Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpelek - hvor mye trengs?


Pajko
 Share

Recommended Posts

Hei,

Nu har Tuija (9 uker gammel stabij-tispe) snart boet hos meg en uke og det går kjempefint. Hun er en ganske trygg lille frøken, som tilpasser sig godt. Vi har hilst på to voksne tisper og det har gået veldig fint, men snakket med den lokale hundeklubb, om de visst om nogen som har valp i samme alder hun kan lek litt med. De gjorde de ikke og vi starter ikke valpekurs før etter sommerferien... så skal jeg aktivt prøve at finne valpe hun kan leke med eller holder det med et par møter med hendes bror frem til valpekurset starter, og så et par voksne rolige tisper?

Vh Ida

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, simira skrev:

Jeg tenker at så lenge hun får øvd seg på språk og lek sammen med andre hunder så er det viktigst. Valpelek er morsomt, men ikke kritisk.

 

Tusin takk for svar ? Da treng jeg ikke mase på for at finne en valp her og nå. Men kanskje et par gode voksne hunde til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, Stjerneskinn said:

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg husker godt jeg holdt på med det der de første ukene, og herlighet for et styr... Alt mulig rart var det visstnok så utrolig viktig å utsette valpen for, så jeg var på halvpanisk jakt etter spiraltrapper, menn med hatt, barnevogner, paraplyer og gud vet hva. Men det er jo ikke alt det er mulig å oppsøke - skiløpere midt på sommeren, for eksempel. Og det har gått helt fint. Min hund har møtt mye rart i voksen alder som hun ikke fikk erfaring med som valp, og det har aldri vært noe problem. Så jeg lurer litt på om alt dette styret med "tusen ting" valper må oppleve før 12 uker for at de skal bli fungerende hunder er en smule overdrevet? Forrige elghunden vi hadde i familien fikk definitivt ikke så grundig miljøtrening, heller litt på den mangelfulle siden vil jeg si, men har endte nå allikevel opp som en av de stødigste hundene jeg vet om.

  • Like 2
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Det høres ikke tilstrekkelig ut mener jeg, det er viktig at valpen de første ukene får sosialisert seg med mange forskjellige (trygge) hunder, samt valper, av alle slags forskjellige raser i forskjellige størrelser. ?

Den viktigste tiden for sosialisering er frem til 12 uker, samtidig er også denne perioden mest sårbar, dvs de skal samtidig skjermes så langt det lar seg gjøre for negative opplevelser med f.eks andre hunder.

Jeg prøvde å lete frem en slags mal om hvor mange hunder valpen burde møte de første ukene, hvordan type underlag de burde gå på osv som jeg selv hadde i bakhodet da jeg hadde valp, men den finner jeg dessverre ikke igjen nå. Men kanskje noen andre forstår hva jeg sikter til?

Jeg gjøre det med første valp for ti år siden. Stresser runt, hilste på alle hunde og valpe vi kunne komme i nærheden av, "tvang" han til at leke med alle valpe, uanset størrelse, fordi det hadde jeg lest var den rigtige måte at gjorde det på. Med det ene resultat at hunden ble kjempe utrygg, fordi hans grenser ble overtrådt alt for mange gange. Vi kæmpede med at få alt den dårlige socialisering gjort tålelig i mange år etter på. 

Derfor vil jeg gjerne give hende her få, men gode oplevelser, i stedet for mange, men dårlige. Kvalitet over kvantitet.

Det er vanskeligt at fremskaffe valpe på hendes alder, når ikke jeg kender noen, men skal prøve at finne en god lekekammerat til hende.

Endret av Pajko
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Endret av Stjerneskinn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Stjerneskinn skrev:

@Wilhelmina@Pajko Det dere beskriver er ikke det jeg mente i det hele tatt, og ikke det jeg har lest. Å hilse på alt av fremmede hunder og folk på tur er det vel ingen som kan hund som anbefaler. Og jeg har da presisert at positive møter er veldig viktig, så fokus på å finne trygge, voksne hunder samt valper helst i ca samme alder. 

Den malen jeg leste virker også fullt overkommelig, men er jo heller ikke noe man må følge slavisk, det gjorde ikke jeg heller, men det med at valpen bl.a skal møte møte mange forskjellige hunder/valper, se «alt» av forskjellige folk (f.eks etpar utflukter til sentrum om man ikke selv bor et sted man møter dette til daglig), og utsettes for en del forskjellige underlag de første ukene tror jeg bare er lurt. Uten at man må stresse med det, mye av dette kommer tross alt helt naturlig. 

Den første hunden jeg hadde, tenkte vi ikke på det med sosialisering av forskjellige hunder, han hadde en-to faste hundevenner, denne jeg har nå som valp har vært utsatt for mange (og skjermet fra negative opplevelser den første tiden, altså ink bare for voldsomme hunder etc), og det har lønnet seg her, han er svært god til å lese andre hunders språk, leker veldig bra etc, noe min forrige overhodet ikke gjorde. Min første var også redd/veldig skeptisk til alle brachy raser og lydene deres, sikkert mye pga han aldri møtte noen slike som valp. 

Man gjør jo som man vil og kan, men jeg synes personlig ikke det høres lurt ut langsiktig å ikke gå inn for at valpen møter mange forskjellige hunder og får gode opplevelser med det. 

Kanskje jeg misforstod da. 

Jeg gjør mit absolut beste for at hun skal med ut og opleve alt jeg kan komme i tanke om, men eneste jeg har litt svært ved er at finne valpe på hendes egen alder hun kan leke med. Utover hendes bror, som vi skal møtes med litt senere i dag. Nu har hun jo kun boet her en uke, men so far vi har hilst på to snille tisper af vidt forskellige raser og set på to andre hunder ute på tur, vi har været i barnehagen og mødt de store barn, vi har været på strand fyldt med leke unger og masse folk, vi har været på stranden alene og lekt i vannkanten, vi har hatt gjester af begge køn flere gange, vi har snakket med små barn i parken, vi har set på lastebiler og traktorer, set på sauer og vært i skogen og mye mer. 

Jeg prøver at gjøre ting litt i hendes tempo, så ikke hun blir overstimuleret, men samtidig får med sig det hun skal. 

Men jeg bor på en liten plass og kan ikke skaffe lekekammerater af forskellige raser på hendes egen alder. (Håper dog veldig der dukker noen opp). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...