Gå til innhold
Hundesonen.no

Papillon/yorkshire terrier/schipperke


Anko
 Share

Recommended Posts

Hei!

Vi er en familie med 2 barn (6+3 år) som har lyst på ny hund. Vi har hatt belgisk fårehund før, så vi er hundevante.
Kriteriene denne gangen er

- (Helst) Liten nok til å bli med inn i flycabinen (dvs. max 6-7 kg/20-25 cm) (Har familie som bor langt unna, og vil ikke sende hund i lasterommet + barna kan gå tur uten å bli slept avgårde) 

- Livlig og glad, må «tåle» å være med rundt/treffe folk. (Barn på besøk osv)

- Lett å trene! Jeg vil gjerne drive litt med hundesport (triks/Lydighet/agility/spor etc). Utstilling er også aktuelt. 

- Klare å henge med på lengre turer. (Dagsturer/fjell) 
 

Far i huset ønsker seg yorkien, røytefri osv. Men jeg som gjerne vil trene hunden tror kanskje en av de andre alternativene er bedre egnet til hundesport? 
Normalt ville vi tatt en tur på utstilling, kikket og hilst litt, men det er jo vanskelig nå. ?

Hvem av rasene nevnt i tittelen tror dere passer best til oss? 
Det jeg frykter med Yorkien er pelsstellet hvis den skal stilles ut. Redd det blir for mye styr?
Hvordan er det med Papillon og røyting? 
Schipperken blir kanskje for stor ift. flykravet? Og så står det at de er skeptiske til fremmede/varsler mye, og da vet jeg ikke om de passer her med barn og besøk? (etter corona..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle de tre alternativene er varslere, som vil lage lyd når det kommer folk. Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene, og at dere har tenkt over dette med små barn og hund. En større hund vil nok ha mye lettere for å forhånde seg til barna og tåle mer fysisk, mens små hunder lettere blir tråkket på og herjet med.

Ingen raser skal være skeptiske til fremmede. Noen raser kan være reserverte, som betyr noe helt annet. Hvis du opplever at en oppdretter omtaler skeptisk til fremmede som en normal egenskap så ville jeg vært forsiktig med å kjøpe derfra. Forskjellen ligger i at skepsis er en usikkerhet hos hunden, mens reservasjon er bare at de ikke er supersosiale og opptatt av fremmede.

Du har nok rett i at yorkien er den som kan være mest krevende å trene i hundesport. Har dere vurdert dvergpuddel, eller bichon-rasene?

Personlig har jeg veldig sans for papillon, de er sosiale og trenbare, men de røyter jo. Schipperken er også supre til agility og hundesport generelt, men MYE lyd og pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar ? Har sett på puddel, og det  er absolutt et alternativ. 
Varsling når noen kommer er ok, og hører vel med. Og den må ikke eeeelske alle fremmede, men være vennlig. Belgeren vi hadde var i overkant reservert, og det ønsker jeg meg ikke en gang til ? Hun var litt enmannshund. Så vi er godt vant med å ivareta barnas vs. hundens behov for å si det sånn. Nå vil vi ha en hund som er hele familien sin, som alle kan ha glede av. 

Endret av Anko
Rar font
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

 Jeg regner med at dere også er klar over at barn under 16 ikke har lov til å gå tur med hund alene,

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Endret av Grønn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Grønn skrev:

Jeg var ikke klar over det. Hvor står det? Jeg fant dette i hundeloven paragraf 4: "Den som holder en hund i bånd, skal være i stand til å ha kontroll med hunden, hvis de ikke blir ledsaget av noen som har slik kontroll"

Et kjapt google søk til fant jeg dette hos mattilsynet: Barn under 16 år har ikke lov til å ha ansvar for dyr alene. Dette gjelder også for dyrepass i ferier. Selv om barn får «egne» kjæledyr, er det uansett de voksne som har ansvaret for dyrets velferd. 

Ja, ikke for å kuppe tråden, men hvor står det at barn under 16 år kan ikke kan gå tur med hunden alene? Kan neppe tenke meg at dette er lovpålagt...

Og til selve TS; jeg syns du har flere gode forslag til raser. Men det er jo også store forskjeller på individer innen samme rase. Du har ikke mulighet til å treffe noen? Alltid hyggelig å treffe hunder av rasen du vurderer.

Jeg ser på papillon som den mest «brukshund» av disse rasene du nevner. Har møtt flere i agility-miljøet, og på rally-stevner. Naboen har en som de klipper ned, Den er så søt ?? (nesten så jeg vurderer en selv)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenker på Dyrevelferdsloven §6 om at barn under 16 ikke skal ha eneansvar for dyr. Det er ikke mange år sidene en liten hund ble drept av en annen i nabolaget her da husets tiåring gikk tur med den. Det for barnet å ha ansvar for hunden i dette tilfellet, uansett om det var den angripende eller drepte hunden, må ha vært en utrolig tung opplevelse.

Det er selvfølgelig ikke slik at man skal forvente at en hund kan bli drept eller angripe og drepe en annen hund på tur, men det illustrerer at barn skal slippe å vurdere og forholde seg til ulike situasjoner som kan oppstå med ansvaret for et levende dyr. Det er selvfølgelig forskjell på en 8-åring og en moden 14-åring også, men dette er ihvertfall i følge loven.

De kan selvfølgelig holde båndet og gå tur med hunden sammen med voksne.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også blitt kjent med noen agilitypapilloner som er såpass kule at jeg nesten vurderer rasen selv ?De få individene jeg har vært borti av rasen er supre hunder, men utover det kan jeg ikke si noe mer om rasen. 

Yorkier har jeg bare møtt i Slovakia, de er stort sett fryktelig uoppdragne, men det er vel eierne sin feil. Virker som de fleste tenker at de er så små, så de trenger ikke oppdras.. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske sikker på at «ansvaret for alene» innebærer til en hver tid, altså skal heller ikke barn egentlig gå turer alene med hunder som er under 16 år. Dette er hvertfall noe vi har fått beskjed om av ledelse også innenfor jobb med hund (under 16 er ikke tillatt å være alene med hund, gå tur etc). 

Endret av Stjerneskinn
  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...