Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobbermann valp


Dobermann93
 Share

Recommended Posts

Hei, Har veldig mange spørsmål og ønsker ved valg av hund av denne rasen.  Har lest en hel del masse om dem, opprinnelse, gemytt, brukshund, familiehund, vakthund, beskytter, stolt, lettlært, vanskelig lært, aktiv, listen er ubeskrivelig lang og jeg føler meg litt fortapt i det hele. Har ønsket denne rasen i mangen år. Har spart opp penger og kalenderen står fri til å velge hva jeg og min mann vil bruke/prioritere tid på. Med tiden tenker vi barn men hva er best egentlig? vi skaffe oss valp før eller etter baby? Ønsker en god hund med gode rasegener med godt beskyttelsesinstingt men ikke så hyppig at det blir en drapsmaskin.. Vil at den skal være en god familiehund. Så var det oss to da jeg er en veldig aktiv jente og vil bruke hunden til en treningspartner, og til å passe på meg, den fremtidige familien og vårt hjem og vår tomt. kanskje til og med delta på utstillinger. Min man er mer den typen som heller vil kose med dem men som også vil prøve å bruke hunden innen jakt etter som dette er en hobby han liker å holde på med ett par ganger for året. Men vi er begge litt på tanken på å importere hunden fra det store utland og det er her problemstillingene dukker opp.. Hvordan finne en skikkelig oppdretter der ute som kan fylle "kravene" vi vil stille tiL hunden? Vi ønsker nemmelig, (håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå) men vi ønsker nemmelig en valp med ferdig kuperte ører noe som ikke er lovlig i Norge .. Er det noen som har noe erfaring med rasen i type import. Hvilken oppdretter er å anbefale? Henting med bil? Sending via fly? Besøke kennel? Ønsker en dobbermann (male) med ett europeisk utseende men en mer amerikansk utført kropp.  Har passet en del hunder tidligere i korte og lengre perioder i oppveksten, av en del forskjellige raser, border collie, Dverg pinscher, Gordon setter, coocer Spainiel, labrador, Samojed og noen til. Aller mest var jeg fornøyd med dverg pinscheren men var ikke fornøyd med størrelsen på den(kunne fint hatt samme hund i samme størrelse men pincher ligger helt i grenseland på størrelsen vi er ute etter. Håper på noen gode responser, kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert. 

Endret av Dobermann93
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skriver at du kunne tenke deg å delta på utstillinger, men vær klar over at det er forbudt med kupert hund. Det er faktisk ikke tillatt å delta på noe som helst der "hunder konkurrerer og/eller rangeres for eksteriør og/eller prestasjon", hverken offisielt eller uoffisielt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Du skriver at du kunne tenke deg å delta på utstillinger, men vær klar over at det er forbudt med kupert hund. Det er faktisk ikke tillatt å delta på noe som helst der "hunder konkurrerer og/eller rangeres for eksteriør og/eller prestasjon", hverken offisielt eller uoffisielt.

Hmmm okei men gleder det bare i Norge eller resten av verden også? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Kupering er i alle fall ulovlig i mange land, men usikker på om det er forbudt å stille de ut også.

Man får vell ikke stilt i noen konkurranser med kupert hund, med mindre den er kupert av medisinsk grunnlag. 

 

Jeg ville vært forsiktig med å hatt tanker om å bruke en dobermann til beskyttelse av person og tomt. De kan utvikle et litt for godt volterinnstinkt og spesielt om du skal hente hund rundt om i Europa.

 

Jeg ville helt klart kjøpt rasen fra noen av de nordiske landene og da hatt fokus på både helse og gemytt. Dobermann har dessverre en del helseproblemer som feks DCM (hjertet). Hundehold og oppdrett er annerledes i Norden vs rundt om i Europa og jeg hadde faktisk ikke hentet en dobermannvalp fra en oppdretter med kennelhunder... Man får de ikke inn i landet før nærmere 4 mnd pga rabiesvaksine. En dobermann som evt ikke har fått god nok sosialisering og miljøtrening før 4 mnd hadde jeg sett mørkt på ? Det avles på mye rart. 

