Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelek - hvor mye trengs?


Pajko
 Share

Recommended Posts

Hei,

Nu har Tuija (9 uker gammel stabij-tispe) snart boet hos meg en uke og det går kjempefint. Hun er en ganske trygg lille frøken, som tilpasser sig godt. Vi har hilst på to voksne tisper og det har gået veldig fint, men snakket med den lokale hundeklubb, om de visst om nogen som har valp i samme alder hun kan lek litt med. De gjorde de ikke og vi starter ikke valpekurs før etter sommerferien... så skal jeg aktivt prøve at finne valpe hun kan leke med eller holder det med et par møter med hendes bror frem til valpekurset starter, og så et par voksne rolige tisper?

Vh Ida

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker at så lenge hun får øvd seg på språk og lek sammen med andre hunder så er det viktigst. Valpelek er morsomt, men ikke kritisk.

 

Tusin takk for svar ? Da treng jeg ikke mase på for at finne en valp her og nå. Men kanskje et par gode voksne hunde til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg husker godt jeg holdt på med det der de første ukene, og herlighet for et styr... Alt mulig rart var det visstnok så utrolig viktig å utsette valpen for, så jeg var på halvpanisk jakt etter spiraltrapper, menn med hatt, barnevogner, paraplyer og gud vet hva. Men det er jo ikke alt det er mulig å oppsøke - skiløpere midt på sommeren, for eksempel. Og det har gått helt fint. Min hund har møtt mye rart i voksen alder som hun ikke fikk erfaring med som valp, og det har aldri vært noe problem. Så jeg lurer litt på om alt dette styret med "tusen ting" valper må oppleve før 12 uker for at de skal bli fungerende hunder er en smule overdrevet? Forrige elghunden vi hadde i familien fikk definitivt ikke så grundig miljøtrening, heller litt på den mangelfulle siden vil jeg si, men har endte nå allikevel opp som en av de stødigste hundene jeg vet om.

  • Like 2
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg gjøre det med første valp for ti år siden. Stresser runt, hilste på alle hunde og valpe vi kunne komme i nærheden av, "tvang" han til at leke med alle valpe, uanset størrelse, fordi det hadde jeg lest var den rigtige måte at gjorde det på. Med det ene resultat at hunden ble kjempe utrygg, fordi hans grenser ble overtrådt alt for mange gange. Vi kæmpede med at få alt den dårlige socialisering gjort tålelig i mange år etter på. 

Derfor vil jeg gjerne give hende her få, men gode oplevelser, i stedet for mange, men dårlige. Kvalitet over kvantitet.

Det er vanskeligt at fremskaffe valpe på hendes alder, når ikke jeg kender noen, men skal prøve at finne en god lekekammerat til hende.

Endret av Pajko
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Kanskje jeg misforstod da. 

Jeg gjør mit absolut beste for at hun skal med ut og opleve alt jeg kan komme i tanke om, men eneste jeg har litt svært ved er at finne valpe på hendes egen alder hun kan leke med. Utover hendes bror, som vi skal møtes med litt senere i dag. Nu har hun jo kun boet her en uke, men so far vi har hilst på to snille tisper af vidt forskellige raser og set på to andre hunder ute på tur, vi har været i barnehagen og mødt de store barn, vi har været på strand fyldt med leke unger og masse folk, vi har været på stranden alene og lekt i vannkanten, vi har hatt gjester af begge køn flere gange, vi har snakket med små barn i parken, vi har set på lastebiler og traktorer, set på sauer og vært i skogen og mye mer. 

Jeg prøver at gjøre ting litt i hendes tempo, så ikke hun blir overstimuleret, men samtidig får med sig det hun skal. 

Men jeg bor på en liten plass og kan ikke skaffe lekekammerater af forskellige raser på hendes egen alder. (Håper dog veldig der dukker noen opp). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...