Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene bort stress - hvordan gå fram?


Sunnivamb
 Share

Recommended Posts

Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu. 

Vanskelige situasjoner:

- Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser

- Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra

- Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret

Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss. 

Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2020 at 7:55 PM, Nimbus skrev:

Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning?

Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss.

Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 

Expand  

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2020 at 6:33 PM, simira skrev:

Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her.

Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent.

En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje?

En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det.

Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv.

Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen.

Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på?

Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det...

Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter?

Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen.

Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt.

Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.

 

Expand  

Jeg må takke deg for mange gode og konkrete forslag! Her skal vi teste ut hva du foreslår. Det er som du sier litt krevende å håndtere konsekvent hundetrening og å ha en liten baby, men fordelen er jo at jeg er i permisjon. Så jeg får bare sette av litt mer tid i hverdagen til trening av hunden. Jeg tror det er helt essensielt at vi tar tak i dette nå, og forhåpentligvis får dempet stresset, eller i det minste at det ikke forverrer seg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2020 at 8:34 PM, Sunnivamb skrev:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Expand  

@LØJ og tidligere medlem Janson (Lisa) her på forumet er begge instruktører øst for Oslo og flinke på adferd og hunder med høyt stress. Si fra om du vil ha kontaktinfo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/23/2020 at 8:34 PM, Sunnivamb skrev:

Vi vurderer atferdsspesialist, ja. Vi har flyttet til Ellingsrud, så ikke så langt. Men ny bolig og bakkeplan er jo uansett nytt og uvant for hunden. 

Vi har nok ikke gjort noe direkte feil nei, hun har alltid håndtert stress dårlig. Jeg må legge til at ingen av uvanene/den dårlige adferden er ulevelig. Men det er jo noe vi ønsker å jobbe med - og hvertfall unngå at det blir verre. 

Expand  

Nei, men summen kan jo allikevel oppleves som litt tung, selv om man er innstilt på å få det til. Spesielt med en baby! Litt målrettet, konsekvent og god trening vil nok kunne hjelpe altså. Masse lykke til, ihvertfall :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...