Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyd i visse øvelser


jma
 Share

Recommended Posts

Får alltid gode råd når jeg spør her, så prøver meg igjen ?

Sliter med lyd (typ et par bjeff og litt piping) i innlæring av hopp over hinder og løpe rundt ting (begynnelsen på rundering av skjul). Lyden er aller verst hvis jeg belønner med leke, om jeg belønner med mat er det også noe lyd nesten hver gang. Om hun gjør øvelsen med leka i munnen så er det helt stille ?

Jeg har prøvd å ta noen steg tilbake, og gjøre det super enkelt. Prøver å bare belønne når hun er stille, men noen ganger er det lyd hver eneste gang så føler liksom jeg må belønne de gangene det er minst lyd. Jeg gjør alltid disse øvelsene på slutten av økta når hun har fått ut litt energi og ikke er helt super gira. 

Tips? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir hun nødvendigvis mer gira i starten? Eller har hun da bygget opp masse forventning til de øvelsene?

Jeg tenker omvendtlokking og baklengskjeding her, men synes det er litt vanskelig når jeg ikke vet/ser hvordan dere trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dette med lyd er skrekkelig vanskelig. Har hørt at piping er vanskeligere å få vekk enn bjeffing, for hunden er gjerne ikke så bevist på at den piper.

Min hund bjeffer også i enkelte LP-øvelser. Og jeg vet ikke om det er mulig å få vekk dette. Han er av en rase som er avlet for å bruke stemmen sin; de bjeffer når de gjeter, de bjeffer når de varsler m.m. Forfedrene til min hund har bjeffet i generasjoner, og så håper jeg på å trene det vekk? 
Min hund bjeffer når han blir ivrig, når han syns dette er gøy. Jeg har fått tips om å bryte øvelsen når han bjeffer, MEN på en rolig måte. Ikke strengt, og ikke med «fy-stemme». Bare helt rolig, legg deg. Og så prøver vi igjen.

Det virker på min hund til en viss grad, men jeg føler han mister helt gnisten sin. Innkallingen blir helt uten «sprut». Lydløs, men uten farten og gleden. 
 

Jeg syns det er trist at lyd skal ha så my å si i LP.  Sporten er ikke tilpasset de forskjellige raser. Alle skal være like (dvs mest mulig BC-lik) for å kunne gjøre det veldig bra. ?

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Endret av Avani
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker at enten er intensiteten for høy eller så er belønning fjernet for tidlig. Det siste vet jeg hva du skal gjøre noe med kjøre lenger med hyppigere belønninger, det første er vanskeligere...men prøv å belønn med godbiter så fort du tenker trening.

Jeg belønner alltid disse øvelsene (så lenge hun ikke lager veldig mye lyd) og er jo fremdeles på innlærings stadiet. Så er nok mer med intensitet å gjøre.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas har også fått lyd når vi trener. Helt enkle ting som dekk eller sitt kan han bjeffe - men akkurat der tror jeg nok det er mer tenåringsrampestreker. Men i innlæring blir det litt bjeffing og piping. Vi går på LP-kurs og instruktøren mente at hans frustrasjon nok er fordi det enten er for vanskelig eller at det tar for lang tid før belønning kommer. Å shape noe med han blir vanskelig akkurat nå, da hans frustrasjonsterskel er så lav. Så vi har f.eks. under innlæring av frystarget belønnet litt annenhver. Belønner først bare touchet, så belønne for frys, så belønne bare for touch. Lyden forsvinner mer etterhvert som han forstår oppgaven. Vet ikke om det var til hjelp egentlig???

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 5/20/2020 at 12:22 PM, Malamuten skrev:

Om du får det til uten lyd på et eller annet vis er det det beste selvsagt, enten det betyr å gå helt tilbake til basics, hjelpe, lokke, eller hva det nå er. Men om det ikke går så tenker jeg det beste er å gjøre det så enkelt som mulig, tone ned belønning så mye som mulig (altså ikke la være å belønne, men belønne med mat, rolig stemme osv), minske avstand, minske krav som sitt, bli osv som kan bygge frustrasjon, ikke la henne "tenke så mye selv" om hun er ivrig,  kan godt ta det på slutten av økten, men da ville jeg hatt en rolig økt med mat belønning for å generelt holde forventninger og iver litt lave. Jeg ville sørget for å holde meg selv rolig og ikke bli frustrert og jeg ville belønnet så lenge hun gjør riktig for å ikke skape mer frustrasjon. Iver og frustrasjon kan jo være to sider av samme sak, erfaringsmessig så er min opplevelse at lyd vil bli mindre når man gir hunden mulighet til å bli tryggere i øvelsen, tid til å håndtere seg selv og iveren sin, takle det rett og slett. Men man må selvsagt la være å fyre opp hunden mer, da vil det ikke roe seg selv.

 

Det kan også hjelpe og trene nye plasser der hunden ikke har de samme forventningene til plassen allerede. Evt trene etter tur eller noe annet som får ut energi uten å bygge opp de forventningene hun allerede har til trening. Evt jobbe med øvelser hvor hun også har litt lyd, men hvor det er lettere å la henne jobbe seg gjennom det før man belønner istedet for at man enten må belønne lyd eller feile henne for det. 

Tusen takk for svar! 

Er litt sånn jeg har tenkt og gjort. Men jeg kan nok bli frustrert ja. ?  Virker faktisk som om det har blitt litt bedre av seg selv også de siste ukene. Jeg prøver å være bevist på det, og trener kun på det om jeg føler at hun er i greit modus. I dag la jeg en ball i et skjul, gikk kanskje ti meter unna, og sendte henne etter ballen, og det var ikke en eneste liten lyd. Hadde jeg gjort noe lignende for 1-2 måneder siden hadde det mest sannsynlig vært en del skrål. Det var en litt annen måte å gjøre det på enn vi pleier, og vi hadde allerede trent litt øvelser hvor hun må beherske seg og ha god impulskontroll, noe jeg føler også hjelper mye. 

Når jeg tenker over det kan det også ha sammenheng med at vi trener mye ro mellom bitta og rett fokus/modus i c-arbeidet (jobber med å redusere stress og .. hva skal jeg kalle det, overtenning?) , noe som kanskje også hjelper? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...