Gå til innhold
Hundesonen.no

Ereksjon?


Vala

Recommended Posts

Akkurat på det bildet der så synes jeg at det er synd i Speedyen for han ser rett og slett ut som om han skammer seg.

Men det verste er vall at Kine fikk beskjed om å kastrere han bare på grunn av det, men hun fikk no klar melding av meg om ikke å gjøre det.

Jasså, av hvem da??? Ingen av de vettene jeg har snakket med har ymtet frempå at det i seg selv er noen grunn til kastrering. Men nå vet jeg ikke hvor gammel Speedy var da dette skjedde og sånt da! Sofus er jo 10 mnd. nå, og da sa iaf vet at da kan man se det an. Men hvis det gjerne skjer maaaaange ganger når han er eldre, så er det visst noe annet. Tror jeg dah...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Nå er det veldig lenge siden det har skjedd her men.. han virker litt apatisk på en måte.. virker som det nesten kan være litt vondt når han står slik å ikke får den inn igjen..

jeg ringte vetten første gang det skjedde jeg.. hadde jo aldri hatt hann hund før( som jeg kunne huske) og da fikk jeg beskjed om å ta litt lunket vann og ta en tskje sukker i.. sukker vann! og smøre på der oppi slik at det ikke tørka ut og ble vanskelig å få på plass igjen..

( jada vet det er ekkelt men alt for barna, og de fleste har såpe så man kan vaske seg etterpå!) :)

(når det har skjedd her så har han jukket på bestisen sin.. en annen hannhund)

Ja, ugh, men hadde sikkert gjort det jeg også, hvis jeg hadde fått beskjed av vet ;-)

Til tross for at det kanskje er litt kjipt for bestisen, så har du iaf en "grunn" til at det har skjedd. Jeg har ingen her jeg! Plutselig blir det bare sånn merkbart stille i leilligheten og Sofus finner jeg et eller annet sted-UTROLIG molefonken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har dere Speedy med fanten sin på lufting

15.jpg

Om noen føler seg støtt av dette så fjernes det veldig raskt altså(har fått lov av Kine å legge det ut).

Hjelp!!!! Er det mulig? Hadde Loke plutselig sett sånn ut så hadde jeg fått noia!

Lille bisken! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du var den første som tok "utfordringen" med tispe innlegget ;-) Men skal love deg, akkurat nå misunner jeg tispe eiere litt også da.

Men det kan neppe være noe greit for ham. Igår kveld klarte han rett og slett ikke å få snuten nok opp av bakken til å tenke over hva han selv har behov for-nemlig å bæsje! Så dermed var det en stakkars frustrert gutt som gikk til sengs uten å få gjort det. Og da tok jeg ham til og med ut to ganger.... Men ett sted må jeg trekke grensen. Jeg kan ikke ta ham med på tur til han får gjort sine nødvendige ting, iaf ikke når det uansett ikke hjelper. Han klarer rett og slett ikke å stoppe fokuset på luktene.

Dakkars lille vennen min.

Han var virkelig en smule utålmodig for å komme seg ut på morgenturen idag morges for å si det slik ;-)

Jeg tror at hvis min hund var så opptatt av utstyret sitt at han glemte å gå på do, så ville jeg muligens tatt han med til veterinæren og snakket litt alvorlig om kjemisk kastrering :P

Du er jo ikke nødt til å sette en sprøyte, om jeg ikke tar helt feil kan p-piller til katt gjøre samme nytta (og jeg anbefaler å sjekke det opp før man begynner å eksprimentere på egenhånd, hukommelsen er ikke hva den en gang var), og da bestemmer du i større grad dosering og hvor lang tid du skal kjemisk kastrere.. Jeg har ikke sett hannhunder som har vært så opptatt av utstyret sitt noen gang, at de gjemmer seg bort (hvilket helt sikkert er lettere å takle enn at de begynner med sånt midt i svigers-selskap eller lignende.. hehe) eller glemmer å gå på do.. Det høres ut som overdrevent mye, selv for kjønnsfrosker i pubertet.. :unsure:

Jeg er i utgangspunktet ikke for kastrering av hunder som løsning på all verdens hundeproblem, men man kan vel si at dette er hormonelt/kjønnsrelatert? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis min hund var så opptatt av utstyret sitt at han glemte å gå på do, så ville jeg muligens tatt han med til veterinæren og snakket litt alvorlig om kjemisk kastrering :(

