Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder, vet akkurat hva som skal gjøres om de har hatt «våte drømmer» og ikke får utstyret sitt tilbake igjen selv, hvordan man dealer med forhudskatarr etc. 

- Neste gang skal jeg derimot ha tispe og problemer relatert til dette kjønnet samt syklusen vet jeg ikke så mye om.

Så jeg trenger å lære mer, noen som vil komme med råd om hva man burde være obs på samt holde utkikk etter? ?

Skrevet

Det eneste jeg kommer på i farta er livmorbetennelse, som kan være skikkelig skummelt. For noen er det sikkert også litt å tenke på rundt løpetid og blodsøl, men min blør nesten ikke så der har ikke jeg så mye fornuftig å komme med.

Skrevet

Som Wilhelmina sier, livmorbetennelse og blodsøl ved løpetid. Før min ble kastrert holdt hun seg greit ren selv, min forrige brukte jeg tispetruse på, så ikke noe stress. Ved livmorbetennelse vil tispen få rødbrun, illeluktende utflod (ikke ved lukket livmorbetennelse), de drikker og tisser mer, nedsatt matlyst og oppkast, de kan virke stive i bakparten, allmenntilstanden kan etterhvert bli påvirket og de kan få feber. Ved lukket vil jo ikke pusset komme ut og tispen kan få større bukomfang. Dette kommer gjerne i tiden etter løpetid, så greit å være obs, det kan utvikle seg fort! 

Noen har også utfordringer i forbindelse med innbilt, men de fleste takler det greit (min måtte kastreres pga stress i den forbindelse). De kan også lettere få UVI enn hannhunder.

  • Like 1
Skrevet

I tillegg til det som er nevnt: vaginitt (vanligst hos valper?) og jursvulster.

Og så bør man tenke på at løpetid kan ekskludere fra kurs og konkurranser.

Skrevet
4 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Jeg har bare hatt hannhunder, vet akkurat hva som skal gjøres om de har hatt «våte drømmer» og ikke får utstyret sitt tilbake igjen selv, hvordan man dealer med forhudskatarr etc. 

- Neste gang skal jeg derimot ha tispe og problemer relatert til dette kjønnet samt syklusen vet jeg ikke så mye om.

Så jeg trenger å lære mer, noen som vil komme med råd om hva man burde være obs på samt holde utkikk etter? ?

Har ikke noe godt svar da jeg har to hannhunder. Men har du funnet ut hvordan man dealer med forhudskatarr?? What is the secret? Blir jo aldri kvitt det..

Skrevet (endret)

Takker for svar, har jo hørt om alt, men vet lite om hva som man burde holde utkikk etter.

Finnes det noe man kan gjøre for å prøve å forebygge noe av dette? Annet enn å ikke la tispa ha pipeleker/kosedyr etter løpetiden og evt gi henne ekstra mye mosjon mtp innbilt? Samt mye væske/regelmessig vannlating/unngå kaldt underlag mtp UVI.

— @Miloficent Jeg har gjort som beskrevet her: http://tormaha.com/PDFformat/Stellavhund/forhudsrens.pdf 

Brukte sterilt saltvann på engangsflasker, holdt væsken inne en stund og massert litt for å fordele det før det ble sluppet ut igjen. Noen ganger ukentlig for å forebygge, og da har jeg heller ikke opplevd at det har blitt noe betennelse igjen etter at jeg begynte med det. 

Når det først er ordentlig betennelse må det etter min erfaring rens fra f.eks Optima til, og ikke gi seg med en gang det virker bra, men holde på en stund til. 

(Nå slipper jeg derimot dette da min har blitt kastrert, av andre grunner.)

Endret av Stjerneskinn
Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Takker for svar, har jo hørt om alt, men vet lite om hva som man burde holde utkikk etter.

Finnes det noe man kan gjøre for å prøve å forebygge noe av dette? Annet enn å ikke la tispa ha pipeleker/kosedyr etter løpetiden og evt gi henne ekstra mye mosjon mtp innbilt? Samt mye væske/regelmessig vannlating/unngå kaldt underlag mtp UVI.

Ikke egentlig, alle tisper går gjennom de samme hormonsyklusene, men noen blir mer berørt av det enn andre. Hvis det blir et problem med innbilt så kan visst galastop prøves, men det har jeg ingen erfaring med selv. Og alt kan fungere som valp, ikke bare kosedyr og pipeleker. Min fant en halvlitersflaske som fungerte utmerket :lol: Valper er spesielt utsatt for UVI, så bare bruk sunn fornuft. 

  • Like 1
Skrevet

Følte meg litt truffet her om dagen da en eier av løpetispe ble hengt ut på en internasjonal side for å legge ut bilde av og spørre om det er normalt at de skal hovne mye opp under løp (det så altså ikke direkte smekkert ut). Det kunne vel like gjerne vært meg. ?

  • Haha 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...