 

Og dette med kupering er litt grotesk og ikke noe jeg hadde støttet. Du får kjøpt dobermann med naturlig stumphale, men ørene er jo avlet til å være hengeører ?

 

Angående barn vs hund så er det vell ingen fasit på hva som er best. Men hvis dere er usikre på hvor mye tid dere kommer til å ha til hunden så tenker jeg barn først... Det er trossalt en krevende rase ? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en grunn til at kupering er forbudt i mange lang, og det er av hensyn til dyra. Jeg håper du vil revurdere det.

Når det gjelder å finne riktig oppdretter så kjenner jeg ikke rasen, men det er mye helseproblemer og i Europa avles de til dels for beskyttelse, som kan gi ganske skarpe hunder. Å ha hund trent for beskyttelse av person og tomt er ikke lov i Norge. I tillegg går du som nevnt over glipp av mye viktig tid med valpen pga. importreglene.

Jeg vil si at doberman heller ikke er en spesielt god familiehund. Nettopp pga. vokten risikerer du å få problemer med besøk, og særlig når eventuelle barn blir gamle nok til å skulle ha venner ut og inn av dørene. I tillegg er den stor og kan være uvøren for et lite barn. De fleste raser kan være gode familiehunder, men særlig de med sterkt vokterinstinkt kan medføre utfordringer man ikke ønsker.

Den er heller ikke særlig egnet til jakt. Hvilken type jakt er det snakk om?

Jeg vil kanskje anbefale dere å se nærmere på kriteriene dere har for hund og kanskje revurdere rasevalg.

En god familiehund til trening og utstilling, og kanskje litt jakt, og med litt størrelse? Jeg synes pinscher kan være et godt alternativ dersom det er snakk om sporhund til jakt. Fuglejakt ville jeg sett på vorsteh eller pointer. Storvilt? En eller annen drever kanskje? Alle disse rasene har noe vakt i seg (muligens med unntak av pointer) og vil varsle når det kommer folk.

Om jakten ikke er viktig så kan kanskje ridgeback være et alternativ (de er forsåvidt også gode sporhunder)? Også en vokterhund men avlet mye mindre skarpt, og du får tak i gode, friske individer i Norge.

Hvis dere likevel er bestemt på doberman vil jeg lagt mye innsats å bli kjent med dobermaneiere i Norge (fordi man i Norge har et veldig annerledes hundehold enn mange andre land) og de ulike linjene innen rasen, og knytte kontakt med noen oppdrettere som kan være aktuelle. Vær nøye på at oppdretter gjør en målrettet jobb med miljøtrening og sosialisering av valpene, som at de får møte ulike folk og dyr, kjøre bil, være på ulike steder og ulikt underlag osv., fram til valpen kan importeres. Du vil ikke ha hunder som er avlet for vokt fra Europa, det er sannsynligvis hunder som er ment til å gå løs og passe på eiendom "på egenhånd" og er ikke noe som passer i norske forhold. En "mild" type som er avlet som familiehund i Europa har sannsynligvis mer enn nok vokt i seg.

Jeg ville nok kjørt og hentet valp om jeg hadde muligheten, men litt avhengig av distanse så er det jo greit om man kan komme fort hjem med en flytur også. En stødig valp bør tåle det.

Endret av simira
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha en kupert hund så kan du ikke gjøre noe med den her i Norge, Sverige eller Danmark. Da må du evt til Finland eller andre europeiske land. Da har du kjøpt deg en veldig dyr hund hvis du har lyst å trene og konkurrere i lydighet og stille hunden ut. 

Dobermann er det mye grums på, som rase har de veldig dårlig helse og kan være vanskelige hunder å trene. Egne og sære. Og kan være skarpe. 

