Gå til innhold
Hundesonen.no

viss du fikk velge navn selv!


~Marlene~

Recommended Posts

Hmm, ønsket meg alltid et navn som Tina, Maja, Maria eller Thea da jeg var mindre. Etter jeg ble eldre har jeg igrunn vært fornøyd, eneste må være at det er vanskelig å si på engelsk.

Nå får jeg etterhvert mammas mellomnavn Christine, og blir da Ingvild Christine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske fornøyd - har jo dobbeltnavn jeg, så på barneskolen het jeg Kjersti. Da jeg flyttet til Skien akkurat i det jeg begynte på ungdomsskolen ville jeg glemme hele barneskoleperioden og begynte å kalle meg Helene. Det har jeg holdt meg til, eneste vittige er at familien min er totalt forvirret. Hver bursdag og jul får jeg gaver til Kjersti Helene :) De tør ikke ta stilling, liksom :)

Har lurt på å begynne å bruke begge når jeg flytter neste gang, bare for moro - lyder alle tre jeg :)

Så egentlig er jeg ganske fornøyd. Glad for at mamma og pappa valgte Kjersti Helene fremfor Randi Helene, hvertfall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle hete litt av hvert tror jeg

Det var vell Nora, Dalia og Amalie.

Gjennom årene har det vært mange navn jeg heller ville hatt en Marie som det ble da.

Dette er hva jeg har og hadde hatt lyst å hete:

Maria, Sandra, Ingrid, Helga og nå for ikke så lenge siden så var det vell Thea.

Men nå synest jeg det er greit å hete det jeg heter for ikke alle sier hele navnet mitt de fleste sier bare kallenavnet mitt som er Mie...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig er jeg ganske fornøyd, men jeg kunne tenkt meg et norrønt navn i tillegg til de jeg har. Har tenkt til å søke om det etterhvert, og da blir det Embla tror jeg... Embla Caroline :) (og Elisabeth... og etternavnet :)) Får vel nok navn da? Hihi... Vet at hadde jeg blitt gutt hadde jeg hett Christian, men mamma var fast bestemt på jentenavnet, så der var det ingen alternativer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig ganske fornøyd - har jo dobbeltnavn jeg, så på barneskolen het jeg Kjersti. Da jeg flyttet til Skien akkurat i det jeg begynte på ungdomsskolen ville jeg glemme hele barneskoleperioden og begynte å kalle meg Helene. Det har jeg holdt meg til, eneste vittige er at familien min er totalt forvirret. Hver bursdag og jul får jeg gaver til Kjersti Helene ;) De tør ikke ta stilling, liksom :D

Har lurt på å begynne å bruke begge når jeg flytter neste gang, bare for moro - lyder alle tre jeg :D

Så egentlig er jeg ganske fornøyd. Glad for at mamma og pappa valgte Kjersti Helene fremfor Randi Helene, hvertfall :D

Hmmm...Hva er galt med Randi Helene da????? ;) Jeg heter det,og er fornøyd med navnet mitt!!!

Når det er sagt;når jeg var yngre,ville jeg hete Camilla,Christina,Nina eller Lisa...og være 1.60 høy,og ha lyst hår og blå øyne-right!!Brunøyd og absolutt ikke blond-og mye!høyere enn 1.60 ble jeg.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...Hva er galt med Randi Helene da?? :D Jeg heter det,og er fornøyd med navnet mitt!!!

Når det er sagt;når jeg var yngre,ville jeg hete Camilla,Christina,Nina eller Lisa...og være 1.60 høy,og ha lyst hår og blå øyne-right!!Brunøyd og absolutt ikke blond-og mye!høyere enn 1.60 ble jeg.. :rolleyes:

Hehe.. ikke noe galt i det navnet, men jeg liker Kjersti Helene bedre enn Randi Helene bare - delvis fordi min farmor het randi og jeg knytter det navnet til henne ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle vel egentlig bli døpt Hildegard, etter min oldemor. Pappa steilte en smule. Han satte seg

ned med alle navneforslag og tenkte seg til hva det kunne vris til. Han ville ikke at det skulle være

lett å vri på, og mobbe for ett navn de hadde valgt. Vi hadde liksom allerede etternavn som var moro

å mobbe for, så han ville ikke gi mer ammunisjon til fremtidige bøller.

Hilde er helt greit det, men er supervanskelig for mine engelsk-språklige venner å uttale. Da blir

det Hunter, som er grunnen til nicket mitt. (Det kommer av etternavnet)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det heter du ikke det. ;)

Jeg ville alltid hete Madeleine når jeg var mindre. Liker ikke navnet mitt så godt. :rolleyes:

Joh, nå gjør jeg det. Har egentlig alltid het det, det har bare stått ett annet navn på papirene. :) Men, alt endret, tilogmed etternavn. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vist egentlig hete Linda,men bestemor hadde ei ku som het det da hun var ung så hun ville ikke det.

Like bra det egentlig siden jeg har hatt venner som heter Linda siden jeg var lita. Har vel 4 forskjellige Lindaer som jeg har kontakt med så hadde jeg blitt hetende Linda ville forvirringen ha vært rimelig stor..

Så ble heller Elin etter "Drømmen om Elin" sangen...

Men har bestandig hatt lyst på et mellomnavn..Da jeg var liten ønske jeg å hete Elin maria..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...