Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase som hund nr 3? eller omplasseringshund?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg går med tanker om å skaffe hund nr 3.  Har lyst å utvide flokken. Eldste hunden min er 12 år gammel Tibbe gutt som er frisk, men veldig lat etter å blitt kastrert som følge av svulst i endetarm.

Har en Eurasier gutt på 6 år  og tenker at jeg vil  ha en gutt  til i flokken.   Det jeg  da tenker valget står om er ; enten å velge en omplasserings hund fra Norge  eller adoptere gatehund fra utlandet.  Man vet jo ikke het hva man får da, men er en god følelse å hjelpe en hund å få et hjem. Valg nr to er å skaffe en valp.  Og da står valget mellom en Keeshond, Tervuen /Groendaler, Skotsk hjortehund  eller Finsk lapphund. Noen som har tanker om dette valget eller erfaring med disse raser?

Skrevet

Gatehund fra utlandet vil jeg ihvertfall fraråde. Det er mye svindel rundt disse med tanke på papirer og behandling, og du hjelper egentlig ikke til med å løse noe problem der. Det blir bare plass til "flere" gatehunder. I tillegg er jo korona ganske kompliserende der nå.

Her i Norge vet du både litt mer hva du får (lettere å kontakte oppdretter av hunden, møte den på forhånd osv.), og lettere å unngå svindel. Det er nok hunder her som trenger et hjem.

Når det gjelder rasevalg (det kan du jo også ta om du skal ha omplasseringshund) så kommer det jo litt an på hva du skal ha hunden til, og hvor mye kapasitet du har. Det er ganske stor forskjell på rasene du nevner. Keeshonden er på mange måter lik eurasieren, så hvis du trives med den så er jo det et greit valg. Når det gjelder belgeren så er det hunder som trenger mer både fysisk og mental aktivisering enn de andre rasene, så jeg tenker at de egner seg best om du tenker å drive med noe hundesport. Skotsk hjortehund tar mye fysisk plass, skal du ha den med i bil? Kan folk rundt deg passe den? Er du sterk nok, og har du mulighet og plass til å la den løpe?

Rasevalg tenker jeg avhenger veldig hva slags hundehold du har og hvilke preferanser du har på pelstype, mengde pelsstell, størrelse, lyd, osv. Det er jo også stor forskjell i førbarhet/trenbarhet og behov for fysisk og mental aktivitet.

  • Like 1
Skrevet
Quote

Anbefaler også omplasseringshund fra Norge, fremfor import. Når du bestemmer deg for rase så går det an å ta kontakt med oppdrettere å si at du er interessert i en voksen hund. Seriøse oppdrettere omplasserer ofte hunder selv, og vil ihvertfall som regel gjerne vite hvor hunder som er fra deres oppdrett ender opp (om kjøper omplasserer selv). Så de har ofte god oversikt over hunder av "sin" rase som trenger et nytt hjem, uten at de trenger å være "problemhunder" av den grunn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...