Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer for oss? Førstegangseiere.


Stubbelure85
 Share

Recommended Posts

Vi er et samboerpar som leter etter en rase som passer for oss. Vi er nybegynnere. Har ikke hatt egen hund før. 

Noen kriterier:

*Mellomstor hund 

*Lettstelt pels 

* Vi ønsker en rolig hund. Ikke av de mest snakkesalige, men greit at den varsler av og til. 

* Familievennlig 

* Ikke så krevende mtp behov for aktivitet. Vi liker å gå lengre turer i helgene. Men det er flere hverdager enn turdager, og viktig at hunden ikke blir gal av rolige dager hjemme. 

Vi har hittil sett på finsk lapphund, eurasier, spansk vannhund og staffordshire bullterrier. Noen erfaringer med disse rasene? Anbefalinger og tips til lignende raser? 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket raskt innom spansk vannhund når vi skulle velge rase sist siden vi kjenner en veldig trivelig en. Men gikk raskt bort fra den rasen da dette er en krevende hund.

Vi endte opp med whippet da vi ønsket oss en ukomplisert familiehund og treningskompis. Basert på det vi har lest oss til og fått høre av oppdrettere så vil en whippet kunne være et alternativ for dere også. Men vi har bare 3 ukers erfaring med rasen ?, så kan ikke dele så mange erfaringer ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Suxa skrev:

Kikket raskt innom spansk vannhund når vi skulle velge rase sist siden vi kjenner en veldig trivelig en. Men gikk raskt bort fra den rasen da dette er en krevende hund.

Vi endte opp med whippet da vi ønsket oss en ukomplisert familiehund og treningskompis. Basert på det vi har lest oss til og fått høre av oppdrettere så vil en whippet kunne være et alternativ for dere også. Men vi har bare 3 ukers erfaring med rasen ?, så kan ikke dele så mange erfaringer ?

På hvilken måte er spansk vannhund en krevende hund? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spansk vannhund er en aktiv hunderase, og krever både fysisk og mental aktivisering.

Av de du nevner er staff og spansk vannhund litt mer krevende enn jeg får inntrykk av at dere ønsker. De kan også ha utfordringer med dårlig gemytt og aggresjon mot andre hunder.

Finsk lapphund og eurasier har en del pels, og krever litt børsting, men er ikke det verste. Lapphunden kan bjeffe en del, så det spørs hvor mye lyd dere synes er greit. Eurasier er en ganske sær rase, og har en del helseproblemer. Om dere vil ha en enkel og omgjengelig familiehund så ville jeg droppet den.

Hvor mye tur ser dere for dere i hverdagene? Jeg mener at alle raser, uansett størrelse og type, bør i utgangspunktet ha en times aktivitet hver dag. Og oppover, etter behov.

Hva legger dere i "rolig" hund? De aller fleste hunder kan, og bør læres, å slappe av når de er inne. Men noen, typisk hunder som er avlet for vakt, kan bjeffe på lyder, dørklokke osv.

Skal dere ha hunden til tur og kos, eller tenker dere at dere vil se på noen type hundesport? Er det viktig at hunden kan læres til å gå løs? Er størrelse viktig?

Labrador retriever er jo en klassisk, enkel familiehund. Korthåret collie (eller langhåret, om dere vil ta børstingen), dansk/svensk gårdshund (varsler), golden retriever (røyter en del), springer spaniel (krever litt pelsstell, men mindre enn andre spaniels). Og whippet, som nevnt over her. De trenger å få løpt fra seg, men er ellers en forholdsvis enkel og rolig rase.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Stubbelure85 skrev:

På hvilken måte er spansk vannhund en krevende hund? ?

Det er en brukshund rase som både har gjeting, jakt og vokt i seg. Derfor krever disse hundene å få brukt seg tilstrekkelig både fysisk og mentalt. Pelsstell kommer i tillegg.
Den ene jeg kjenner er trivelig, trolig mye fordi den har en eier som bruker virkelig mye tid på den.
Det er en liten rase i Norge og ryktene vil ha det til at det er en del mentalt rusk, om dette stemmer swkal ikke jeg si sikkert. 
Vi er ikke uerfarne hundeeiere, men vi innser at det vil være for krevende med en slik rase per dagsdato. Jeg bruker ca 2 timer på tur på hundene hverdag, i tillegg løper de løse på eiendommen vår. Jeg er mest glad i å gå på tur fremfor å trene hund, dermed er ikke en bruksrase det beste valget.

Ser at dere skriver at hunden ikke skal kreve så mye aktivitet, så hadde nok tenkt meg nøye om før valget hadde falt på en vannhund. Alt ettersom hva dere legger i «ikke så mye aktivitet». 

Endret av Suxa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Spansk vannhund er en aktiv hunderase, og krever både fysisk og mental aktivisering.

Av de du nevner er staff og spansk vannhund litt mer krevende enn jeg får inntrykk av at dere ønsker. De kan også ha utfordringer med dårlig gemytt og aggresjon mot andre hunder.

