Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjørdis Drama Queen


Bullemamma
 Share

Recommended Posts

Hei alle sammen! Nylig meldt meg inn her, og eies av en flott liten krabat på 7 mnd, type klovnehund aka minibull. ?

Hjørdis er altså en Miniature Bull Terrier, 7 mnd (født 01.01.20), elsker folk, fart og moro, og er ekspert på å sjarmere enhver stakkar i senk!

Hun har avlssperre på seg da hun ble født med haleknekk, men det går helt fint, for vi skulle ikke bruke hunden i avl uansett. Så lenge hun er frisk og rask, er det alt som betyr noe for oss.

Vi hentet denne skatten etter en 8-9-timers kjøretur i grufult vintervær i slutten av februar, rett før Coronaen virkelig gjorde sitt inntog og landet stengte. En ukes tid senere var grensene stengt, og folk måtte isolere seg fra andre. Vi gikk dermed en ganske spennende valpetid i møte...!

Det hele har heldigvis gått veldig bra - over all forventning, faktisk! Vi har nå en hund som elsker mennesker. Hun er selvsikker og trygg, går supert overens med andre hunder, og har nylig begynt å bli vant til barn også. Hun er fortsatt en liten pøbel til tider, og vi kan vel ikke påstå at hun er heeeelt sluttet å nappe folk i armene enda. Det hender seg at hun glemmer seg bort og tygger litt på et øre også nå og da, men hun kommer fort på at det ikke er sånn det skal gjøres.

Hjørdis er min lille drøm gått i oppfyllelse. I 20 år har hjertet hamret for denne rasen, og 2020 skulle bli året min drøm gikk i oppfyllelse (kona, derimot, skulle ALDRI ha en sånn "stygg" hund, men nå er hun som smør, og jeg får det jo stort sett som jeg vil. ?)

Nå som hun er blitt eldre, har hun blitt mer og mer koseklump - og hun er straks ferdig med sin første løpetid!

På fritiden er hun med på et fantastisk tilbud vi har her i byen, som heter WalkMe. Kort og greit går det ut på at eier (og utdannet hundetrener) hos WalkMe kjører rundt på morgenen og henter hunder, før hun tar dem med seg til et 4 mål stort, inngjerdet område i vakkert naturlandskap, og hundene får fysisk og mental trening, samtidig som de sosialiseres og lærer nye ting. Det har vært en "blessing" for oss i en travel hverdag hvor man kanskje har litt dårlig samvittighet for å være på jobb så lenge. Når hun har vært med WalkMe sover hun gjerne i 2 dager, kun avbrutt av foring, lufting og kos. Så er det påan igjen. ?

Det har vært, og er, hardt arbeid å oppdra en slik hund. Og på enkelte punkter skulle vi nok gjort ting annerledes - men man lærer så lenge man lever, og vi har WalkMe i ryggen når vi går oss vill.
Vi kan ikke skryte på oss at hun er verdensmester i lydighet heller, - hun er som en liten sosiopat, og gjør ting som gagner henne selv. Men hun er veldig kjærlig og hengiven, og det finnes ikke noe bedre enn gleden når man kommer hjem/har vært på do/har vært i et annet rom/hun har tatt en lur, samt når hun kommer bort og slenger seg i armkroken etter en lang dag. Jeg ville ikke hatt det på noen annen måte, og det vil bli flere buller i fremtiden. Hjemmet blir liksom ikke et hjem uten.

Undertegnede er 32 år (men akter vel å fylle 29 år i noen år til?), jobber som IT-konsulent, og har ellers ikke så mye interessant å si om seg selv.

Hyggelig å være her, og jeg ser fram til å bli bedre kjent med forumet. ?

20200702_125452.jpg

20200807_205906.jpg

20200630_233849.jpg

IMG_20200518_095729_200.jpg

IMG_20200503_112335_657.jpg

2020-03-13 13.49.23-1.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...