Gå til innhold
Hundesonen.no

Noe jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei,

Jeg har valgt at vi skal ha en labrador. Er oppvokst med denne rase, så er vant med temperamentet og energinivået.

Saken er, at vi har 2 barn. 2.5 og 4 år. Når er det ideelt at skaffe seg denne hunderase? Jeg vil at ungene skal respektere hunden og lære tegnene til, når man skal gi rom og la hunden være.

Tenkte 1-2 år frem i tid. Når minste er bortimot 4 år. Han som er mest glad i hund. Eldste er mer forsiktig og ikke helt trygg på store hunde. Noen som har erfaring med dette? Hun vil ha en chihuahua, men det er ikke aktuelt for meg, da det er jeg som skal ha hund ?

Noe annet jeg ikke har tenkt på ifht rasevalg, små barn, etc?

 

Endret av Spe
Skrevet

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Skrevet

Jeg har ikke egne barn, men har syv nieser og nevøer i alderen 3-10. Alle har vært sammen med våre to fra de var små. Et par har vært litt skeptisk til størrelsen på ridgebacken, men tødd opp ganske raskt. Han er mye roligere og greiere med barn enn minsten på 10 kg.

Minste nevøen på 3 har nylig begynt å bli tryggere, og går selv bort og koser på, eller vil holde båndet og gi godbiter. Han kan også ta instruksjoner for å la minsten være i fred når han ikke vil. Jeg tenker også at en større hund tåler litt mer, ikke blir så lett herjet med som en liten hund. Altså, ungene skal uansett ikke herje med hunden, men det går jo av og til litt ukontrollert for seg.

Det verste er nok i valpetiden, da du ikke bare har barn som skal "trenes" rundt hunden, men en hund som skal trenes også. Samtidig tror jeg de vil ha uendelig mye glede av hverandre. Jeg tror min største bekymring ville vært at med et normalt livsløp vil hunden dø av alderdom midt i den sårbare tenåringstiden. :P

Så lenge du har tid og kapasitet til å følge opp både hund og barn så tenker jeg labrador er et utmerket valg.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Ravensburger skrev:

Hei! 

Jeg har et inntrykk av at det er veldig få aktive her på forumet som har barn, eller små barn. Jeg kan bare dele av min erfaring med små barn og hund. 

Det er vanskelig. Spesielt med en stor hund som en Labrador. Du må ha plass i hus og bil, ha pass for hunden når dere skal reise vekk. Det er sikkert lettere med en små tispe enn en sterk stor Labrador hannhund. 

Labrador RØYTER. 2 ganger i året i 6 måneder om gangen. Heldigvis er det ikke hår som fester seg til klærne men i stedet ligger de overalt og du blir beste venn med støvsugeren.. Jeg synes det var kjedelig når jeg hadde unge som tilbrakte mye av tiden sin på gulvet at den krabbe i masse hundehår..

Det er et puslespill å ha hund som krever mye og barn. Du jobber kanskje til kl 15/16, da er det middag, lekser og eventuelt dra på treninger eller piano med ungene. Da er det lite tid igjen til hunden. 

Jeg sier dette ikke for å være kjip, men livet er kaos med småbarn. Det trengs planlegging og prioritering for å få det til å gå. 

Hvis du tar et kjapt søk på finn så finner du dusinvis av greie familie hunder som må omplasseres på grunn av familie forstørrelse eller ny jobb og for lite tid til hunden. Det er trist men sånn er det bare. 

Men, Labrador er også en veldig grei familiehund, ofte rolige og snille hunder som har enormt med tålmodighet. 

Nå vet jeg ikke om du har hatt hund etter at du fikk barn? Men kan være en ide å bli hundepasser, det har jeg gjort etter at jeg mistet min hund, jeg passer hunder for folk, det kommer jeg til å fortsette med inntil ny hund er på plass. Ved å bli passer får du litt følelsen av hvordan det er å ha en hund i hverdagen deres. 

Men for all del, det er mange som får det til å gå helt fint og jeg svartmaler litt, det er jeg riktig flink til ;) Men greit å ha sett en sak fra flere sider! 

