Gå til innhold
Hundesonen.no

Student + Storpuddel eller labrador?


Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg aktivt sett på hund i bortimot ett år. Jeg er aktiv student som driver mye med friluftsliv. Jeg har hatt hunder hele livet (dvergschnauzer, goldendoodle og dachs)og lever allerede livsstilen til en hundeeier. Samtidig som jeg er erfaren, vil det være min første hund der jeg står som eier alene. Jeg er kun interessert i tispe.

Jeg ønsker å drive rally-lydighet og prøve agility, men hunden vil først og fremst være en følgesvenn og turvennine. Jeg er speiderleder og møter ukentlig mange barn (7-12 år). På speideren vil jeg være tydelig overfor barna når de kan kose og ikke. Hunden vil bli godt sosialisert i ulike miljø, og må bli tilvendt å være hjemme alene med radioen på. Jeg har sett spesielt på rasene Storpuddel og Labrador. 

 

Jeg er veldig betatt av storpuddel. Jeg liker lynnet, at de lærevillig, ikke har jaktinstinkt eller røyter. De oppleves som gode allround hunder, som har det godt sammen med eieren sin. Når det kommer til pelsstell kommer til å klippe en hverdagsklipp for å redusere noe av pelsstellet. Jeg er foretrekker pelsstell fremfor å støvsuge hundehår til en hver tid. En ting jeg har tenkt ekstra på er at jeg opplever at  jeg at storpuddelen er svært aktive (og hoppete) og barnslige hele livet, det kan være litt slitsomt men også bra. Mange store hunder blir gamle og trege allerede etter ca 5 år. Det er kipt. Jeg går allerede mye tur, og ser frem til å ha noen å gå med. Den vil få godt med mosjon og mental stimuli. Et annet poeng er at flere storpudler ikke har så sterk psyke, kan bli stresset og ha separasjonsangst. 

Andre raser jeg har sett på er labrador. Jeg opplever de som litt mer sindig og tolerant mot omgivelsene sammenlignet med storpuddelen med bedre mentalitet og psyke generelt. Noe som er negativt med labradoren er at røyter og at de kan fort bli ganske tunge og kompakte. Men jeg vil passe på at den får nok mosjon og kontrollere matintaket, for at den ikke skal bli for stor. Det virker som trivlige alroundhunder. Kunne en jaktlabrador/jaktgolden vært interessant? 

 

Jeg tror begge kunne passe, men jeg lurer på om dere har noen tanker utifra det jeg har skrevet. 

Er det noe med helse jeg bør være ekstra oppmerksom på?

Jeg er også interessert i andre aktuelle raser. 

 

 

 

Skrevet

Du høres litt ut som du har samme kriterier som meg.

Jeg ville ikke vært så bekymret for tyngden til labradoren, men den røytinga...

Jeg tenker at en stødig både stor- og mellompuddel kan fungere fint så lenge du er nøye på gemytt hos foreldre/linjer, og har fokus på miljøtrening og ro. Og jeg kan love deg at labradorer kan være omtrent like livlige, så lenge de ikke blir overfôret. Særlig i valpe-unghundtiden, men jeg kjenner flere godt voksne labradorer som har mer enn nok liv i seg. Jaktvariantene av retriever vil nok være en langt større håndfull enn puddelen. Jeg vil ikke anbefale det med mindre du virkelig ønsker å satse innen hundesport.

Et alternativ jeg har vurdert er korthårscollie. Du finner noen tråder om de her inne. De røyter også, men kanskje ikke riktig så mye som laben.

  • Like 1
Skrevet

Labradoren blir kanskje litt tung i agility? ? Spørs jo hva slags ambisjoner du har da. Ellers høres det ut som om både puddel og labrador er gode valg 

Skrevet

Bare et lite NB?

Storpuddel kan ha jaktlyst i seg. Naboen har en, han er heit på hårvilt. Ikke heeeelt uvanlig for rasen har jeg skjønt. Ville i hvertfall undersøkt i fht dette ved evt kjøp. Finnes vel forskjell på linjene her også kanskje. 

  • Like 1
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...