Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for oss? Førstegangseiere.


Stubbelure85
 Share

Recommended Posts

Vi er et samboerpar som leter etter en rase som passer for oss. Vi er nybegynnere. Har ikke hatt egen hund før. 

Noen kriterier:

*Mellomstor hund 

*Lettstelt pels 

* Vi ønsker en rolig hund. Ikke av de mest snakkesalige, men greit at den varsler av og til. 

* Familievennlig 

* Ikke så krevende mtp behov for aktivitet. Vi liker å gå lengre turer i helgene. Men det er flere hverdager enn turdager, og viktig at hunden ikke blir gal av rolige dager hjemme. 

Vi har hittil sett på finsk lapphund, eurasier, spansk vannhund og staffordshire bullterrier. Noen erfaringer med disse rasene? Anbefalinger og tips til lignende raser? 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket raskt innom spansk vannhund når vi skulle velge rase sist siden vi kjenner en veldig trivelig en. Men gikk raskt bort fra den rasen da dette er en krevende hund.

Vi endte opp med whippet da vi ønsket oss en ukomplisert familiehund og treningskompis. Basert på det vi har lest oss til og fått høre av oppdrettere så vil en whippet kunne være et alternativ for dere også. Men vi har bare 3 ukers erfaring med rasen ?, så kan ikke dele så mange erfaringer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/29/2020 at 6:54 PM, Suxa skrev:

Kikket raskt innom spansk vannhund når vi skulle velge rase sist siden vi kjenner en veldig trivelig en. Men gikk raskt bort fra den rasen da dette er en krevende hund.

Vi endte opp med whippet da vi ønsket oss en ukomplisert familiehund og treningskompis. Basert på det vi har lest oss til og fått høre av oppdrettere så vil en whippet kunne være et alternativ for dere også. Men vi har bare 3 ukers erfaring med rasen ?, så kan ikke dele så mange erfaringer ?

Expand  

På hvilken måte er spansk vannhund en krevende hund? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spansk vannhund er en aktiv hunderase, og krever både fysisk og mental aktivisering.

Av de du nevner er staff og spansk vannhund litt mer krevende enn jeg får inntrykk av at dere ønsker. De kan også ha utfordringer med dårlig gemytt og aggresjon mot andre hunder.

Finsk lapphund og eurasier har en del pels, og krever litt børsting, men er ikke det verste. Lapphunden kan bjeffe en del, så det spørs hvor mye lyd dere synes er greit. Eurasier er en ganske sær rase, og har en del helseproblemer. Om dere vil ha en enkel og omgjengelig familiehund så ville jeg droppet den.

Hvor mye tur ser dere for dere i hverdagene? Jeg mener at alle raser, uansett størrelse og type, bør i utgangspunktet ha en times aktivitet hver dag. Og oppover, etter behov.

Hva legger dere i "rolig" hund? De aller fleste hunder kan, og bør læres, å slappe av når de er inne. Men noen, typisk hunder som er avlet for vakt, kan bjeffe på lyder, dørklokke osv.

Skal dere ha hunden til tur og kos, eller tenker dere at dere vil se på noen type hundesport? Er det viktig at hunden kan læres til å gå løs? Er størrelse viktig?

Labrador retriever er jo en klassisk, enkel familiehund. Korthåret collie (eller langhåret, om dere vil ta børstingen), dansk/svensk gårdshund (varsler), golden retriever (røyter en del), springer spaniel (krever litt pelsstell, men mindre enn andre spaniels). Og whippet, som nevnt over her. De trenger å få løpt fra seg, men er ellers en forholdsvis enkel og rolig rase.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/30/2020 at 8:32 AM, Stubbelure85 skrev:

På hvilken måte er spansk vannhund en krevende hund? ?

Expand  

Det er en brukshund rase som både har gjeting, jakt og vokt i seg. Derfor krever disse hundene å få brukt seg tilstrekkelig både fysisk og mentalt. Pelsstell kommer i tillegg.
Den ene jeg kjenner er trivelig, trolig mye fordi den har en eier som bruker virkelig mye tid på den.
Det er en liten rase i Norge og ryktene vil ha det til at det er en del mentalt rusk, om dette stemmer swkal ikke jeg si sikkert. 
Vi er ikke uerfarne hundeeiere, men vi innser at det vil være for krevende med en slik rase per dagsdato. Jeg bruker ca 2 timer på tur på hundene hverdag, i tillegg løper de løse på eiendommen vår. Jeg er mest glad i å gå på tur fremfor å trene hund, dermed er ikke en bruksrase det beste valget.

Ser at dere skriver at hunden ikke skal kreve så mye aktivitet, så hadde nok tenkt meg nøye om før valget hadde falt på en vannhund. Alt ettersom hva dere legger i «ikke så mye aktivitet». 

Endret av Suxa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 8/30/2020 at 9:38 AM, simira skrev:

Spansk vannhund er en aktiv hunderase, og krever både fysisk og mental aktivisering.

