Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger innspill fra erfarne hundeeiere


Vessla
 Share

Recommended Posts

Vi tok nylig over en fransk bulldog (6 år) som ble gitt bort av forrige eier da de ikke hadde nok tid til ham. 

Han har i følge eier alltid vært verdens snilleste hund, og rasen i seg selv er jo kjent for sitt gode lynne. Nå har vi hatt han i 3 mnd, og han har bare vært snill og god.

I dag kom han seg derimot ut av huset uten bånd, for sønnen min hadde satt døren åpen uten at jeg så det (skjedde på under 1 min), og plutselig hadde hunden sprunget ut. Jeg gikk ut med én gang for å ta ham inn igjen, men det kom akkurat da en annen hund forbi, og hunden vår sprang rett mot den og gikk til angrep. 

Hunden vår er stor for rasen (16 kilo), og veldig sterk, så det tok litt tid før jeg greide å rive ham bort fra hunden den angrep. 

Heldigvis ble ikke den andre hunden skadet (samojed med svært tykk pels), men dette satt en så grusom støkk i meg, at nå vet jeg ikke om jeg tør å la hunden vår være alene med ungene en gang (7, 11 og 16 år). 

Mulig jeg overreagerer, men jeg ble så sjokkert når jeg så hvor aggressiv han plutselig ble, og med tanke på styrken hans, så er jeg som sagt veldig usikker på om jeg skal beholde ham... hva om han plutselig angriper et barn...?? 

Han har i følge forrige eier aldri vært aggressiv mot mennesker, og de har ei lita jente på 3 år. Følte også selv at dette var en snill og trygg hund, men nå er jeg fryktelig usikker...

Kan en hund som plutselig angriper en annen hund, etter så mange år uten aggressive tendenser, også plutselig gå til angrep på et barn...? 

Han er utrolig glad i kos, og bjeffer ikke en gang når det ringer på, og kommer bare bort til alle som kommer innom for å vise de leken sin, og logrer med halen og vil ha oppmerksomhet. 

Burde jeg vurdere å gi ham fra oss til noen uten barn, eller overreagerer jeg...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Aggresjon mot andre hunder er normalt sett noe helt annet enn aggresjon mot mennesker, så den biten ville jeg tatt helt med ro i utgangspunktet. Men med en hund som viser aggresjon mot andre hunder, så setter det jo noen føringer for hva, hvor og hvordan barna kan håndtere hunden alene med tanke på møte med andre hunder. Både for å unngå slike angrep igjen og grunnet faren for å bli skadet i tumultene som oppstår når hundene ser rødt og ikke helt vet forskjell på en hånd og hundepels. Det setter jo selvsagt føringer for dere voksne også. Om dere vet at hunden angriper andre hunder, så har dere et stort ansvar. Det er ekstremt lite hyggelig, for å si det mildt, å være eieren i andre enden av et slikt angrep - det har jeg fått kjenne på kroppen flere ganger.

Takk for svar! Ja dette med ansvar er jeg veldig klar over; har ikke engang latt ham hilse noe særlig på andre hunder enda, når vi går tur, for jeg har tenkt at vi må bli bedre kjent med ham. Dette var et veldig tilfeldig uhell, og skjedde så fort. Jeg pleier aldri å åpne døren engang uten at jeg vet hunden er sikret eller ikke i nærheten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to hunder som har vært aggressive mot andre hunder. Verdens snilleste hunder, ikke noe problem rundt barn. 

Men slitsomt er det. Hvis dere ønsker å beholde hunden så må dere få en hundetrener hjem for å vurdere situasjonen, bli med dere på tur eller noe. Å gå kurs holder ikke alltid, der kan problemene forsvinne der og da og så dukke opp på tur en dag :)

Ingen på nettet kan veilede dere uten å se hunden i "action" og se hva det er som triggerer hunden.

 

Lykke til.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samkjønnaggressjon er rimelig vanlig, spesielt blant en del raser og det i seg selv har ingen sammenheng med at hunden skal vise aggressjon mot barn. Men når man har en hund som er dette uprovosert så har man jo et ekstra stort ansvar og må alltid passe godt på.

Det sagt er det jo noen ganger skikkelig krasj mellom to hunder uten at hunden nødvendigvis oppfører seg slik med flesteparten han møter på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, simira skrev:

Det at det smalt her behøver ikke å bety at han er aggressiv mot andre hunder generelt. Det var rett utenfor huset han "eier", og kom sannsynligvis brått på.

Jeg ville prøvd å finne noen med trygge, voksne hunder som dere kan møtes med å gå tur sammen, uten å hilse, og se hvordan det går. Han høres jo ellers ut som en snill og grei hund, og selv om du ikke har latt han hilse på andre (fornuftig!) så ville du vel ha merket om han hadde aggressive tendenser i møte/passering av andre.

At han skal være aggressiv mot folk eller ungene ville jeg overhodet ikke vært bekymret for, men vær klar over at de under 16 ikke skal ha eneansvar for hunden (f.eks. på tur).

Jeg er enig med deg, og eier kom også løpende bak så det kan også ha noe med utfallet. Vi tar den sammen liksom. Jeg passerer til stadighet en elghund som kun stormer bort til oss når eier tror den skal klare å kalle inn hunden eller hente den før den kommer bort. Uten eier bak seg står den gjerne bare å bjeffer i mot oss på avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundeaggresjon er ganske vanlig, og kommer i mange varianter. Fra "selektiv" hundeaggresjon, samkjønnsaggresjon til "alle hunder i verden - aggresjon". 
Det har ingenting med hundens forhold til mennesker å gjøre, så her er det viktig å skille. HUnden kan være verdens søteste og mest sosiale mot alt av mennesker. 
1. La adri barn gå tur med hunden. 

2. Lær hunden alternativ adferd når man skal passere andre hunder på tur. Feks SITT. Da ber man hunden sitte og korrigerer den KUN fhvis den bryter sitten. Drit i om den bjeffer og knurrer osv. Belønn at den forblir sittende, med noe den virkelig liker. (leverpostei??) 
3. Ikke utsett hunden for fremmede hunder. Den liker ikke fremmede hunder. Ferdig snakka. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...