Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp 5 mnd alene hjemme


Setter1
 Share

Recommended Posts

Hei ?

Valpen vår runder snart 5 mnd og vi prøver å trene på at hun skal være alene hjemme. Det går veldig smått framover, og litt tilbake.. Er kun oppe i 5-10 min. I bilen har hun vært alene i buret i ca 1- 1 1/2 time etter tur. Hun vandrer, piper og bjeffer litt hvis vi er lenger borte. Gir henne leker og noe å tygge på før vi går, men hun mister interessen fort. Prøver å gå tilbake før hun protesterer eller venter til hun er stille. Føler denne metoden tar veeeldig lang tid, og vi kommer oss liksom ikke noe videre.. Prøvde først å ha henne på kontoret, men det liker hun ikke til tross for at hun har sovet/vært der mye som valp. Virker som hun får panikk. Så nå prøver vi stue/kjøkken siden vi oppholder oss der mest, men redd det området blir for stort (ca 40-50 kvm) og det er mye ting å ødelegge der. Nytter ikke å sette opp barnegrind for den klarer hun å flytte på.. ?

Har dere noen tips? Hvor har dere valpen/hunden deres når den er alene hjemme? Vi ønsker helst ikke å bruke bur. Er det dumt å skifte alene-hjemme-rom midt i treningen?

Vurderer soverom, for der føler hun seg tryggere og rommet er lite. Hun sover der om natten. Men da er faren at hun hopper opp i sengen når vi er borte, noe vi ikke ønsker. Eventuelt kan hun være nede i en gang tilknyttet soverommet, men der er hun ikke så vant til å være. Huff, syns alene-hjemme trening er veldig vanskelig.

Endret av Setter1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Setter1 skrev:

Hei ?

Valpen vår runder snart 5 mnd og vi prøver å trene på at hun skal være alene hjemme. Det går veldig smått framover, og litt tilbake.. Er kun oppe i 5-10 min. I bilen har hun vært alene i buret i ca 1- 1 1/2 time etter tur. Hun vandrer, piper og bjeffer litt hvis vi er lenger borte. Gir henne leker og noe å tygge på før vi går, men hun mister interessen fort. Prøver å gå tilbake før hun protesterer eller venter til hun er stille. Føler denne metoden tar veeeldig lang tid, og vi kommer oss liksom ikke noe videre.. Prøvde først å ha henne på kontoret, men det liker hun ikke til tross for at hun har sovet/vært der mye som valp. Virker som hun får panikk. Så nå prøver vi stue/kjøkken siden vi oppholder oss der mest, men redd det området blir for stort (ca 40-50 kvm) og det er mye ting å ødelegge der. Nytter ikke å sette opp barnegrind for den klarer hun å flytte på.. ?

Har dere noen tips? Hvor har dere valpen/hunden deres når den er alene hjemme? Vi ønsker helst ikke å bruke bur. Er det dumt å skifte alene-hjemme-rom midt i treningen?

Vurderer soverom, for der føler hun seg tryggere og rommet er lite. Hun sover der om natten. Men da er faren at hun hopper opp i sengen når vi er borte, noe vi ikke ønsker. Eventuelt kan hun være nede i en gang tilknyttet soverommet, men der er hun ikke så vant til å være. Huff, syns alene-hjemme trening er veldig vanskelig.

Jeg syns også alenetrening er vanskelig, faktisk noe av det verste med å hente valp? Min er nå 8 mndr og har vært alene i 6 timer, så vi er godt i gang sånnsett, men her også gikk det treeeeigt. Tok lang tid før vi var over 10-15 minutters grensen. Jeg har han alene med tilgang på hele stuen + kjøkkenet. Aldri ødelagt noe (så der er jeg heldig!). Han er alene med eldste hunden, men bryr seg mest om det faktum at jeg går. Pleier gi fryst kong med feks vom&hundemat inni, kan det være noe? Ingen av mine vil ha tyggebein når jeg drar. 

På eldstemann sin trening skilte jeg av med kompostgjerder, men han er livredd de gjerdene så det var ikke noe problem med flytting av de sånn sett. Ellers går det fint å bytte rom, men da må dere kanskje belage dere på å starte med færre minutter igjen, da det er et «nytt» sted. 

Masse lykke til - det ordner seg etterhvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar.

Så bra at det begynner å ordne seg for valpen din å være alene hjemme! ??

Vi har prøvd å gi fylt kong også (leverpostei + oppbløtt fór), men hun er ikke alltid så interessert i den heller når vi går. Hun har generelt litt ro-problem hjemme, vil være med på alt og er litt lyd-var, så kanskje det må løse seg først før alene-treningen går bedre.. ?

Men hvor ofte i løpet av en dag kan vi trene? Og hvor mange repitisjoner med ut og inn av rommet/huset er ok? Hun blir jo litt stresset av det. Hver gang vi kommer inn igjen roer vi oss litt før vi går ut på nytt. Prøver å variere lengden vi er ute.

Endret av Setter1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alenetrening må være noe av det vanskeligste med å ha hund.. Prøver nå med alenetrening nede i gangen utenfor soverommet (soverommet funker ikke, for vil ikke at hun skal være i sengen). Er det dumt å la valpen i tillegg ha tilgang til yttergangen med smalt gulv-til-tak vindu ut mot oppkjørselen/fellesområde med lekeplass? Vil den bli forstyrret av dette eller kan det være greit at den har noe å følge med på menst hun er alene? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Har begynt så smått med min som er 3 mnd i dag. Nå bor vi på ei hybelleilighet og ikke store plassen. Her står normalt radioen på når vi er hjemme og det virker som det hjelper på når vi holder på med alenehjemmetreningen. Har riktignok bare trent i 4 dager og er oppe i 20 min. Han har tilgang til senga og har funnet han oppi der hver gang jeg har gått inn igjen. 

