Gå til innhold
Hundesonen.no

Korthårs collie, Miniatyr Amerikansk Shepard, eller annen førermyk hund?


Blåbær
 Share

Recommended Posts

Hva ønsker jeg meg? 

Har 20 + års erfaring med ulike hunder, og blir visst stadig mer opptatt av hva jeg vil ha i en hund ettersom årene går...

Nå er jeg på utkikk etter en førerorientert, lettlært, nervesterkt og fremfor alt intelligent hund. Ønsker IKKE en nervøs hund. 

Gjør ikke noe om den har litt vakt i seg, men ikke aggressiv overfor andre hunder eller mennesker. 

Helst ikke langhåret/ mye pels ( appellerer sjelden til meg rent estetisk).

Jeg har familie med flere barn, vi har god plass rundt oss, og jeg går eller løper i skogen en time om dagen,  ca, og vil ha en hund som kan være med meg på det, og som kan trives som del av en stor familie. 

Liker å trene lydighet, men tiden strekker ikke alltid til, så det varierer hvor mye tid som går med til det.

Ønsker en hund som kan være med på det som skjer i hverdagen, og går overens med de andre hundene og dyr vi har. 

Har blant annet Sheltie fra før, som er helskjønn,- men ønsker ikke å kjøpe det igjen. Delvis pga størrelsen (litt for liten) delvis pga pelsen( foretrekker korthårede) og litt for lite driv i henne. "(bare snill og god, men lite personlighet utover det, om det gir noen mening..)

Border collie appellerer ikke til meg,- litt for myk?,- og har truffet for mange nervøse og krypende individer. 

Jeg trenger med positive metoder og belønning, men i en stor familie er det mye lyd og fart, og jeg vil ikke ha en hund som stresses eller engstes av ståk og tjohei.

Jeg tenker på korthårs collie, men kjenner ikke mange av dem. Eller MAS, som egentlig har mer pels enn jeg ønsker meg,  men muligens er et alternativ likevel..

Personlighet er viktig. 

 

Noen tanker? 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Hvis du ikke vil ha sheltie, hvorfor skriver du da miniature australian shepherd? De har mye pels, er ikke godkjent rase meg bekjent(?), og det er en del dårlig avl der. Og ikke noe større enn sheltie?

Med mye barn, lyd og løping ville jeg vurdert andre raser en gjeterhunder, generelt sett. Selv om korthårscollie kanskje er en av de som gjeter minst, og et bedre alternativ sånn sett. Gjeterhunder har jo en tendens til å passe på, følge med og varsle når det skjer noe, så det kan bli mye stress.

God, gammeldags labrador? Springer spaniel, puddel, portugisisk vannhund?

Om du vil ha gjeterhund ville jeg sett på standard australian shepherd, bare vært nøye på oppdretter og gemytt, eventuelt belger.

 

Takk for svar. 

Jeg tenkte at MAS ofte har noe mer driv en Sheltien? ( etter hva jeg har skjønt er de blitt godkjent som rase de siste årene,  men mulig jeg tar feil).Dessuten er de gjerne noe større,- og mindre pels? 

Spaniel er uaktuelt. 

Nå er det nok ikke mer styr i mitt hjem enn andres,  jeg tenkte mer at i hvertfall at noen av BC ene jeg har møtt har vært veldig sensitive for stress. .. Sheltien jeg har nå bryr seg overhodet ikke. Hun er nok spesielt liten for rasen( men størrelsener etter hva jeg vet svært uforutsigbart hos Sheltie) og muligens er hun mildere enn gjennomsnittet, men finnes ikke nervøs. 

Jeg vil ha en større hund, helst med mindre pels, og som er litt " mer" hund, om du skjønner. 

Har tenkt litt på belger, men kjenner få av dem. Hører gjerne mer om både den og kortis. 

Endret av Blåbær
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner mange sheltier med god driv, så jeg tror nok du har en rolig type. Ifølge rasestandarden er mini-aussien på samme størrelse som sheltie, og siden de er avlet som selskapshunder i utgangspunktet tviler jeg på at det er mer driv. Da ville jeg som sagt heller gått for en standard aussie.

Hvis du søker litt finner du flere tråder om belgere og kortiser her, det er minst to på forumet som har avlet på korthårscollie, så det er faktisk litt relevant info om dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Snek skrev:

Hvorfor vil du ikke ha en standard Aussie?

Godt spørsmål... 

Kanskje jeg vil det?  

Jeg har kanskje innbilt meg at en Aussie har et større arbeidsbehov enn MAS? Jeg vet ikke om det stemmer..  

Jeg er jo usikker, derav denne tråden...?

Og forresten,- hva med Pumi?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, simira skrev:

Jeg har ikke kjent så mange, men har inntrykk av at pumi er morsomme og arbeidsomme hunder - med mye lyd.

Mm, det med lyd har jeg også lest og hørt og Pumiene.  Tror egentlig ikke jeg har så veldig lyst på en skikkelig kjeftehund...Ellers virker de kvikke, glade og morsomme de få individene jeg har truffet. 

Sheltien jeg har nå er ikke så høylydt av seg, men jeg mistenker mer og mer at hun er ganske utypisk.

Jeg tror jeg må sette med litt bedre inn i Aussie, jeg... Litt usikker på hvorfor jeg har oversett den så kraftig. 

Ellers grunner jeg også på korthårs collie 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lesr mer om Aussie, og mye der treffer meg veldig, og høres bra ut.

Tror jeg må treffe noen individer etterhvert, og kjenne etter...

 

Ellers så stusser jeg på NKKs rasebeskrivelse..

"Aussien kan være en «krevende» rase og trenger en del oppfølging og oppdragelse for å fungere i samfunnet og trives godt. "

Dere som kjenner rasen... hva mener man her?

At den er aktiv og energisk? Og trenger stimuli? Eller tenker man på noe annet (,- som jeg tydeligvis ikke skjønner?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner slett ikke mange individer av aussie, men mitt inntrykk er at dette er en hund som absolutt burde bli brukt til noe. Som ved andre brukshunder/«brukshunder light», de kan bli destruktive eller «problemhunder» (finne selv på ting å underholde seg med) om de ikke får nok aktivisering, og denne trenger nok generelt en del mentalt vil jeg tro og er nok det som menes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...