Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulike hunderaser som passer sammen?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg er en ivrig turgåer, stort sett i skog og mark,innimellom lengre fjellturer med telt men ikke i spesielt utfordrende terreng. Men bor i et boligfelt så turer i nabolaget blir det såklart også. Har barn i barneskolealder som er godt vant med hunder. Liker å trene lydighet og vil gjerne begynne med spor. 

Hva er deres erfaringer rundt dette? Forslag til raser? 

Skrevet

Å få valper samtidig frarådes ofte, og er etter min mening for svært erfarne folk som vet hva de gjør (og de jeg kjenner som har gjort det fraråder det også, det funker evt. kanskje om det er veldig små og enkle selskapshunder). Om man tar til seg omplassering/voksne hunder så blir det noe litt annet, men jeg ville nok være sikker på at den ene har slått seg til ro i hjemmet før den andre kommer i hus.

Hvis man skal ha valp bør førstemann være ordentlig voksen først, minimum to år, jeg synes fire er passe. Hvis ikke er det lett at den eldste går i barndommen igjen og "glemmer" mye oppdragelse, og du står plutselig med en pubertetslus med valpefakter, og en valp som ikke kan noe.

"Like barn leker best". Hunder av lik type og med like egenskaper trives fort bedre sammen enn helt ulike hunder. Vi har en ridgeback og en gårdshund, og der er størrelsesforskjellen for stor til at de leker noe særlig, i tillegg til at de er helt forskjellige typer. En spaniel og en retriever vil nok trives bedre sammen enn en rottweiler og puddel, for eksempel (men ikke nødvendigvis, er selvfølgelig individavhengig også).

Når det gjelder rase så det er nesten ingen som ikke oppfyller dine krav. Hva tenker du om lyd? Pelsstell? Størrelse? Skal du holde på med hundesport "bare for gøy", eller vil du virkelig satse og trene hver dag?

Generelt sett så vil jeg si at retrievere, spaniel, gjeterhunder og pudler er hunder som er avlet for å jobbe sammen med fører og allsidige på aktivitet. Spanieler er jo mye brukt som søkshunder, så ta en titt på springer spaniel for eksempel?

De aller fleste hunder tåler en god skogstur så lenge de er i ok form og trent til det.

Skrevet
3 timer siden, Frey skrev:

Jeg har alltid ønsket å ha flere hunder sammen, hvert fall to. Lurer på andres erfaringer om enkelte raser går bedre sammen enn andre? Og når burde man få valp nr 2? Er det best å få  begge hundene samtidig eller blir det bare krøll? Jeg har hittil alltid bare hatt en hund av gangen.

Jeg hentet hjem hund nummer to desember ifjor, har også alltid ønsket å ha flere. Min eldste var 3 år når jeg hentet valp, det er jeg veldig glad for? Han er voksen, trygg og ikke minst godt vandt med kommandoer og den slags. Det kom veldig godt med når valpen var mindre og vi øvde på å feks ikke leke inne. Vurderte valp når eldste var 2 år, men glad jeg ventet et ekstra år mtp modenhet. Den eldste er en blanding på 14 kg og valpen (som forøvrig er 8 mndr nå) er en engelsk springer spaniel. De leker litt ute sammen (dralek eller løpe etter hverandre), men ikke så mye. Springeren har mye mer lek i seg og er mer spretten, mens eldste vil snuse og markere på ting??‍♀️

Skrevet

Det kommer litt an på hva du mener med passe sammen. Vi har en eurasier og en toller, og de er kjempegode venner. Eurasieren er tollerens store helt! ? Siden de er så ulike og har så ulike interesser, blir det lite gnisninger også. Det er ingenting som begge syns har så mye verdi at det er verdt å slåss over. Eurasieren gidder ikke bry seg om pinner eller baller som tolleren syns er kjempeviktig, så de ville aldri kranglet over det for eksempel. De leker også fint sammen. Så det kan funke bra med to veldig ulike hunder også, nesten fordi de er så ulike. Men jeg ser jo at tolleren får ekstra mye ut av å henge med andre retrievere som har "samme dialekt" og leker på samme måten. Og så krever det en del tilpasninger med så ulike hunder, siden den ene vil på svært langsomtgående snuseturer og den andre vil ut og springe og også bruke hodet en god del mer.

Noe som skremmer meg veldig er historier man hører og leser om hunder som har vært sååå gode venner helt til det smeller og den ene blir skikkelig skadet. Så vi gjør alt for at det ikke skal skje. Når de er alene hjemme, er de alltid adskilt, når de får tyggebein eller snacks som tar litt tid å spise opp og eurasieren en sjelden gang også vil ha, passer vi enten på hele tida eller skiller dem. Bare for å være på den sikre siden. 

Jeg ville sjekket opp i hvor vanlig det er med samkjønnsaggresjon (om du skal ha samme kjønn da) på rasene du vurderer.

  • Like 1
Skrevet

Enkelte raser (og individer) går helt klart bedre sammen enn andre. Jeg har en energisk og leken greyhound, og en ganske bedagelig og konfliktsky golden retriever. De kan ikke leke sammen (de leker veldig forskjellig, det blir bare kræsj), de liker forskjellig type turer osv. Jeg vil aldri ha så forskjellige hunder igjen.

Jeg kjenner flere som har kjøpt to søsken fra samme kull og min oppdretter beholder alltid to valper for at de skal ha hverandre i oppveksten, men som Simira sier så bør man vite hva man gjør dersom man velger dette (og det kommer nok også an på rase!). Jeg hadde nok heller fått meg èn hund, ventet 2-3 år og så fått meg nummer to.

Skrevet

Min golden fungerer absolutt best med retrievere som er lik henne. Hun går dårlig samme med gjeterhunder og terrier. Så jeg ville vært obs på hvilke type hunder du putter sammen.

 

Skrevet

Enig i at det er raser som går bedre overens enn andre, og noe å ta med i beregningen når man velger raser. Min eldste field spaniel liker ikke andre raser som leker røft og voldsomt, og går dermed veldig dårlig sammen med terriere, spesielt staff, og store hunder. Dette kan såklart være individavhengig, men jeg ser at med hennes "egne", er det sjelden noe problem. Andre spaniels går det helt supert med. Vi deltar iblant på field spanieltreff, og til tross for at min eldste er ganske forsiktig av seg, er det aldri noe problem blant andre fielder.  Jeg kjøpte men en til av samme rase, og det er en fryd å se hvor godt de leker sammen. De har samme lekemåten, ca samme størrelse og fart, så det blir aldri urettferdig eller for voldsomt for noen av de. Jeg har lagt veldig godt merke til det at de leker best med andre spaniels.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...