Gå til innhold
Hundesonen.no

Malteser eller lhasa apso?


Recommended Posts

Skrevet

Hei. 

Dette med rase er utrolig vanskelig. Nå står jeg mellom en malteser tispe eller en lhaso apso gutt(kun gutter ledig) . Første gang vi skal få oss en valp. Noen som har litt innspill? Også angående kjønn...? 

Må være allergi vennlig. 

 

 

 

Skrevet

Når det gjelder egenskaper så tror jeg det er ganske hipp som happ hva du velger, de to rasene er ganske like. Nå kjenner jeg ikke rasene veldig godt, men såvidt jeg vet er det heller ingen vesentlige forskjeller på kjønn utenom det åpenbare. Generelt er tisper kanskje litt "mykere" og enklere. Lhasaen er litt større enn malteseren.

Hva tenker du om oppdretterene? Har dere fått god informasjon, oppfølging? Har du sjekket at foreldrene er registrerte, helsetestet og friske? Har de godt gemytt? Har dere fått møte foreldrehundene og kullene? Jeg tenker dette også er viktige faktorer når man skal velge valp.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Når det gjelder egenskaper så tror jeg det er ganske hipp som happ hva du velger, de to rasene er ganske like. Nå kjenner jeg ikke rasene veldig godt, men såvidt jeg vet er det heller ingen vesentlige forskjeller på kjønn utenom det åpenbare. Generelt er tisper kanskje litt "mykere" og enklere. Lhasaen er litt større enn malteseren.

Hva tenker du om oppdretterene? Har dere fått god informasjon, oppfølging? Har du sjekket at foreldrene er registrerte, helsetestet og friske? Har de godt gemytt? Har dere fått møte foreldrehundene og kullene? Jeg tenker dette også er viktige faktorer når man skal velge valp.

Takk for svar ?Denne malteseren var fra en enkelt person. Ikke oppdrett. Uten stamtavle. Følte meg litt usikker. Mannen ble og snerpen når jeg tilslutt takket nei. Tror det var fordi han hadde brukt tid på å svare meg endel. Noe han ble irritert for. Jeg tenkte reise å besøke Lhasa apso neste helg. Er en kennel /oppdrett som selger valper. Syns det er greit å besøke de som du sier først også. Den malteseren var for langt unna til at jeg kunne bare hived meg i bilen. Men de har bare gutter og. Redd for å velge feil kjønn. :)

Opplever også ofte at de vil at vi skal reservere så fort som mulig. Er jo kamp om enkelte raser. Man rekker jo ikke besøke de før man måå si at man tar de. Pga lange ventelister. Jeg liker å besøke først og så ta en avgjørelse. Er ikke det normalt? Føler at det ikke er det... 

Endret av Mon22
Skrevet

Enkeltpersoner/"privatpersoner" er også oppdretter. Hvis du har valpekull, er du oppdretter. Det sier dessverre ingenting om seriøsiteten.

Jeg ville unngått å kjøpe uten stamtavle, med mindre du bevisst kjøper en blandingshund og har satt deg inn i rasene og hvorfor de er blandet (uhell skjer, såklart). Å kjøpe en "rasehund" uten stamtavle er bare dumt.

Jeg ville nok ikke betalt depositum før jeg hadde møtt moren og oppdretter ihvertfall, med mindre vi hadde gode felles kjente. Mange starter nok den jobben tidligere med å kontakte oppdrettere allerede før kullene er annonsert, og har dermed møtt de før valpekjøpet nærmer seg.

Snakk gjerne med oppdretter om valg av kjønn. Hva tenker du er fordeler og ulemper? Om du søker litt på forumet her finner du flere tråder, det var en diskusjon rundt kjønn nylig.

Skrevet

Takk for fine svar ? 

