Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispevalp jokker på mennesker


Marley
 Share

Recommended Posts

Vi har en blanding av border collie og DSG på 11 mnd. Hun hadde sin første løpetid nå som varte i 3 uker, og i etterkant har hun begynt å jokke på meg og mamma i første omgang. Hvis jeg har tatt på body lotion på beina så begynner hun å slikke det av, veldig ivrig, det har hun gjort hele tiden, men nå glir dette gjerne over i jokking på beinet mitt. Dette har vart i flere uker nå og hun har begynt å gjøre det på flere folk, samboeren min og svigerfar osv? hun gjør det bare helt ut av det blå virker det som og slutter like fort, et par ganger om dagen. Hun har også fått håvne melkekjertler.
noen som har noe erfaring med dette, trodde det bare var hormoner og at det ville gå over etterhvert, men nå har set gått 3 uker fra løpetida var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Innbilt kanskje? Hvor mye aktivitet får hun?

Når hun begynner å slikke ville jeg uansett avbrutt det før det utvikler seg.

Det er visst litt tidlig for å være innbilt drektig, både alder og tid etter løpetid. 
Hun får mye aktivitet, 3 turer om dagen og lek /agility. Vi får avleder henne så fort hun starter med slikking og jokking og det går helt fint. Så det er ikke noe stort problem egentlig, lurer mer på om noen andre har opplevd dette og om det evt gir seg av seg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Piglet skrev:

Jeg tenker innbilt, min var stresset fra litt før løpetiden til noen uker etter hun hadde fått "valper". Får hun noe mental aktivitet? Jeg ville økt det litt. 

Jeg er hjemmeværende for tiden så hun får mye oppmerksomhet, turer, bading osv, også driver vi med litt agility ute på plenen her med hinderbane, også gjemmer jeg godbiter og trener på triks. Kan ikke skjønne at det skal skorte på hverken aktivitet eller mentaltrening, andre valper sitter jo alene hele dagen mens familien er på jobb og skole. Hun får også masse hvile og jeg oppfatter henne ikke som stresset.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marley said:

Ja for du er veterinær eller? En annen veterinær fortalte meg nemlig at det var veldig lite sannsynlig.

Lite sannsynlig kanskje, men det kan likevel skje. Min ble innbilt allerede på første løpetid og nesten med en gang etter løpetiden også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Lite sannsynlig kanskje, men det kan likevel skje. Min ble innbilt allerede på første løpetid og nesten med en gang etter løpetiden også. 

Lite sannsynlig at en 11 mnd gammel tispe får innbilt svangerskap? Det er da virkelig helt normalt i den alderen (og mye yngre også). Det har jo en direkte sammenheng med de hormonelle svingninger som oppstår i forbindelse med løpetiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Lite sannsynlig at en 11 mnd gammel tispe får innbilt svangerskap? Det er da virkelig helt normalt i den alderen (og mye yngre også). Det har jo en direkte sammenheng med de hormonelle svingninger som oppstår i forbindelse med løpetiden.

Jeg har ikke hørt om tisper som blir så påvirket på sin første løpetid, men så har jeg en helt annen rase også. :) Da er det vel vanligere enn jeg trodde, men fullt mulig uansett; som jeg sa til TS.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Th3a said:

Jeg har ikke hørt om tisper som blir så påvirket på sin første løpetid, men så har jeg en helt annen rase også. :) Da er det vel vanligere enn jeg trodde, men fullt mulig uansett; som jeg sa til TS.

Ja, det kan nok helt sikkert være relatert til rase også. Små hunder blir jo gjerne kjønnsmodne tidligere. Min var vel ikke mer enn 6 mnd hvis jeg husker rett, og hun har hatt (mildt) innbilt fra første løpetid.

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være hormonelt, en 11mnd gammel tispe er en unghund med mye hormoner i sving. Trenger ikke ha noen direkte sammenheng med løpetiden heller, men kan selvfølgelig være hormonelle ettervirkninger av den eller innbilt (som definitivt skjer med "så" unge hunder også, min forrige tispe var innbilt etter hver eneste løpetid hun hadde).

Jukking er også en adferd som kan knyttes til stress eller frustrasjon, som oftest i kombinasjon med at de er unge og hormonelle, men voksne hunder kan også gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...