Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundemat industrien vs hjemmelaget mat til hunden.


pugfather
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg bare søker litt mer nøytral informasjon og gjerne en debatt angående foring av hund med hjemmelaget mat tilsatt vitaminer.

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde.

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Når man spør vetrinærene så ber de hundene bytte til forskningsbasert for som kanskje inneholder hydrolisert fjærkre som den eneste proteinskilden, eller hvor den eneste karbohydratkilden er mais. Dette lagerfører de selvfølgelig selv.

Uten å fare med konspirasjonsteorier så er det vel ikke vanskelig å tenke seg til at både  Hills og Royal Canin har et tett sammarbeid med vetrinærene, og at de tilbyr både provisjon og inviterer på messer slik at allergi frykten og salget kan fortsette. Det føles som om allergi alltid er problemet og løsningen. Forskningen som blir utført er støttet av hundemat industrien i den forstand at hundematen er forsket frem av hundemat leverandørene for å lindre allergi symptomer. Det kan den vel forsåvidt gjøre, men kan den ikke likevel forårsake en haug med andre problemer, lidelser, bivirkninger? 

Er det noen vetrinærer her som føler seg påvirket av hundemat industrien?

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Hvor sunt er det å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer? Min egen hund ble nesten kvelt av tørrfor, to ganger. Resultatet er at nå må jeg bløte foret i 1-2 timer før jeg gir henne det. Det gjør jeg selvfølgelig gjerne, hun blir i allefall ikke så voldsomt dehydrert av den tørre hundematen.

Hun ble tidlig mistenkt for å ha både forallergi og atopiske allergier. Bare i min egen gate så tok det ikke lang tid før jeg fant ut at dette også var tilfellet for veldig mange andre hunder.

Men når vi virkelig ble bedre på rengjøring, vask av folder, ører osv så sluttet det aller meste av kløe av seg selv. 

Har noen av dere erfaringer med hjemmelaget hundemat som dere vil dele? Jeg spør fordi jeg er oppriktig beskymret for hundemat.

Jeg har verken forutsetninger for å vite hva som er riktig, eller en agenda mot hundemat industrien, men håper bare at andre vil dele tankene sine.

Og kanskje finnes det noen der ute som er opptatt av dyrevelferd, som vil svare på dette på et vitenskapelig nivå.

I 2018 var hundemat industrien verdt 91 milliarder dollar (861 519 750 000 norske kroner). Er vi helt sikker på at hundemat industrien har våre beste venner sin beste interesse?

 

Endret av pugfather
typo
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en interessant diskusjon, men jeg er ikke enig i alle premissene du setter opp:

15 hours ago, pugfather said:

Jeg føler jeg hele tiden leser om hunder med problemer angående allergier hvor alle ber om alternativ for med alternativ proteinkilde osv.

Du leser nok om det, men det er jo fordi det er de med problemer som skriver om slikt. De det går bra med hører du ikke fra. De aller færreste hunder har matallergier og kan spise veldig mye forskjellig uten problem.

15 hours ago, pugfather said:

Folk bytter fram og tilbake fra tørrfor, bløtfor og vom.

Gjør de? I den grad «de» er de samme som over, så er grunnen også den samme. Det er ikke normalen. Om det ikke er et forsøk på å forhindre:

15 hours ago, pugfather said:

å fore hunden din dag inn og dag ut med samme tørrfor av en eneste proteinskilde sprøytet med essensielle vitaminer?

Da blir det en litt annen diskusjon. Personlig forsøker jeg å variere fôr (holder meg riktignok til tørrfôr) nettopp for at jeg tror det er sunt med variasjon - også mentalt.

15 hours ago, pugfather said:

Når jeg søker på nettet så ser det ut som hunder har vært holdt tamme mellom 19000 og 32000 år siden. Men hvor lenge har hundemat industrien fantes, 150 år toppen?

Dette er nok sant, men har ingen relevans uten at man ser det opp mot hundehelse. Er hunder friskere eller sykere i dag og i den grad det er forskjeller, hvor mye skyldes kosten? Jeg vet ikke svaret. Men skulle jeg synse noe rundt det, så ville jeg tenkt at i snitt kommer hunder bedre ut av det i dag - med industrielt tørrfôr - enn den gangen det gikk på restemat. Betyr det at slikt fôr er det optimale? Det er vel det du spør om - om ikke egenkomponert fôr er det beste?