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må me også i gang med - men ja, det er vanskeleg! Driv og set opp gjerde rundt ein stor del av hagen as we speak, og tenkjer faktisk det er lettare å starte med åleinetid ute i garden enn inne. Han er VELDIG glad i å vere ute, nemleg, og er kjempegod til å aktivisere seg sjølv i hagen... 
Tankar om det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vanskelig..

Så bra at dere allerede er oppe i 20 min «AnkiogBonita»! Radio skal vi prøve.. Bra forslag «9nemor», men vi bor i et ganske folksomt nabolag med kun en liten hageflekk, så selv om hun trives godt ute, så tror jeg det fort kunne bli litt stress. 

Hva tenker dere om hundebarnehage? Kan det bli mye mas for en valp som i utgangspunktet sliter litt med å finne roen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Ville ikke gått for barnehage, det vil bare gjøre det verre tenker jeg å utsette seperasjons treningen. Er bedre å ta treningen med engang :)

Om du ikke har det allerede, kjøp et overvåkingskamera, da har du med engang bedre kontroll under treningen. Også beroligende å kunne sjekke hvordan hunden har det når du faktisk drar på jobb, syns jeg vertfall ;)

Start med å gå en lang tur med hunden, vertfall en time, slik at hunden er klar for å slappe av når den kommer hjem. Legg fram en seng til den, og tren på å be den ligge der og bli liggende (uten at du forlater rommet altså).

Når den blir liggende mens du er i rommet, bare gå bort og ta i håndtaket. Om hunden blir liggende, ros. Så kan du etterhvert gå ut av døren og inn, lukke døren i 1sek og åpne igjen. Om hunden reiser seg og går etter, bare be den gå og legge seg og fortsett. På denne måten viser du at det du ønsker hunden skal gjøre er å ligge og slappe av selv om du går ut av synet :) øk så tiden du er vekke mer og mer. Etterhvert når du er vekke et par minutt er det ikke så nå nøye at hunden reiser seg altså, bare den er stille. Gå deretter inn og be den bare gå og legge seg igjen. Aldri kos med den rett etter du kommer hjem, eller rett før du drar. Typ sånn "ååh nå må mamma dra, men mamma kommer snart tilbake!" . Da gjør du en "stor greie" ut av det å komme hjem og det å dra, og det skal det ikke være. Så når du går inn i rommet etter å ha vært vekke, om den står ved døren bare si "gå og legg deg" og gå og sett deg. Skru på TV og lat som at aldri var vekke. Om hunden ligger rolig når du kommer inn kan du gi en godis for å rose at hunden bare slapper av. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå lang tur før alene hjemmetrening gjorde under for vår 5 måneding! Oppe i 5 ish timer og tror vi faktisk kan legge på en time eller to til uten problemer. Har økt med 30 minutter for hver gang. Følger med på en gammel iPad for å se hvordan det går. Noen ganger er det litt uling, men det går fort over. Det er viktig med litt is i magen også.

Vår er i gangen med tilgang til kjøkkenet. Vi gir noen ganger fryst kong med for og leverpostei og noen ganger kaster jeg ut litt mat for å sniffe etter rett før jeg går ut døra. 

Endret av Oyvind1337
Skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Takk for mange gode tips ?

Det har nå gått noen måneder og hun har bikket året. Alenetreningen går smått framover, prøver å ikke forhaste oss. Foreløpig har vi mye hjemmekontor og de dagene vi må på jobb er hun i hundebarnehage hvor hun stortrives. Vi har installert overvåkningskamera (veldig betryggende å kunne følge med på henne) og har på prateprogram på radio når vi er borte slik at det ikke er helt stille hjemme.

Det går litt opp og ned, men vi er nå der at hun ikke reagerer like sterkt når vi går. Hun blir ofte liggende å slappe av/sove på plassen sin, tygge bein/kong, eller så følger hun oss til grinda og legger seg og venter. Hun må være trøtt og sliten for at det skal gå bra. Noen ganger har vi måttet avbryte fordi at hun protesterer med en gang, men det er nesten så jeg lurer på om det like gjerne kan være fordi at hun vil være med på det som skjer og ikke separasjonsangst..?

Hun har nå kunnet være alene i litt over en time på det meste. I det siste har vi prøvd å øke alenetiden, men får problemer når det blir mer enn en time. Virker som det per nå er maksgrensen hennes. Hun sover sjelden mer enn en times tid av gangen og når hun våkner tasser hun litt rundt for så å begynne å pipe/bjeffe og skrape på grinda. Etter en liten stund (1-2 min) legger hun seg rolig ned og venter. Før hun eventuelt begynner på en ny runde med protestering. Er redd for å få tilbakefall i treningen, så vi har som oftest gått inn igjen i det tidsrommet hun er rolig, men helst før hun protesterer.

Noen som har råd om hvordan vi kan komme oss videre i alenetreningen? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår springer spaniel er bare 6mnd, han er alene 4-5t ihvertfall. Når han er alene en stund så hender det han våkner og tasser litt rundt og piper litt, men det gir seg ganske fort og han legger seg ned og sover eller slapper av igjen. Jeg tenker at det ikke gjør noe om han lager litt lyd så lenge han klarer å roe seg selv igjen. Det har ikke virket som han har blitt "satt tilbake i treningen" selv om han har bjeffet litt noen dager. Han er en trygg og rolig fyr og dette med å være alene har ikke vært noe problem, så vi har nok vært heldige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...