Du er jo ikke nødt til å sette en sprøyte, om jeg ikke tar helt feil kan p-piller til katt gjøre samme nytta (og jeg anbefaler å sjekke det opp før man begynner å eksprimentere på egenhånd, hukommelsen er ikke hva den en gang var), og da bestemmer du i større grad dosering og hvor lang tid du skal kjemisk kastrere.. Jeg har ikke sett hannhunder som har vært så opptatt av utstyret sitt noen gang, at de gjemmer seg bort (hvilket helt sikkert er lettere å takle enn at de begynner med sånt midt i svigers-selskap eller lignende.. hehe) eller glemmer å gå på do.. Det høres ut som overdrevent mye, selv for kjønnsfrosker i pubertet.. :unsure:

Jeg er i utgangspunktet ikke for kastrering av hunder som løsning på all verdens hundeproblem, men man kan vel si at dette er hormonelt/kjønnsrelatert? hehe

Hehe, ja, mest sannsynlig så er det vel helst hormonelt/kjønnsrelatert :)

Jeg har hørt om kjemisk kastrering med katters p-piller her inne tidligere. Og har tenkt å ta dette opp med veterinæren HVIS jeg finner ut at det er den veien det går. Jeg er ikke imot kastrering faktisk, men allikevel, vil jeg være mer sikker på at det er nødvendig for pelsen min (enn at det bare skal hjelpe for min frustrasjon med ham liksom :( ).

Men det er klart, når han er så fiksert at han ikke husker på sine egne behov, så har det allerede gått litt for langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 2 weeks later...

Her har dere Speedy med fanten sin på lufting

15.jpg

Om noen føler seg støtt av dette så fjernes det veldig raskt altså(har fått lov av Kine å legge det ut).

Oj :P Den lille hunden, og det "utstyret" :rolleyes: Vil helst ikke se en Grand danois i samme sitvasjon :icon_redface: Hehe :P

Jeg har aldri sett at dette har skjedd med min hannhund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioioioiooioi!!!!

Den der er jo på størrelse med en MANNEPENIS B) Er Casper egentlig en "hunde-mann" haha! Seriøst - har aldri sett et slikt utstyr på ei bikkje før.... Amigo sin blir pinglete i forhold (og han er jo bittelitt større enn din hund hihi!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Høres ut som Rambo, min forrige hund.

Han var sånn i flere år, fra vi fikk han som 9 mnd gammel omplasseringshund og til langt etter at han var 10 år gammel.

Utrolig grisete og irriterende å komme hjem når han hadde hatt en slikt "anfall".

Skjedde kanskje ikke ukentlig inne, men 1-3 ganger i mnd.

Og ute i litt sånne flaue omgivelser...hehe...

Husker spesielt at han satte i gang da vi var på strømming mot sau.

De andre hundene gira og styrte, Rambo stod med stellet ute og var riktig så fornøyd mens det rant av han.

Etter noen år fikk han i tillegg hyppige prostatabetennelse og da kom det blod i tillegg.

Holdt på å daue første gang jeg kom hjem og det var blodspor i hele huset.

Trodde jo minst han var livstruende skadd.

Han fikk dette hver vinter i noen år, og hadde det ikke vært fordi han hadde epilepsi så hadde vi kasterert han.

Men han tålte ikke narkose, ei heller vaksine faktisk.

Heldigvis hadde han ca 1 epilepsianfall i året, så det i seg selv var ikke et problem.

Klarer egentlig ikke huske helt når alt dette slutta.

Men om jeg tenker meg godt om, så synes jeg ikke å huske at han hverken hadde denne overdrevne kjønnsdriften eller prostatabetennelse de siste 3 årene.

Han ble nesten 14 år gammel.

Tror nok jeg hadde tatt en prat med veterinær om kastrasjon siden du allerede har vært inne på tanken liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjelpemeg, stakkars hund! :shocked:

Huskyen vår brukte også å gjøre sånn, men aldri slik at hele sulamitten kom ut. Han virket ikke spesielt plaget av det, men ble etter hvert en dominant diktator i møte med andre hunder... (mye med "hjelp" fra meg, lite kunnskap om hundemøter på den tiden, men han var tydelig Mann genetisk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...