Gå til innhold
Hundesonen.no

Studere utenlands med hund, hjelp!


EliZo
 Share

Recommended Posts

Hei!
Jeg er helt ny her og førstegangs hundeeier og trenger virkelig råd fra noen erfarne hundeeiere... Pga. Corona har jeg mistet sjansen til å studere der jeg ville i Oslo uten å måtte bruke tusenvis av kroner så jeg har nå bestemt meg for at jeg like godt kan studere i utlandet siden jeg har planer om å flytte til kjæresten min i Australia. Jeg har også familie i Sydney så det er dit jeg aller helst vil. Jeg har en liten blandingshund (chihuahua og pomeranian) på 6 måneder (2,5kg) som hovedsakelig ble min for å være en emosjonell støttehund som har vært svært effektivt. Spørsmålene mine er altså som følger:
- Har noen studert utenlands med hund og hvordan var prosessen? (Ja, jeg vet den er uendelig lang.)
- Blir det sannsynligvis lettere eller vanskeligere når det er en hund i arbeid? 
- Vet hunder på fly må være på et eget bagasjerom, men er det noen forskjell med "veskehunder"? Kan de evt. tas med som håndbagasje?
Skal ikke dra før om hvertfall 1,5-2 år og blir der i 3-5 år. Takk på forhånd for hjelp!

Endret av EliZo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta inn hund til Australia kan på ingen måte sammenlignes med å ta med hund til mange vanlige studieland som Polen, Kroatia osv. I Australia er det svært strenge importregler (https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs) som gjør det mye vanskeligere og dyrere å ta med seg hund dit enn til mange andre land. Det er mange ting du må gjøre hos veterinær til riktig tidspunkt og du trenger import-tillatelse fra Australia. Når hunden omsider kommer til Australia må den direkte i karantene på minimum 10 dager. Du kan regne med kostnader på noen titalls tusen. Jeg vil tro at det ikke har noen betydning på reglene for import at hunden fungerer som en emosjonell støtte for deg.

Skal du gjøre alvor av dette må du sette deg veldig godt inn i alt av regelverk og krav som gjelder både før, under og etter transport, ellers risikerer du økte kostnader eller at hunden sendes tilbake til Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller. Så lenge hunden ikke har noen internasjonal anerkjent godkjenning som servicehund ihvertfall, men Norge har vel ingen slik godkjenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Du får garantert ikke hunden med i kabinen inn til Australia. Jeg tror ikke det er lov på flyvninger ut av Europa heller.

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Wilhelmina said:

Jeg tror ikke det er lov ut av Norge engang. Min er så liten at hun går i kabin, men fikk ikke ha henne med inn Norge-Danmark. Så da kjørte vi istedet.

Det er noen flyselskaper som tillater det, f.eks. til Spania og Nederland ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Salka said:

De fleste flyselskaper som tillater kjæledyr tillater vel noen få dyr i kabin? Kjenner ei som fløy Slovakia-USA i sommer med hund i kabin, og vet at man kan fly i hvert fall FRA Island (veldig strenge importegler) med hund i kabin. 

Men, det er veldig godt mulig at du ikke får fly til Australia med hund i kabin, men siden man vel uansett må mellomlande kan man jo prøve å få det til så hunden får være i kabinen helt til den siste flyvningen over til Australia.

Sjekk ut reglene for import, snakk med Mattilsynet i Norge og hør om du kan finne noen andre som har gjort det samme. Ofte virker det veldig styrete og vanskelig, men så lenge du har god tid på å forberede deg og gjør det riktig så burde det ikke være noe stort problem :)

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, simira said:

Det kommer helt an på importreglene. Du får for eksempel ikke ha hund i kabin mellom Norge og England. Særlig rabiesfrie land er nok nøye på sånt. Så det vil variere fra land til land.

Ja, England er jo ekstremt strenge, der må dyret fly cargo - er jo ikke lov til å ha de med som ‘’bagasje’’ heller. Var mer ment som svar på at hund i kabin utenfor Norge ikke gikk an - det er jo stort sett lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder på fly til og i Australia må være i cargo. Kun tjenestehunder kan få unntak.


Når det gjelder import reglene til Australia så er karantene tiden redusert til 10 dager mot 4 uker den gangen jeg vurderte det samme. Du kan lese mer om reglene her, Norge er i gruppe 3: https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...