Finsk lapphund og eurasier har en del pels, og krever litt børsting, men er ikke det verste. Lapphunden kan bjeffe en del, så det spørs hvor mye lyd dere synes er greit. Eurasier er en ganske sær rase, og har en del helseproblemer. Om dere vil ha en enkel og omgjengelig familiehund så ville jeg droppet den.

Hvor mye tur ser dere for dere i hverdagene? Jeg mener at alle raser, uansett størrelse og type, bør i utgangspunktet ha en times aktivitet hver dag. Og oppover, etter behov.

Hva legger dere i "rolig" hund? De aller fleste hunder kan, og bør læres, å slappe av når de er inne. Men noen, typisk hunder som er avlet for vakt, kan bjeffe på lyder, dørklokke osv.

Skal dere ha hunden til tur og kos, eller tenker dere at dere vil se på noen type hundesport? Er det viktig at hunden kan læres til å gå løs? Er størrelse viktig?

Labrador retriever er jo en klassisk, enkel familiehund. Korthåret collie (eller langhåret, om dere vil ta børstingen), dansk/svensk gårdshund (varsler), golden retriever (røyter en del), springer spaniel (krever litt pelsstell, men mindre enn andre spaniels). Og whippet, som nevnt over her. De trenger å få løpt fra seg, men er ellers en forholdsvis enkel og rolig rase.

Akkurat nå bor vi i en 66kvm leilighet i et ganske sentralt borettslag i byen, så greit med en praktisk størrelse og at den bjeffer minimalt. Men litt lyd tåles selvfølgelig. Ønsker gjerne en hund som kan gå løs av og til, men som har god tilbøyelighet til å holde seg i nærheten. Men dette er ikke superviktig for oss. Agility og utstilling er uinteressant for oss. Vi ønsker i utgangspunktet en turkamerat. Vi er forberedt på å gi hunden en times gåtur hver dag, og føler at dette er oppnåelig for oss. 

Hva legger du i at eurasieren er "sær" ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å lese noen av de andre rasevalgtrådene her i det siste. Det er mye like preferanser.

Eurasieren er en urhund, ikke spesielt opptatt av hva du ønsker den skal gjøre, og kan sannsynligvis ikke gå løs. De er omtalt som hundeverdenens katt.

Av de du selv nevner så kan nok lapphunden være en mulighet, men jeg anbefaler deg å ta en tur på utstilling eller andre arrangement der det er flere av dem, og se hvordan de oppleves med tanke på lyd.

Generelt sett bør dere se på rase som er avlet for å samarbeide med fører, i hovedsak gjeterhunder, noen typer jakthunder (retrievere og spaniels) og selskapshunder. De små selskapshundene har en tendens til å bjeffe en del, så mange av de utgår nok. Hunder som er avlet for å jobbe selvstendig (drivende jakthunder, vokterhunder, terriere, mynder, urhunder osv.) kan være greit å droppe.

Har dere vurdert omplasseringshund? Det er ikke alle omplasseringshunder som har masse problemer, og hvis dere tar over en godt voksen hund vet dere hva dere får både av lyd og aktivitetsnivå. Noe trening må uansett til i et nytt hjem, men på noen måter mer forutsigbart enn valp.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå et det ikke mange spanske jeg har møtt, men klarer ikke helt å se at disse normalt sett skal være mer krevende (med tanke på aktivisering) enn en labrador/golden eller en springer spaniel? Ingen av disse rasene trives om de blir for passive - selv om de nok finner seg i det. Når det er sagt så ville jeg heller sett på en av de tre enn en spansk vannhund - det er stort sett stabile raser og med masse valgmuligheter når det kommer til oppdrettere.

1 time tur/aktivisering som hovedtur daglig, pluss et par tisseturer og en liten kveldsrunde er et greit utgangspunkt for de fleste hunder. Med smått og stort snakker man fort et par timer daglig totalt når man summerer tid påkledning, klargjøring, vasking og tørking (ved behov) og kanskje litt kjøring enkelte dager for å slippe å gå samme runden hver dag. Å ha hund tar mye tid! De aller fleste hunder vil nok også sette pris på at den daglige hovedturen er noe mer enn å rusle i nabolaget. Litt hjernetrim (spor, apport, søk, innlæring av triks mm) kan med fordel utgjøre en del av den timen - i alle fall noen ganger i uken. 

Hunder tåler ellers fint rolige dager innimellom, men man bør ha som utgangspunkt at den daglige turrutinen blir gjort. Det at hunden ikke klikker i vinkel av rolige dager, betyr ikke at den har det så bra som den fortjener. Uansett vær, egen lyst og ork. Så kan man ta pause med god samvittighet de dagene det virkelig kniper - hvis man er syk eller noe.

