Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger innspill fra erfarne hundeeiere


Recommended Posts

Skrevet

Vi tok nylig over en fransk bulldog (6 år) som ble gitt bort av forrige eier da de ikke hadde nok tid til ham. 

Han har i følge eier alltid vært verdens snilleste hund, og rasen i seg selv er jo kjent for sitt gode lynne. Nå har vi hatt han i 3 mnd, og han har bare vært snill og god.

I dag kom han seg derimot ut av huset uten bånd, for sønnen min hadde satt døren åpen uten at jeg så det (skjedde på under 1 min), og plutselig hadde hunden sprunget ut. Jeg gikk ut med én gang for å ta ham inn igjen, men det kom akkurat da en annen hund forbi, og hunden vår sprang rett mot den og gikk til angrep. 

Hunden vår er stor for rasen (16 kilo), og veldig sterk, så det tok litt tid før jeg greide å rive ham bort fra hunden den angrep. 

Heldigvis ble ikke den andre hunden skadet (samojed med svært tykk pels), men dette satt en så grusom støkk i meg, at nå vet jeg ikke om jeg tør å la hunden vår være alene med ungene en gang (7, 11 og 16 år). 

Mulig jeg overreagerer, men jeg ble så sjokkert når jeg så hvor aggressiv han plutselig ble, og med tanke på styrken hans, så er jeg som sagt veldig usikker på om jeg skal beholde ham... hva om han plutselig angriper et barn...?? 

Han har i følge forrige eier aldri vært aggressiv mot mennesker, og de har ei lita jente på 3 år. Følte også selv at dette var en snill og trygg hund, men nå er jeg fryktelig usikker...

Kan en hund som plutselig angriper en annen hund, etter så mange år uten aggressive tendenser, også plutselig gå til angrep på et barn...? 

Han er utrolig glad i kos, og bjeffer ikke en gang når det ringer på, og kommer bare bort til alle som kommer innom for å vise de leken sin, og logrer med halen og vil ha oppmerksomhet. 

Burde jeg vurdere å gi ham fra oss til noen uten barn, eller overreagerer jeg...?

Skrevet

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, tillien skrev:

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

Takk for svar! Ja dette med ansvar er jeg veldig klar over; har ikke engang latt ham hilse noe særlig på andre hunder enda, når vi går tur, for jeg har tenkt at vi må bli bedre kjent med ham. Dette var et veldig tilfeldig uhell, og skjedde så fort. Jeg pleier aldri å åpne døren engang uten at jeg vet hunden er sikret eller ikke i nærheten. 

Skrevet

Jeg har hatt to hunder som har vært aggressive mot andre hunder. Verdens snilleste hunder, ikke noe problem rundt barn. 

Men slitsomt er det. Hvis dere ønsker å beholde hunden så må dere få en hundetrener hjem for å vurdere situasjonen, bli med dere på tur eller noe. Å gå kurs holder ikke alltid, der kan problemene forsvinne der og da og så dukke opp på tur en dag :)

Ingen på nettet kan veilede dere uten å se hunden i "action" og se hva det er som triggerer hunden.

 

Lykke til.

 

  • Like 2
Skrevet

Samkjønnaggressjon er rimelig vanlig, spesielt blant en del raser og det i seg selv har ingen sammenheng med at hunden skal vise aggressjon mot barn. Men når man har en hund som er dette uprovosert så har man jo et ekstra stort ansvar og må alltid passe godt på.

Det sagt er det jo noen ganger skikkelig krasj mellom to hunder uten at hunden nødvendigvis oppfører seg slik med flesteparten han møter på.

  • Like 2
Skrevet

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

  • Like 6
Skrevet
13 timer siden, simira skrev:

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

Jeg er enig med deg, og eier kom også løpende bak så det kan også ha noe med utfallet. Vi tar den sammen liksom. Jeg passerer til stadighet en elghund som kun stormer bort til oss når eier tror den skal klare å kalle inn hunden eller hente den før den kommer bort. Uten eier bak seg står den gjerne bare å bjeffer i mot oss på avstand.

Skrevet

Hundeaggresjon er ganske vanlig, og kommer i mange varianter. Fra "selektiv" hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon til "alle hunder i verden - aggresjon". 
Det har ingenting med hundens forhold til mennesker å gjøre, så her er det viktig å skille. HUnden kan være verdens søteste og mest sosiale mot alt av mennesker. 
1. La adri barn gå tur med hunden. 

2. Lær hunden alternativ adferd når man skal passere andre hunder på tur. Feks SITT. Da ber man hunden sitte og korrigerer den KUN fhvis den bryter sitten. Drit i om den bjeffer og knurrer osv. Belønn at den forblir sittende, med noe den virkelig liker. (leverpostei??) 
3. Ikke utsett hunden for fremmede hunder. Den liker ikke fremmede hunder. Ferdig snakka. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...