Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelek - hvor mye trengs?


Pajko
 Share

Recommended Posts

Hei,

Nu har Tuija (9 uker gammel stabij-tispe) snart boet hos meg en uke og det går kjempefint. Hun er en ganske trygg lille frøken, som tilpasser sig godt. Vi har hilst på to voksne tisper og det har gået veldig fint, men snakket med den lokale hundeklubb, om de visst om nogen som har valp i samme alder hun kan lek litt med. De gjorde de ikke og vi starter ikke valpekurs før etter sommerferien... så skal jeg aktivt prøve at finne valpe hun kan leke med eller holder det med et par møter med hendes bror frem til valpekurset starter, og så et par voksne rolige tisper?

Vh Ida

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker at så lenge hun får øvd seg på språk og lek sammen med andre hunder så er det viktigst. Valpelek er morsomt, men ikke kritisk.

 

Tusin takk for svar ? Da treng jeg ikke mase på for at finne en valp her og nå. Men kanskje et par gode voksne hunde til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg husker godt jeg holdt på med det der de første ukene, og herlighet for et styr... Alt mulig rart var det visstnok så utrolig viktig å utsette valpen for, så jeg var på halvpanisk jakt etter spiraltrapper, menn med hatt, barnevogner, paraplyer og gud vet hva. Men det er jo ikke alt det er mulig å oppsøke - skiløpere midt på sommeren, for eksempel. Og det har gått helt fint. Min hund har møtt mye rart i voksen alder som hun ikke fikk erfaring med som valp, og det har aldri vært noe problem. Så jeg lurer litt på om alt dette styret med "tusen ting" valper må oppleve før 12 uker for at de skal bli fungerende hunder er en smule overdrevet? Forrige elghunden vi hadde i familien fikk definitivt ikke så grundig miljøtrening, heller litt på den mangelfulle siden vil jeg si, men har endte nå allikevel opp som en av de stødigste hundene jeg vet om.

  • Like 2
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg gjøre det med første valp for ti år siden. Stresser runt, hilste på alle hunde og valpe vi kunne komme i nærheden av, "tvang" han til at leke med alle valpe, uanset størrelse, fordi det hadde jeg lest var den rigtige måte at gjorde det på. Med det ene resultat at hunden ble kjempe utrygg, fordi hans grenser ble overtrådt alt for mange gange. Vi kæmpede med at få alt den dårlige socialisering gjort tålelig i mange år etter på. 

Derfor vil jeg gjerne give hende her få, men gode oplevelser, i stedet for mange, men dårlige. Kvalitet over kvantitet.

Det er vanskeligt at fremskaffe valpe på hendes alder, når ikke jeg kender noen, men skal prøve at finne en god lekekammerat til hende.

Endret av Pajko
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Kanskje jeg misforstod da. 

Jeg gjør mit absolut beste for at hun skal med ut og opleve alt jeg kan komme i tanke om, men eneste jeg har litt svært ved er at finne valpe på hendes egen alder hun kan leke med. Utover hendes bror, som vi skal møtes med litt senere i dag. Nu har hun jo kun boet her en uke, men so far vi har hilst på to snille tisper af vidt forskellige raser og set på to andre hunder ute på tur, vi har været i barnehagen og mødt de store barn, vi har været på strand fyldt med leke unger og masse folk, vi har været på stranden alene og lekt i vannkanten, vi har hatt gjester af begge køn flere gange, vi har snakket med små barn i parken, vi har set på lastebiler og traktorer, set på sauer og vært i skogen og mye mer. 

Jeg prøver at gjøre ting litt i hendes tempo, så ikke hun blir overstimuleret, men samtidig får med sig det hun skal. 

Men jeg bor på en liten plass og kan ikke skaffe lekekammerater af forskellige raser på hendes egen alder. (Håper dog veldig der dukker noen opp). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...