller, puddel, flere vannhundraser osv. Til litt ulik bruk og med ulik kapasitet og svakheter, men de er der. En del terriere tenker jeg også kan være mulig litt avhengig av hva man ønsker i hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...