Av de du nevner er staff og spansk vannhund litt mer krevende enn jeg får inntrykk av at dere ønsker. De kan også ha utfordringer med dårlig gemytt og aggresjon mot andre hunder.

Finsk lapphund og eurasier har en del pels, og krever litt børsting, men er ikke det verste. Lapphunden kan bjeffe en del, så det spørs hvor mye lyd dere synes er greit. Eurasier er en ganske sær rase, og har en del helseproblemer. Om dere vil ha en enkel og omgjengelig familiehund så ville jeg droppet den.

Hvor mye tur ser dere for dere i hverdagene? Jeg mener at alle raser, uansett størrelse og type, bør i utgangspunktet ha en times aktivitet hver dag. Og oppover, etter behov.

Hva legger dere i "rolig" hund? De aller fleste hunder kan, og bør læres, å slappe av når de er inne. Men noen, typisk hunder som er avlet for vakt, kan bjeffe på lyder, dørklokke osv.

Skal dere ha hunden til tur og kos, eller tenker dere at dere vil se på noen type hundesport? Er det viktig at hunden kan læres til å gå løs? Er størrelse viktig?

Labrador retriever er jo en klassisk, enkel familiehund. Korthåret collie (eller langhåret, om dere vil ta børstingen), dansk/svensk gårdshund (varsler), golden retriever (røyter en del), springer spaniel (krever litt pelsstell, men mindre enn andre spaniels). Og whippet, som nevnt over her. De trenger å få løpt fra seg, men er ellers en forholdsvis enkel og rolig rase.

Expand  

Akkurat nå bor vi i en 66kvm leilighet i et ganske sentralt borettslag i byen, så greit med en praktisk størrelse og at den bjeffer minimalt. Men litt lyd tåles selvfølgelig. Ønsker gjerne en hund som kan gå løs av og til, men som har god tilbøyelighet til å holde seg i nærheten. Men dette er ikke superviktig for oss. Agility og utstilling er uinteressant for oss. Vi ønsker i utgangspunktet en turkamerat. Vi er forberedt på å gi hunden en times gåtur hver dag, og føler at dette er oppnåelig for oss. 

Hva legger du i at eurasieren er "sær" ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å lese noen av de andre rasevalgtrådene her i det siste. Det er mye like preferanser.

Eurasieren er en urhund, ikke spesielt opptatt av hva du ønsker den skal gjøre, og kan sannsynligvis ikke gå løs. De er omtalt som hundeverdenens katt.

Av de du selv nevner så kan nok lapphunden være en mulighet, men jeg anbefaler deg å ta en tur på utstilling eller andre arrangement der det er flere av dem, og se hvordan de oppleves med tanke på lyd.

Generelt sett bør dere se på rase som er avlet for å samarbeide med fører, i hovedsak gjeterhunder, noen typer jakthunder (retrievere og spaniels) og selskapshunder. De små selskapshundene har en tendens til å bjeffe en del, så mange av de utgår nok. Hunder som er avlet for å jobbe selvstendig (drivende jakthunder, vokterhunder, terriere, mynder, urhunder osv.) kan være greit å droppe.

Har dere vurdert omplasseringshund? Det er ikke alle omplasseringshunder som har masse problemer, og hvis dere tar over en godt voksen hund vet dere hva dere får både av lyd og aktivitetsnivå. Noe trening må uansett til i et nytt hjem, men på noen måter mer forutsigbart enn valp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå et det ikke mange spanske jeg har møtt, men klarer ikke helt å se at disse normalt sett skal være mer krevende (med tanke på aktivisering) enn en labrador/golden eller en springer spaniel? Ingen av disse rasene trives om de blir for passive - selv om de nok finner seg i det. Når det er sagt så ville jeg heller sett på en av de tre enn en spansk vannhund - det er stort sett stabile raser og med masse valgmuligheter når det kommer til oppdrettere.

1 time tur/aktivisering som hovedtur daglig, pluss et par tisseturer og en liten kveldsrunde er et greit utgangspunkt for de fleste hunder. Med smått og stort snakker man fort et par timer daglig totalt når man summerer tid påkledning, klargjøring, vasking og tørking (ved behov) og kanskje litt kjøring enkelte dager for å slippe å gå samme runden hver dag. Å ha hund tar mye tid! De aller fleste hunder vil nok også sette pris på at den daglige hovedturen er noe mer enn å rusle i nabolaget. Litt hjernetrim (spor, apport, søk, innlæring av triks mm) kan med fordel utgjøre en del av den timen - i alle fall noen ganger i uken. 

Hunder tåler ellers fint rolige dager innimellom, men man bør ha som utgangspunkt at den daglige turrutinen blir gjort. Det at hunden ikke klikker i vinkel av rolige dager, betyr ikke at den har det så bra som den fortjener. Uansett vær, egen lyst og ork. Så kan man ta pause med god samvittighet de dagene det virkelig kniper - hvis man er syk eller noe.