Ja jeg tenker tispe fordi jeg ikke er så fan av en stilk som kommer ut i tide og utide. Husker min mor som hanhund gikk med understellet ute omtrent hver dag.. Og så er det den jokkingen. Det er vel egentlig det jeg tenker i forhold til tispe eller hanhund. Men nå har jeg aldri hatt en hund selv heller. Så er vanskelig. :) Den Lhasa apso rasen er det kun gutter ledige på. Men veldig nydelige. Men tenker gjerne at det ikke er så stor vits å besøke de hvis jeg på forhånd vil ha tispe. Forelsket blir jeg i de uansett. :)

Skrevet
Just now, Mon22 said:

Takk for fine svar ? 

Ja jeg tenker tispe fordi jeg ikke er så fan av en stilk som kommer ut i tide og utide. Husker min mor som hanhund gikk med understellet ute omtrent hver dag.. Og så er det den jokkingen. Det er vel egentlig det jeg tenker i forhold til tispe eller hanhund. Men nå har jeg aldri hatt en hund selv heller. Så er vanskelig. :) Den Lhasa apso rasen er det kun gutter ledige på. Men veldig nydelige. Men tenker gjerne at det ikke er så stor vits å besøke de hvis jeg på forhånd vil ha tispe. Forelsket blir jeg i de uansett. :)

Ikke støtt useriøse oppdrettere som ikke har registrert valpene, hestetestet foreldrene og ikke minst unngår innavl (dette vet man bare om de blir registrert hos NKK). 

Skrevet
Just now, Mon22 said:

Takk for fine svar ? 

Ja jeg tenker tispe fordi jeg ikke er så fan av en stilk som kommer ut i tide og utide. Husker min mor som hanhund gikk med understellet ute omtrent hver dag.. Og så er det den jokkingen. Det er vel egentlig det jeg tenker i forhold til tispe eller hanhund. Men nå har jeg aldri hatt en hund selv heller. Så er vanskelig. :) Den Lhasa apso rasen er det kun gutter ledige på. Men veldig nydelige. Men tenker gjerne at det ikke er så stor vits å besøke de hvis jeg på forhånd vil ha tispe. Forelsket blir jeg i de uansett. :)

Da ville jeg heller ventet på en tispe fra en seriøs oppdretter. Dette er jo en hund du skal ha i ~15 år, så det er verdt å bruke litt tid på å finne "den rette" :)

Skrevet

Hvis du greier å la være å forelske deg i en hund du ikke vil ha, så tenker jeg at et besøk hos oppdretter kan være en god erfaring uansett.

Jokking har forøvrig sjelden noe med kjønn eller sex å gjøre, men er oftest en stressreaksjon fra hunder. Men om de lufter snoppen i tide og utide er det lite å gjøre noe med (mine to gjør ikke det, men det vet man jo ikke på forhånd).

Skrevet
6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Ikke støtt useriøse oppdrettere som ikke har registrert valpene, hestetestet foreldrene og ikke minst unngår innavl (dette vet man bare om de blir registrert hos NKK). 

Ok. Det skal jeg huske på ??

Skrevet
6 timer siden, Wilhelmina skrev:

Da ville jeg heller ventet på en tispe fra en seriøs oppdretter. Dette er jo en hund du skal ha i ~15 år, så det er verdt å bruke litt tid på å finne "den rette" :)

Ja det er helt sant. Nå har jeg bestemt meg for å ikke fokusere så veldig på kjønn men finne den som passer oss og besøke først. Er jo både fordeler og ulemper og vi har ikke prøvd noen av delene før ?

Skrevet
6 timer siden, simira skrev:

Hvis du greier å la være å forelske deg i en hund du ikke vil ha, så tenker jeg at et besøk hos oppdretter kan være en god erfaring uansett.

Jokking har forøvrig sjelden noe med kjønn eller sex å gjøre, men er oftest en stressreaksjon fra hunder. Men om de lufter snoppen i tide og utide er det lite å gjøre noe med (mine to gjør ikke det, men det vet man jo ikke på forhånd).

Ok. Har bare opplevd at de fleste hannhundene jeg har vært borti og kjent var jokket endel. Men kanskje tilfeldig som du sier. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...