Jeg har selv hatt en Dobermann og blitt kjent med et par hunder opp igjennom årene. Vil du en hund som sliter med å finne roen og er veldig på og ikke nødvendig vis hører så veldig godt etter alltid, så er dette en hund for deg :) De hundene jeg har blitt kjent med har hatt problemer med å roe seg, med mindre de ble tvunget til det. De som hadde et litt avslappet forhold til dressur og disiplin hadde hunder som var på hele tiden! Veldig slitsomt. 

Du trenger ikke å ha en hund som skal vokte huset ditt og deg, det er ikke noe du kan slå av og på hvis du er uerfaren, og når du snakker om familie på sikt så er det ikke en god ide, spør du meg :)

 Min erfaring er, at så lenge du har en hund som ser skummel ut, så kan det være nok "trussel" for mange som vil deg vondt, hvis du skjønner. 

Jeg var veldig uheldig med oppdretteren på min valp her i Norge så her gjelder det å være nøyen.

 

Lykke til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen synes det er tøft og/eller kult ut. Det skjønner jeg faktisk. Mange som liker utseende på mobs, boxer osv. også. Jeg greier ikke å like det fordi det har helsemessige konsekvenser for hunden, men det er jo ikke alle som tenker på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mardina skrev:

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner denne greien med helkuperte hunder. Det er ikke bra for hunden og i tillegg ser det jo helt korka og grusomt ut ? Hva er galt med en vanlig dobermann med normale ører og hale? 

Helt enig! Det ser så teit og stygt ut ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Dobermann93 said:

Med tiden tenker vi barn men hva er best egentlig? vi skaffe oss valp før eller etter baby?

Har dere ikke eid hund selv, ville jeg ventet til dere er ferdig med små barn. På dobermann er det ganske mye ymse av både stress, adferd og vokt, når dere ikke har spesifikt erfaring med disse egenskapene tenker jeg at å kombinere dette med barn under 7-8 år ikke nødvendigvis er det lureste både av hensyn til barna, hunden og dere selv. Det kan være krevende nok å gi en stødig og enkel hund det den trenger i perioden med små barn, å ha en hund som gjerne krever en del hensyn, dressur og stimuli kan bli tøft.

Quote

Ønsker en god hund med gode rasegener med godt beskyttelsesinstingt men ikke så hyppig at det blir en drapsmaskin.. Vil at den skal være en god familiehund. Så var det oss to da jeg er en veldig aktiv jente og vil bruke hunden til en treningspartner, og til å passe på meg, den fremtidige familien og vårt hjem og vår tomt. kanskje til og med delta på utstillinger. Min man er mer den typen som heller vil kose med dem men som også vil prøve å bruke hunden innen jakt etter som dette er en hobby han liker å holde på med ett par ganger for året.

Det du må være klar over, er at en hund som har egenskapene som medfører høyt beskyttelsesinstinkt og evne til å "passe på", ikke blir en enkel og grei familiehund. Den kan fungere som en god familiehund i rette hender, men det er ingen automatikk der. Det krever at dere vet hva dere holder på med, har god erfaring og evne til å forutse og håndtere problemer som gjerne oppstår i forbindelse med disse egenskapene. Slik jeg ser det vil en dobermann som varsler fungere mer enn godt nok til å avskrekke folk, og det får dere i en hvilken som helst norsk eller svensk dober. Å ha en hund som dere aldri kan stole på at ikke skal bite noen om de forviller seg inn på deres tomt er ikke for hvem som helst, hunder skiller ikke nødvendigvis mellom mors søster som den ser to ganger i året, nabobarnet som skal hente fotballen sin eller en innbruddstyv. 

Dobermann er heller ikke en jakthund, og det er ikke sannsynlig at den vil fungere til jakt. Den kan gå spor og godkjennes som ettersøkshund (om den ikke er kupert), men det kan alle hunder om de trenes til det.

