Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase som hund nr 3? eller omplasseringshund?


beri77
 Share

Recommended Posts

Jeg går med tanker om å skaffe hund nr 3.  Har lyst å utvide flokken. Eldste hunden min er 12 år gammel Tibbe gutt som er frisk, men veldig lat etter å blitt kastrert som følge av svulst i endetarm.

Har en Eurasier gutt på 6 år  og tenker at jeg vil  ha en gutt  til i flokken.   Det jeg  da tenker valget står om er ; enten å velge en omplasserings hund fra Norge  eller adoptere gatehund fra utlandet.  Man vet jo ikke het hva man får da, men er en god følelse å hjelpe en hund å få et hjem. Valg nr to er å skaffe en valp.  Og da står valget mellom en Keeshond, Tervuen /Groendaler, Skotsk hjortehund  eller Finsk lapphund. Noen som har tanker om dette valget eller erfaring med disse raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gatehund fra utlandet vil jeg ihvertfall fraråde. Det er mye svindel rundt disse med tanke på papirer og behandling, og du hjelper egentlig ikke til med å løse noe problem der. Det blir bare plass til "flere" gatehunder. I tillegg er jo korona ganske kompliserende der nå.

Her i Norge vet du både litt mer hva du får (lettere å kontakte oppdretter av hunden, møte den på forhånd osv.), og lettere å unngå svindel. Det er nok hunder her som trenger et hjem.

Når det gjelder rasevalg (det kan du jo også ta om du skal ha omplasseringshund) så kommer det jo litt an på hva du skal ha hunden til, og hvor mye kapasitet du har. Det er ganske stor forskjell på rasene du nevner. Keeshonden er på mange måter lik eurasieren, så hvis du trives med den så er jo det et greit valg. Når det gjelder belgeren så er det hunder som trenger mer både fysisk og mental aktivisering enn de andre rasene, så jeg tenker at de egner seg best om du tenker å drive med noe hundesport. Skotsk hjortehund tar mye fysisk plass, skal du ha den med i bil? Kan folk rundt deg passe den? Er du sterk nok, og har du mulighet og plass til å la den løpe?

Rasevalg tenker jeg avhenger veldig hva slags hundehold du har og hvilke preferanser du har på pelstype, mengde pelsstell, størrelse, lyd, osv. Det er jo også stor forskjell i førbarhet/trenbarhet og behov for fysisk og mental aktivitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Quote

Anbefaler også omplasseringshund fra Norge, fremfor import. Når du bestemmer deg for rase så går det an å ta kontakt med oppdrettere å si at du er interessert i en voksen hund. Seriøse oppdrettere omplasserer ofte hunder selv, og vil ihvertfall som regel gjerne vite hvor hunder som er fra deres oppdrett ender opp (om kjøper omplasserer selv). Så de har ofte god oversikt over hunder av "sin" rase som trenger et nytt hjem, uten at de trenger å være "problemhunder" av den grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...