Den vanligste måten å produsere eget hundefôr på er vel varianter av BARF-dietten (Biologically Appropriate Raw Food) som feks består av 70% kjøtt, 10% ben, 7% grønnsaker, 5% lever, 5% annen innmat, 2% frø og nøtter og 1% frukt eller noe i den dur. Nå finnes det vel enklere varianter, men det er vel ikke vanskelig å se for seg at det blir en del kjøkkentjeneste og logistikk her. Og man «må» ha tilgang til relativt rimelig, trygt slakt. Dessuten må du generelt vite hva du holder på med, feks må man passe på at det er nok fett i kjøttet, at hunden ikke får i seg vegetabilske råvarer som de helst ikke skal ha osv ... De fleste som fôrer rått går nok derfor for ferdigløsninger så som VOM.

Merk at både veterinærer, europeiske og norske helsemyndigheter ikke er hoppende begeistret over råfôring grunnet fare for patogener som kan være eller utvikle seg i rått kjøtt. Hygiene er ekstremt viktig. Dette kan potensielt bli både et hundehelse- og ikke minst et folkehelseproblem. (Se feks her: NRK). Det er gjort noen studier på råforing og jeg har funnet reviewer fra både 2011 og  2019 og konklusjonene er omtrent som så: man klarer ikke å påvise de påståtte fordelene (med unntak av endret bakteriaflora i tarm og subjektivt vurdert bedre avføring), men ser ulemper i form av fare for feilernæring samt fare for smitte for mennesker og dyr.

Jeg stoler heller ikke helt på samrøret mellom veterinærer og fôrindustrien, og dessverre er det gjort lite god, uavhengig forskning på fôring av menneskets beste venn. Så jeg tror vi for en stor del er overlatt til egen dømmekraft - hvor det å lese egen hund er noe av det viktigste. Personlig velger jeg tørrfôr av det jeg etter beste evne kan bedømme til å være av god kvalitet. Først og fremst fordi det er praktisk (mangler feks fasiliteter til å fryse ned fôr), dernest fordi det er trygt i matsikkerhetsperspektiv og så sikrer det tross alt det man mener hunden trenger. Jeg ville ikke nølt med å gå over til råfôring om hunden av en eller annen grunn «krevde» det, men da ville jeg uten tvil gått for noe ferdigprodusert. 

 

 

Endret av tillien
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig skeptisk til tørrfor, så det brukes ikke her annet enn som godbiter. Hjemmelaget orker jeg ikke - prøvde det for 20 år siden, da jeg hadde katt, og det plutselig ble veldig populært med BARF. Mye arbeid, og nå finnes det bortimot fullgode alternativer å få kjøpt, som f.eks. Mush. Kjempefornøyd med det foret, og hunden min fungerer supert på det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ang allergi og tørrfôr: det er ikke fôret det er "noe galt med". De fleste hunder tåler tørrfôr helt fint. Allergi har en arvelig komponent, så om man ønsker å ta tak i det problemet, er det der en kan begynne.  Ellers har @tillien mange gode poenger

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange alternativer til fôring nå, og masseprodusert hundemat er ikke bare tørrfôr eller amerikanske giganter. Det er et hav av merker både på tørt, vått og rått fôr med varierende innhold og produksjonsland. Selv har jeg brukt Robur de siste årene og er fornøyd med det. Holder meg til fôr med høyt kjøtt/proteininnhold (helst vilt, fisk og storfe), lite fyllstoff, og produsert i Skandinavia. Jeg kjøper aldri fôr på veterinæranbefaling (selv om jeg i samtale med fysio og veterinær har valgt et fôr med laks og glucosamintilskudd nå pga. alder), og har heller ikke opplevd noe press derfra, med ett unntak i løpet av 14 års hundehold.

Halvfôrer også på VOM, med litt variasjon av våtfôr (primært Bozita) innimellom.

Om man vil lage selv så er vel BARF en saklig modell å følge (om man søker tror jeg det er noen gamle tråder på det her), men det er mer jobb enn jeg gidder når man har såppas mange gode alternativer.

Ja, det er nok noe problematisk samarbeid mellom veterinærer og fôrindustrien, og det er vel ikke mange år siden Eukanuba og RC ble avslørt for uholdbare forhold på en forsøkslab. Men i det store og hele så tror jeg ikke tørrfôr er skadelig for hundene, mer enn å fôre de med alskens restemat (og ikke minst, menneskers kosthold har endret seg drastisk siden hundene begynte å dilte etter steinaldermenneskene). Her er det som det nevnes over også en genetisk komponent som er minst like viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...