Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Noen her inne med svensk lapphund som vil fortelle litt om «fordeler» og « ulemper» med hannhund vs tisper?

Jeg ønsker meg veldig en hannhund men mann og barn vil ha tispe da det sies at de er roligere og ikke har løpetid 365 dager i året? Hvordan er din hund i møte med andre hunder? Er innstilt på at det må jobbes med å redusere bjeffing i tide og utide. 

 

Skrevet

Jeg har ikke den rasen, men synes absolutt ikke hannhunder er sånn som mange tisper er ved løpetid, hele tiden ? Men noen av de er ekstremt opptatt av å markere da. 

Skrevet

Worst case tispe har 3-4 løpetider i året, blør overalt, er grinete og vrang i ukene før og etter, og er bitchy og krangler med alle. Worst case hannhund er hyperkåt, spiser ikke når det er en løpetid innen mils omkrets (alltid), markerer overalt inne og ute og krangler med alle hannhunder de ser.

Stort sett får du ikke worst case. Mine hannhunder har vært helt ok også før de ble kastrerte, litt småspiste når nabotispa løp, men ikke for ille. (ikke lapphunder)

Tisper er generelt mildere enn hannhunder, men kanskje mer kompliserte i hodet og humøret, og mer alvor.

Hanner er enklere i huet, men har det ofte mer i kjeften enn realiteten. Virker kjent? :P

Med en rase som ikke har noe problem med samkjønnsaggresjon så ville jeg ikke tenkt at det var så viktig, strengt tatt. Selv om jeg må innrømme at jeg selv foretrekker hanner pga. løpetiden.

Skrevet

Jeg har hatt to tisper tidligere, har første hannhund nå. Merker ikke så mye forskjell egentlig, utenom at hannhunden er en del større. Det eneste jeg føler er at han har brukt litt mer tid på å bli moden i hodet, han har vært litt mer opp og ned i fokus blant annet.

Og så må man passe litt mer på hvor hannhunden tisser :P

Skrevet

Jeg har hannhund nå, og har vokst opp med både tisper og hannhunder. Jeg valgte hannhund fordi min erfaring er at de er morsommere, lettere å dra igang, mer ukompliserte i hodet (som Simira skriver), og fordi jeg ikke orker mer løpetid. Jeg har delt hus med tisper som løp to ganger på 1,5 år, og med tisper som løp fire ganger i året. Jeg har delt hus med hormonelle, kåte hannbikkjer som gjerne tok seg en tur i nabolaget hvis vi ikke barnesikra alle dører, og jeg har delt hus med hannbikkjer som var ganske uberørte av løpetid hos naboen. Det har vært flere av sistnevnte enn av førstnevnte, vi har vel bare hatt én av førstnevnte type.

Når jeg skulle gjøre regnestykket før jeg kjøpte min første egne hund, var jeg aldri i tvil om at jeg skulle ha hannhund, fordi jeg foretrekker worst case-hannhunden over worst case-tispa. Men det vil jo være individuelt hva man foretrekker og hva man syns er verst. Min største innvending mot min hannhund er at han helst vil gå med nesa limt i bakken, og at det har vært mye jobb å få han inn i arbeidsmodus, men sånne ting handler jo både om individet, hundens alder og modenhet, og om oppdragelse, og jeg veit om flere tispeeiere som har lignende utfordringer. Jeg skal ha hannhund neste gang også!

  • Like 1
Skrevet

Hvis du har et ønske om hannhund, som du skriver, synes jeg absolutt du skal gå for det. Dette er så individuelt, og som flere sier er det både fordeler og ulemper med begge - men de fleste av dem er ikke i noen av ytterkantene, og i store deler av hverdagen merker man nesten ikke forskjell.

Jeg har hatt begge deler, og foretrekker utvilsomt tisper. Jeg bare "forstår" dem bedre, uten at jeg egentlig kan begrunne det i det hele tatt. Var det samme da jeg drev med hest - de fleste jeg kjenner foretrekker ukompliserte vallaker, personlig "snakker" jeg mye bedre med hopper.

Løpetid plager meg ikke (har dog vært heldig med renslige hunder som ikke er så opptatt av det motsatte kjønn), og opplever det som en forutsigbar periode. Noen opplever løpetid som en skikkelig ulempe, og det er helt greit. 

Tror rett og slett det er helt opp til hver enkelt hva som føles riktig, så gå for magefølelsen din! Ingen tvil om at hannene ofte er enklere i hodet, på godt og vondt ?

Skrevet

Jeg har nå min første hund og det ble en hannhund da det var det som var ledig av kjønn på tidspunktet det passet for meg å hente valp. Jeg ville egentlig ha tispe, men som veldig mange har skrevet før meg, så er ikke forskjellen så vanvittig stor og sjansen for å få worst-case er heldigvis ikke enorm uansett. 

Jeg synes min har vært knall på mange områder, mtp hannhundfakter er han nok ganske mild, lar seg bare forstyrre av løpetisper når de er på det aller aller verste( når de står) men ellers grei å ha med å gjøre. Jeg synes han blir fort distrahert og det har tatt veldig lang tid før han klarte å gjøre noe særlig arbeid over lenger tid.

Min neste hund tror jeg blir tispe da jeg mistenker at min hannhund er veldig mild hann nå, og jeg ikke kunne tenkt meg en som er verre på hannhundfaktene enn ham.

Vi har faktisk to finske lapphunder i gaten hvor vi bor, hvor det er litt aldersforskjell på dem og selvfølgelig forskjellige oppdrettere. Tispen som er mange mange år nå har vi alltid opplevd som en veldig hyggelig, harmonisk hund som stadig vekk går løs med den som går på tur uten at hun går noen andre steder. Hannhunden som blir to år i år har vi opplevd som veldig "hann" fra dag en, bjeffer på alle hannhunder han møter, markerer veldig, og flere slike ting. Her vil jeg jo tro at det går litt på familiene som eier dem og, men ja. 

Tror egentlig ikke det blir feil uansett ! Foreldredyrene sitt gemytt og vaner ville jeg også sett litt på, er ikke helt uvanlig at slikt ligger i genene.  

Skrevet

Dei svenske lapphund hannene eg kjenner har ikkje løpetid 365 dager i året, men er rolege og avbalanserte. Det samme er tispene. 

Skrevet

Foretrekker egentlig hannhund og har hatt det de siste 12 årene. Men denne gangen blir det tispe grunnet størrelse og fordi jeg er litt lei at hannhunden marker på alt utendørs når han er løs. Gruer meg imidlertid til løpetid, innbilt svangerskap og alt slik jeg husker fra tidligere tisper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...