Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Hei, 

Jeg har en galgo-gutt på 6år som er en nervøs type. Jeg adopterte han fra Spania i januar 2016 da han var ca. 1.5år og helt siden da har jeg ikke satt noen spesifikke krav til han. Jeg ville bare at han skulle bli trygg. Min første hund kom også livredd fra Spania, men skiftet personlighet helt etter 6-8 måneder her til en glad og trygg hund. Dette har derimot ikke skjedd med galgoen. 

Han er fremdeles nervøs. Ikke like livredd som han var da jeg fikk han, men jeg kan ikke gjøre noe med han. Han kan ikke en eneste ting. Ikke sitt engang. 

Problemet er jo at han er nervøs for meg også. Spesielt inne. Møtes vi på stuegulvet så er det full fart tilbake til senga eller sofaen, det som er nærmest. Samtidig er han så knyttet at det er helt krise om jeg drar fra han. Han blir glad for å se meg når jeg kommer hjem igjen. Har tilogmed lært seg (takket være uvanen til hund nr. 1) å bjeffe. Han løper løs i skogen og er aldri mer enn 2 meter fra meg. Da virker han mye tryggere. Han kan stå ved siden av meg og jeg får klappe og kose. Men det går fremdeles ikke an å lære han noe. Kommer han for godis, og jeg holder igjen for å prøve å få han til å gjøre noe for snacksen, så går han bare igjen. 

Min andre hund kan jo forskjellige ting og liker å holde på med det. Men gutten... vel. Han er jo 6år nå. Store hunder er regnet som senior. Og mentalisering er jo et must for at han ikke skal bli gammel for fort. Men hvordan klare det når han ikke gidder (eller tør) gjøre noe for godbiter? 

Vi har lickimats og kong og slikt, men er det nok mental stimulering for en hund? 

Hvordan kan jeg få gjort noe med han? Det eneste han kan er navnet sitt, så roper jeg på han så kommer han løpende tilbake. Ellers ligger han som et slakt i senga/sofaen og merker ikke at han er der engang. 

Jeg har hatt mine perioder hvor jeg har villet gi han helt opp. Omplassere han. Alt pga nervøsiteten hans. Han er jo ellers en kjempegod hund. Snill som dagen er lang og glad i mat og tur. Elsker å løpe løs. Forventer jeg kanskje for mye? Jeg tenker at mental stimulering er noe som hjelper å holde hunden frisk og rask nå som han begynner å komme litt opp i årene, men kanskje han her bare har godt av å få gjøre de tingene han liker? Altså sove, spise og løpe. 

Endret av Serehtt
Skrevet

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

  • Like 1
Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Jeg tenker at du har en hund som er avlet for å løpe, og ikke krever all verdens med mentale utfordringer. Og det høres ut som det er utfordring nok for ham å leve i din verden. Så lenge han trives greid med å sove, spise og løpe, så kan han vel få gjøre det?

En annen ting er jo hvor bra han har det, hvor mye denne utryggheten preger ham i hverdagen. Hvis han lever i frykt og uro hver dag så ville jeg vurdert å la ham slippe. Jeg ville ihvertfall under ingen omstendigheter omplassert en slik hund. En nervøs, godt voksen hund som såvidt takler hverdagen vil mest sannsynlig takle dårlig en omplassering.

I begynnelsen vurderte jeg faktisk avlivning fordi angsten hans var så ille. Men så bedret det seg sakte men sikkert. Han er nå helt rolig og avslappet inne (sånn bortsett fra om en møtes midt på glatte stuegulvet), og det ser ut som han har det bra. Han er verdens mest bedagelige inne. Han har begynt å logre ute på tur, er så glad for å komme ut i frisk luft. Eldstehunden har lært han å snuse. 

De første 2 årene gikk han bare bak meg og turte ikke annet. Han er derimot livredd halsbånd (da tør han ikke tisse engang), så vi holder oss til sele. 

Det er bare på dårlige dager jeg har vurdert omplassering - og det er aldri noe som har kommet til å skjedd likevel da han er såpass knyttet til meg. Det hadde vært krise for han. Jeg skjønner derimot ikke helt hvordan en kan være så knyttet, men samtidig også nervøs for eieren sin en har bodd med i over 4 år... ?

Endret av Serehtt
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Kunne spor vært noe? Det er jo en veldig fin aktivitet som reduserer stress og bygger selvtillit, uten at man stiller så mye krav til hunden.

Han liker når jeg kaster godbiter på plena eller ute i naturen. Da er det snusing for å finne dem. Før var det skremmende at jeg bare rørte på hånda og kastet dem, selv om det ikke var mot han, men nå har han lært at når jeg kaster godis er det bra. ?

Sånn faktisk spor har jeg aldri prøvd... Men det kunne kanskje vært noe det ja?

Skrevet

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

  • Sad 1
Skrevet

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

  • Thanks 1
Skrevet
Just now, Lapskaus said:

Har faktisk vært i samme båt som deg.  I begynnelsen 2017 kjøpte jeg og også en hund fra spania, han også 1.5år. Han var ikke like redd som din, men selv når han slappet av pustet han kjempe raskt. Tissa på seg innendørs om jeg kom gående litt for raskt, mye diaré på grunn av stress. Han hadde også kraftig seperasjons angst. Reiv i stykker alt som var, til og med burene jeg plasserte han i etterhvert (for å beskytte huset). Og han var livredd for mye rart. 

Nå er han snart 5år og har blitt en veldig avslappet og god hund. Seperasjons angsten er han også nettopp kvitt og kan nå gå fritt i huset, og ligger bare og sover hele tiden. Men det har vært en lang prosess jeg aktivt har jobbet med siden dag 1.