Lykke til !

 

 

Jøjje meg. Det var da voldsomt til svartmaling! Jeg har i mange år hatt et utall hunder sammen med barn, også små barn. Mine. Store og mellomstore raser. Inkl labrador. Og andre mer "heite" raser.  Det har ALDRI vært et problem. Hundene lærer raskt hva som lønner seg, så greia er å lære ungene hvordan omgås hund. Også valper. Lær ungene regler: Valper (og hunderr) skal ikke forstyrres når de sover. De skal ikke forstyrres når de spiser. Innendørs løper man ikke rundt og øser opp hunden. (utendørs går det stort sett greit, litt avhengig av størrelse på hund og unger...) 
Hundene får lære at barn betyr godbiter og kos. Aldri ubehag. Og at det lønner seg å være rolig rundt ungene - da kommer mor med godbiter. 
Så har TS overskudd til å oppdra valp OG unger parallellt - go for it! Finn en oppdretter som er kjent for stødige familiehunder (uansett hvilken rase man går for). Barn og hund har stort sett godt av hverandre når reglene i familien er tydelige for alle. 
Finn et valpekurs hos en god hundeskole og lær opp ungene samtidig som du lærer selv. Barn lærer raskt og er ofte flinke til å følge regler :) 

Endret av Kolargol
skriveleif
  • Thanks 1
Skrevet

Vi skaffet oss jaktlabrador da ungene var akkurat like gamle som dine er nå. Ja, det er mye jobb, men for oss har det gått som en drøm.
 

Vi gjorde som Kolargol beskriver over her: var (og er fremdeles) ikke lov å gå bort til valpen/hunden når den hadde mat/tyggebein eller sov. I tillegg hadde den (og har fremdeles) et rom hvor sengen og matskålen står, og det er hans fristed. De får ikke oppsøke ham når han er på det rommet.  Siste regel var (og er) ingen leking (herjing) med hunden inne. De får leke inne i form av å gjemme godbiter eller leker og tilsvarende rolige aktiviteter, men ikke vilter lek. Vi har hele veien belønnet hunden for å være rolig når ungene løper og styrer, og vi har nå en hund som ikke leer et øyelokk når ungene herjer på inne. Det har faktisk ikke vært et eneste uhell med at hunden har vært bulldoser med ungene, den er tvert i mot svært hensynsfull og forsiktig rundt dem. 

  • Like 2
Skrevet

Har hund og småbarn, hundene kom først så slik sett er det jo enklere med barn som har vokst opp med hund. Var imidlertid redd for at en valp skulle bli for voldsom, men det har gått helt fint. 
Mitt råd ville være å se an barna dine fremfor å være låst på alder. Når er de stor nok til å ta instrukser om hvordan hunder skal behandles og når er de store nok til ikke å bli skremt av valpebiting? 
 

Labrador er ikke en rase jeg kjenner spesielt godt, så skal ikke uttale meg om rasevalget. Men @Ravensburger har et poeng, det er krevende med hund og småbarn/barn samtidig. Derfor var det viktig for oss å velge en relativt enkel rase i praktisk størrelse, slik at hunden kan være med på alt familien foretar seg.

Skrevet

Kan også legge til at vi fokuserer på å jobbe med valpen for å unngå ressursforsvar, at den blir skremt eller gira av barn som løper/bråker osv.
Er viktig for oss av hunden(e) skal takle (mer eller mindre uforutsigbare) barn som er på besøk selvom vi selvsagt skjermer hundene fra besøkende barn. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
    • Bare det at noen har tenkt tanken er for meg helt på trynet. Og det er en herlig ironi i at de ikke tester produktene sine på dyr, men selger til dem... Hjelpes, hvem er disse folka😄
    • Det er vel de fleste enige om at vi ikke gjør. Sikkert noen influensere som får betalt for å mene at det gjør vi. Det latterlige er jo at de hevder å ikke teste på dyr, så jeg lurer litt på denne...
    • Er dette noe vi trenger til hundene våre? https://www.tv2.no/nyheter/holdt-pa-a-falle-av-stolen/19203815/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...