Hvilke hunder LIKER dere? Er det noen som får smilet deres til å sitte ekstra løst? Det kan være en plass å starte. Det er forskjell på en retriever og en terrier, feks - det er ikke alle som vil trives med hvilken som helst av dem. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eurasier er ikke den som krever mest, men det er fortsatt en hund som gjerne vil ha noe å gjøre, som de fleste hunder. Man kommer langt med godbitsøk og et kurs i rallylydighet, triks, nosework eller noe annet man syns er hyggelig å gjøre sammen. Man trenger ikke å konkurrere i noe, men de fleste hunder liker å bruke hodet :) Veldig enig med Tillien, selv om hunden ikke klikker av rolige dager betyr ikke det at ikke hunden fortjener mer. 

Hvor lettstelt pelsen til eurasieren er kommer an på individet. Noen har lettstelt pels, andre får lett tover i pelsen. For at vår eurasier skal slippe tovete pels og rastafletter i halen må han børstes gjennom et par ganger i uka, samt sjamponeres og balsameres og blåses tørr (det tar sin tid) og børstes kanskje en gang hver andre-tredje måned. Pelsen er særdeles upraktisk når han er dårlig i magen, som han ofte er. Og så går det med mye tid til støvsuging, for om du ser for deg hvor mye du tror en hund greier å røyte og ganger det med tre, har du omtrent hvor mye en eurasier røyter. Og de røyter ca to ganger i året - rundt 5 måneder hver gang ?

Hvor familievennlige de er kan også diskuteres. De aller fleste eurasiere havner et sted på skalaen mellom reserverte og livredde for folk. De er ikke som en sosial og kosete retriever. Det er også en del samkjønnsaggresjon, separasjonsangst og som nevnt over her sykdom. Og dårlig mentalitet. Det er ikke alle som har det så greit. Om jeg kunne velge mellom å være en eurasier og å være en golden er valget veldig enkelt.  

Det er ganske stor forskjell på en eurasier og en staff, så når du ønsker tips på raser som ligner disse får jeg ikke helt taket på hva dere ønsker dere i en hund? Hvis dere ønsker en sosial og kosete familievennlig hund, ville jeg heller gått for golden eller muligens berner sennen, men den blir kanskje litt stor for dere. Bichon havanais blir sikkert litt liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar. De hundene vi har nevnt er raser som har kommet opp når vi har tatt hunderasevelgere. Men, altså. Vi ser mest etter en turkamerat som kan være med på fjellturer, skogsturer osv. Vi tenker en times gåtur på hverdager, og lengre turer i helgene. I og med at vi ikke er noen erfarne hundeeiere, så ønsker vi oss gjerne en rase som er førerorientert. Vi har ikke noe i mot raser som trenger litt trening, men ville nok vært mest komfortabel med å trene på det mest grunnleggende. Vi liker utseendet på lapphunden og eurasieren, og at de er litt bamsete (Ja, vi er såpass overfladiske) . Men selvfølgelig skjønner vi at vi ikke kan velge rase kun basert på utseendet. Og jeg skjønner nå at eurasieren kanskje ikke er den enkleste rasen å oppdra. 

Har noen erfaringer med lapphunden? Er dette en egnet førstegangshund? Personlig har jeg alltid likt cocker spaniel. Men den har vel mer jaktinnstinkt igjen? Noe vi ikke kan tilfredsstille. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktinstinkt brukes som oftest om lysten en hund har til å jage. Spaniel og retreivere er jakthunder, men de er ikke avlet for å jage, men for å hente byttet tilbake til fører. Dermed er dette raser som er avlet for å ha fokus på og samarbeide med deg som eier, og ikke på viltet. Det betyr ikke at hundene ikke kan være interessert i å jage vilt, men det er hunder som er lettere å få til å holde seg i nærheten og komme på innkalling.

En cocker kan passe dere vel så bra som en lapphund. Det som er viktig er at dere setter dere godt inn i rasen og hvilke problemer/sykdommer som ligger der, så dere kan prøve å unngå det. De fleste rasene har nå et såkalt RAS-dokument (rasespesifikk avlsstrategi) som beskriver helsetilstanden til rasen ganske godt. Cocker har slitt litt med ymse sykdommer og allergi, men jeg må si at jeg ser stadig fine eksemplarer rundt om. De krever dog litt pelsstell, som du sier dere ikke ønsker. Med unntak av det så var det en av de første rasene jeg tenkte på da jeg leste beskrivelsen din.

Cocker spaniel er avlet i to retninger, som "jaktcocker" og "utstillingscocker". Den siste er en helt utmerket familiehund.

Lapphunden er en gjeterhund, men avlet for å jobbe noe mer selvstendig enn f.eks. border collie. Men jeg har inntrykk av dem som forholdsvis greie hunder så lenge dere ikke har veldige ambisjoner innen lydighetskonkurranser for eksempel, og veldig fine turhunder. @Torvald tåke, @Lappejente og flere her inne kan sikkert si mer om rasen, du finner også noen egne rasetråder tipper jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...