Du må rett og slett begynne å stille MER krav til han. Jeg "tillot" ikke hunden min å være redd noe. Var han redd noe, tok jeg tak i det med engang, den frykten skal vekk. 

Han ville f.eks ikke nærme seg støvsugere, selv om de var av. Da plasserte jeg støvsugeren på gulvet. Tok bånd på hunden, og tvang han til å gå bort til den. Ga godis. Så plasserte jeg støvsugeren nærme veggen og tvang han til å gå mellom støvsugeren og veggen (for at han ikke skulle ta for store sirkler rundt den), og slik gikk vi fram og tilbake helt til han sluttet å være redd. Ga godbit. Så la jeg han på avstand så han kunne observere. Skrudde på støvsugeren, skrudde av. Gikk bort og ga godbit (så lenge han ligger stille). Gjentok flere ganger. Så hadde jeg bare støvsugeren på, og tvang han til å gå bort mens den var på, og gikk i sirkler rundt den til han slappet av. Ga godbit og skrudde av støvsugeren. Nå idag kan jeg støvsuge han uten problem ;)

Slik gjorde jeg med alt han var redd. Hunder slutter ikke å være redd på egenhånd, du må LÆRE de at det ikke er farlig. Og aldri kose eller gi godbit mens de er tydelig redd, da roser du frykten. Ved å hjelpe de gjennom frykten vokser selvtilliten deres og de blir mer harmoniske og trygge. 

Syns dog det er litt rart at hunden ikke har lært sitt på så mange år? Kanskje du bruker feil framgangsmåte? Har du f.eks prøvd å bare vente til han sitter av seg selv, og SÅ si sitt og gi godis? I steden for å prøve å guide han inn i en sitt altså. 

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Serehtt skrev:

Så bra din sin har blitt en avslappet hund. ? 

Problemet her er jo mye at han er også nervøs for meg. Spesielt inne. Jeg aner ikke hvordan jeg skal få til det. Samtidig som han er nervøs for meg er han også veldig knyttet. Ute holder han seg til meg, han er hoppende glad når jeg kommer hjem, og han vil gjerne ha kos (om jeg ligger eller sitter). Meg stående inne derimot, veldig skummelt.

Han har blitt veldig mye tryggere på alle disse årene. Men det går ikke an å trene (han sitter aldri av seg selv, så og si. Bare i senga/sofaen hvor det er mykt). 

Tipper på at han er 'vandt' med fra sin tid i spania å bli mishandlet innendørs. Mens ingen står på åpengate og banker hunden sin, så utendørs vet han at det ikke skjer noe. 

Igjen er det å ta bånd på hunden et godt verktøy i begynnelsen. Kanskje i sammenheng med at du nettopp har vært ute, bare fortsett å gå med han noen runder innendørs og ros at han følger etter. Så kan du sette deg ned på gulvet (antar at det er mindre skummelt om du er lavere enn han), med båndet gjerne rundt håndleddet eller at du sitter på det, bare så han ikke kan løpe vekk om det blir litt skummelt. Så kan du begynne med å løfte ut en arm rolig, gi godbit. Løft opp, gi godbit. Så kan du bevege armene litt og litt raskere. Bare for å gjøre han vandt til bevegelser som kommer plutselig. Så kan du sette deg på huk, sette deg ned igjen. Sette deg raskt opp på huk, sette deg ned igjen. Og rose hver gang han tar det fint. Etterhvert kan du gjøre det samme med å reise deg helt. Og når det går bra kan du gå over til å stå oppreist og veive med armene osv. Kanskje løfte en fot og sette den sakte den. Etterhvert lage litt lyd når du setter ned foten. Og forhåpentligvis kan du til slutt stå og trampe framfor han med begge bein uten at han blir redd. Dette tar gjerne noen dager selvsagt. 

Om han blir skremt underveis og prøver å rømme, bare hold igjen båndet. Vent til han slapper av og båndet blir slakt. Gi godbit, og begynn på nytt. 

 

EDIT: Du kan egentlig godt begynne med de øvelsene her utendørs der han ikke er redd, så han er litt vandt med hva som skjer før du tar det innendørs:)

Endret av Lapskaus
Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Det er en veldig fin grense der. Det å tvinge hunden til noe den er ukomfortabel med kan også skade tillitsforholdet til deg som eier, og gjøre hunden enda mer utrygg. Men sladretrening og BAT (bruke avstand for å belønne at hunden nærmer seg det den er redd) er en god metode.

Noen hunder kan hjelpes ved tvang også, men da skal man ha god tillit i utgangspunktet og lese hunden godt tenker jeg.

Selvsagt, men etter 4år tenker jeg TS klarer å lese han helt fint ;) Det er jo selvsagt ikke snakk om å slepe hunden bak seg mens den er helt panisk, det er viktig å ta det rolig og steg for steg. Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt. TS klarer sikkert å vurdere litt selv hvor en må starte og hvor raskt en kan gå fram, prøver bare å tipse litt om hva som må/kan gjøres for å hjelpe han å komme seg videre :)

Skrevet
18 hours ago, Lapskaus said:

Men så lenge en passer på at hunden ikke blir panisk har jeg aldri opplevd at det å "tvinge" hunden til å jobbe imot sin frykt har negativ effekt.

Da vil jeg si du har hatt flaks. Ja, noen hunder kan habitueres/tilvennes det de er redd for, mens andre sensitiseres jo mer de blir utsatt for stimuli, og blir bare reddere og reddere for hver gang. Min er sånn. Og hva man har å forholde seg til vet man ikke før man har prøvd, så etter min mening er den metoden du skisserer ganske tvilsom.

  • Like 1
  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...