Hvilke hunder LIKER dere? Er det noen som får smilet deres til å sitte ekstra løst? Det kan være en plass å starte. Det er forskjell på en retriever og en terrier, feks - det er ikke alle som vil trives med hvilken som helst av dem. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er ikke den som krever mest, men det er fortsatt en hund som gjerne vil ha noe å gjøre, som de fleste hunder. Man kommer langt med godbitsøk og et kurs i rallylydighet, triks, nosework eller noe annet man syns er hyggelig å gjøre sammen. Man trenger ikke å konkurrere i noe, men de fleste hunder liker å bruke hodet :) Veldig enig med Tillien, selv om hunden ikke klikker av rolige dager betyr ikke det at ikke hunden fortjener mer. 

Hvor lettstelt pelsen til eurasieren er kommer an på individet. Noen har lettstelt pels, andre får lett tover i pelsen. For at vår eurasier skal slippe tovete pels og rastafletter i halen må han børstes gjennom et par ganger i uka, samt sjamponeres og balsameres og blåses tørr (det tar sin tid) og børstes kanskje en gang hver andre-tredje måned. Pelsen er særdeles upraktisk når han er dårlig i magen, som han ofte er. Og så går det med mye tid til støvsuging, for om du ser for deg hvor mye du tror en hund greier å røyte og ganger det med tre, har du omtrent hvor mye en eurasier røyter. Og de røyter ca to ganger i året - rundt 5 måneder hver gang ?

Hvor familievennlige de er kan også diskuteres. De aller fleste eurasiere havner et sted på skalaen mellom reserverte og livredde for folk. De er ikke som en sosial og kosete retriever. Det er også en del samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og som nevnt over her sykdom. Og dårlig mentalitet. Det er ikke alle som har det så greit. Om jeg kunne velge mellom å være en eurasier og å være en golden er valget veldig enkelt.  

Det er ganske stor forskjell på en eurasier og en staff, så når du ønsker tips på raser som ligner disse får jeg ikke helt taket på hva dere ønsker dere i en hund? Hvis dere ønsker en sosial og kosete familievennlig hund, ville jeg heller gått for golden eller muligens berner sennen, men den blir kanskje litt stor for dere. Bichon havanais blir sikkert litt liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. De hundene vi har nevnt er raser som har kommet opp når vi har tatt hunderasevelgere. Men, altså. Vi ser mest etter en turkamerat som kan være med på fjellturer, skogsturer osv. Vi tenker en times gåtur på hverdager, og lengre turer i helgene. I og med at vi ikke er noen erfarne hundeeiere, så ønsker vi oss gjerne en rase som er førerorientert. Vi har ikke noe i mot raser som trenger litt trening, men ville nok vært mest komfortabel med å trene på det mest grunnleggende. Vi liker utseendet på lapphunden og eurasieren, og at de er litt bamsete (Ja, vi er såpass overfladiske) . Men selvfølgelig skjønner vi at vi ikke kan velge rase kun basert på utseendet. Og jeg skjønner nå at eurasieren kanskje ikke er den enkleste rasen å oppdra. 

Har noen erfaringer med lapphunden? Er dette en egnet førstegangshund? Personlig har jeg alltid likt cocker spaniel. Men den har vel mer jaktinnstinkt igjen? Noe vi ikke kan tilfredsstille. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktinstinkt brukes som oftest om lysten en hund har til å jage. Spaniel og retreivere er jakthunder, men de er ikke avlet for å jage, men for å hente byttet tilbake til fører. Dermed er dette raser som er avlet for å ha fokus på og samarbeide med deg som eier, og ikke på viltet. Det betyr ikke at hundene ikke kan være interessert i å jage vilt, men det er hunder som er lettere å få til å holde seg i nærheten og komme på innkalling.

En cocker kan passe dere vel så bra som en lapphund. Det som er viktig er at dere setter dere godt inn i rasen og hvilke problemer/sykdommer som ligger der, så dere kan prøve å unngå det. De fleste rasene har nå et såkalt RAS-dokument (rasespesifikk avlsstrategi) som beskriver helsetilstanden til rasen ganske godt. Cocker har slitt litt med ymse sykdommer og allergi, men jeg må si at jeg ser stadig fine eksemplarer rundt om. De krever dog litt pelsstell, som du sier dere ikke ønsker. Med unntak av det så var det en av de første rasene jeg tenkte på da jeg leste beskrivelsen din.

Cocker spaniel er avlet i to retninger, som "jaktcocker" og "utstillingscocker". Den siste er en helt utmerket familiehund.

Lapphunden er en gjeterhund, men avlet for å jobbe noe mer selvstendig enn f.eks. border collie. Men jeg har inntrykk av dem som forholdsvis greie hunder så lenge dere ikke har veldige ambisjoner innen lydighetskonkurranser for eksempel, og veldig fine turhunder. @Torvald tåke, @Lappejente og flere her inne kan sikkert si mer om rasen, du finner også noen egne rasetråder tipper jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...