Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon/yorkshire terrier/schipperke


Anko
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er en familie med 2 barn (6+3 år) som har lyst på ny hund. Vi har hatt belgisk fårehund før, så vi er hundevante.
Kriteriene denne gangen er

- (Helst) Liten nok til å bli med inn i flycabinen (dvs. max 6-7 kg/20-25 cm) (Har familie som bor langt unna, og vil ikke sende hund i lasterommet + barna kan gå tur uten å bli slept avgårde) 

- Livlig og glad, må «tåle» å være med rundt/treffe folk. (Barn på besøk osv)

- Lett å trene! Jeg vil gjerne drive litt med hundesport (triks/Lydighet/agility/spor etc). Utstilling er også aktuelt. 

- Klare å henge med på lengre turer. (Dagsturer/fjell) 
 

Far i huset ønsker seg yorkien, røytefri osv. Men jeg som gjerne vil trene hunden tror kanskje en av de andre alternativene er bedre egnet til hundesport? 
Normalt ville vi tatt en tur på utstilling, kikket og hilst litt, men det er jo vanskelig nå. ?

Hvem av rasene nevnt i tittelen tror dere passer best til oss? 
Det jeg frykter med Yorkien er pelsstellet hvis den skal stilles ut. Redd det blir for mye styr?
Hvordan er det med Papillon og røyting? 
Schipperken blir kanskje for stor ift. flykravet? Og så står det at de er skeptiske til fremmede/varsler mye, og da vet jeg ikke om de passer her med barn og besøk? (etter corona..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de tre alternativene er varslere, som vil lage lyd når det kommer folk. Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene, og at dere har tenkt over dette med små barn og hund. En større hund vil nok ha mye lettere for å forhånde seg til barna og tåle mer fysisk, mens små hunder lettere blir tråkket på og herjet med.

Ingen raser skal være skeptiske til fremmede. Noen raser kan være reserverte, som betyr noe helt annet. Hvis du opplever at en oppdretter omtaler skeptisk til fremmede som en normal egenskap så ville jeg vært forsiktig med å kjøpe derfra. Forskjellen ligger i at skepsis er en usikkerhet hos hunden, mens reservasjon er bare at de ikke er supersosiale og opptatt av fremmede.

Du har nok rett i at yorkien er den som kan være mest krevende å trene i hundesport. Har dere vurdert dvergpuddel, eller bichon-rasene?

Personlig har jeg veldig sans for papillon, de er sosiale og trenbare, men de røyter jo. Schipperken er også supre til agility og hundesport generelt, men MYE lyd og pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ? Har sett på puddel, og det  er absolutt et alternativ. 
Varsling når noen kommer er ok, og hører vel med. Og den må ikke eeeelske alle fremmede, men være vennlig. Belgeren vi hadde var i overkant reservert, og det ønsker jeg meg ikke en gang til ? Hun var litt enmannshund. Så vi er godt vant med å ivareta barnas vs. hundens behov for å si det sånn. Nå vil vi ha en hund som er hele familien sin, som alle kan ha glede av. 

Endret av Anko
Rar font
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

 Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene,

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Grønn skrev:

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Ja, ikke for å kuppe tråden, men hvor står det at barn under 16 år kan ikke kan gå tur med hunden alene? Kan neppe tenke meg at dette er lovpålagt...

Og til selve TS; jeg syns du har flere gode forslag til raser. Men det er jo også store forskjeller på individer innen samme rase. Du har ikke mulighet til å treffe noen? Alltid hyggelig å treffe hunder av rasen du vurderer.

Jeg ser på papillon som den mest «brukshund» av disse rasene du nevner. Har møtt flere i agility-miljøet, og på rally-stevner. Naboen har en som de klipper ned, Den er så søt ?? (nesten så jeg vurderer en selv)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker på Dyrevelferdsloven §6 om at barn under 16 ikke skal ha eneansvar for dyr. Det er ikke mange år sidene en liten hund ble drept av en annen i nabolaget her da husets tiåring gikk tur med den. Det for barnet å ha ansvar for hunden i dette tilfellet, uansett om det var den angripende eller drepte hunden, må ha vært en utrolig tung opplevelse.

Det er selvfølgelig ikke slik at man skal forvente at en hund kan bli drept eller angripe og drepe en annen hund på tur, men det illustrerer at barn skal slippe å vurdere og forholde seg til ulike situasjoner som kan oppstå med ansvaret for et levende dyr. Det er selvfølgelig forskjell på en 8-åring og en moden 14-åring også, men dette er ihvertfall i følge loven.

De kan selvfølgelig holde båndet og gå tur med hunden sammen med voksne.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også blitt kjent med noen agilitypapilloner som er såpass kule at jeg nesten vurderer rasen selv ?De få individene jeg har vært borti av rasen er supre hunder, men utover det kan jeg ikke si noe mer om rasen. 

Yorkier har jeg bare møtt i Slovakia, de er stort sett fryktelig uoppdragne, men det er vel eierne sin feil. Virker som de fleste tenker at de er så små, så de trenger ikke oppdras.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske sikker på at «ansvaret for alene» innebærer til en hver tid, altså skal heller ikke barn egentlig gå turer alene med hunder som er under 16 år. Dette er hvertfall noe vi har fått beskjed om av ledelse også innenfor jobb med hund (under 16 er ikke tillatt å være alene med hund, gå tur etc). 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...