Kjøper du kupert hund kan du ikke delta på noen hundearrangementer innenfor Norge, Danmark og Sverige. Ikke utstilling, ingen prøver, ikke en gang mentaltester så vidt jeg vet. Vær også klar over at du risikerer å bli svært stigmatisert i hundemiljøet rundt deg. Jeg skjønner godt at du synes dette er pent, for det er det, men det er en etisk og moralsk forkastelig handling som ligger bak dette utseendet som svært få hundeeiere støtter.

Quote

Men vi er begge litt på tanken på å importere hunden fra det store utland og det er her problemstillingene dukker opp.. Hvordan finne en skikkelig oppdretter der ute som kan fylle "kravene" vi vil stille tiL hunden? Vi ønsker nemmelig, (håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå) men vi ønsker nemmelig en valp med ferdig kuperte ører noe som ikke er lovlig i Norge .. Er det noen som har noe erfaring med rasen i type import. Hvilken oppdretter er å anbefale? Henting med bil? Sending via fly? Besøke kennel? Ønsker en dobbermann (male) med ett europeisk utseende men en mer amerikansk utført kropp. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale å kjøpe en dobermann innenfor norden. Dobermann har som sagt en del utfordringer med mentalitet og helse, så det er svært viktig at du setter deg godt inn i dette og velger oppdretter med stor omhu. Dra på utstillinger og møt hunder, snakk med eiere og besøk oppdrettere. Se på hundene og hvordan de er selv, ikke ta for god fisk alt du blir fortalt av oppdretter eller tidligere valpekjøpere. Å importere en hund fra et sted du aldri har vært, etter hunder du aldri hat møtt, er et stort sjansespill. Du aner ikke hva du får rett og slett. I Norge, Sverige og Danmark har vi også datasystemer der mentaltester og helseresultater oppgis for alle som vil søke, dette er en stor fordel og også en grunn til at du bør kjøpe hund her.

Nedover i Europa holder man hund på en helt annen måte enn her. Hunder holdes og avles for å passe på eiendommer (noe som ikke er lovlig i Norge) og medfører dermed en god del mer alvor i hundene. Dette er et alvor som ikke har noen funksjon i Norge. Hunder holdes og avles også i kennelanlegg, det forventes ofte ikke at hundene skal være omgjengelige og enkle hunder som man kan ta med seg for å gå tur over alt og som kan være rundt alle mulige folk. Ikke alle hunder holdes på denne måten, men når du ikke kjenner rasen og ikke vet hva du skal se etter kan du risikere å ende opp med en hund som overhode ikke passer til det dere ønsker.

Quote

Har passet en del hunder tidligere i korte og lengre perioder i oppveksten, av en del forskjellige raser, border collie, Dverg pinscher, Gordon setter, coocer Spainiel, labrador, Samojed og noen til. Aller mest var jeg fornøyd med dverg pinscheren men var ikke fornøyd med størrelsen på den(kunne fint hatt samme hund i samme størrelse men pincher ligger helt i grenseland på størrelsen vi er ute etter. Håper på noen gode responser, kommer sikkert med flere spørsmål etterhvert. 

For min del er det en del forskjeller mellom dvergpinscher, pinscher og dobermann. Er det dobermann dere er interessert i så bør dere bli kjent med akkurat den og de utfordringene rasen har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 hours ago, Dobermann93 said:

håper jeg ikke blir /ønsker ikke bli rasert med hat meldinger pga våres meninger, i dette forumet her nå)

Hatmeldinger håper jeg ikke dere får, men dere må tåle å høre at de fleste synes det er uetisk, egoistisk og egentlig helt uakseptabelt å ønske at en hund skal lemlestes for deres egne estetiske preferanser.

Ellers er det vel mange som kan (og som allerede har svart godt) mye mer om dobermann enn meg, men å anskaffe en så potensielt skarp hund, med så stort skadepotensial for «beskyttelse» høres ut som høyrisikosport og generelt bare en elendig idé. Trå meget varsomt, og tenk dere om mange, mange ganger.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...