Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen og friluftsliv


Wildbird
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg er et aktivt turmenneske som leter etter en firbeint turkammerat. Har vurdert flere ulike raser, men begynner å helle mye mot Berner Sennen. Hører ofte om polarhunder som den perfekte turhund (jaktinnstinkt er et minus for meg), men lurer på om noen har erfaring med Berner Sennen? Vintertelting med tanke på kulde, toppturer i snøen, langturer, aktivitetsnivå etc. Vil gjerne høre om noen har erfaringer med Berner Sennen på tur! Vil tro det er mye den hund man skaper selv, men også litt gener som spiller inn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok lite å komme med når det gjelder selve rasen, men vet med meg selv at neste "turhund" ikke skal være så stor og tung. Per i dag så har jeg problemer på tur i blant, med min 45 kg hund. Det hender jeg går plasser der det er mange gjerdekløyver, bratte partier med tau/wire og lignende. Og hvis hunden da sliter, så har jeg nubbesjans. En ting er også tyngden, men de kiloene er ganske uhåndterlig fordelt. Så leter du etter en turhund, ville jeg anbefalt noe lettere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg fikk erfare for 1,5 år siden, er at er uhellet ute så er det praktisk å kunne bære dyret ? Spesielt når man er såpass aktiv som du indikerer, så kan ting fort skje. Jeg måtte bære ned min collie langhår fra fjellet, på den gang 19 kg, i 8 km. Det hadde jeg ikke klart med en Berner, for å si det sånn. Dette var på høsten, så å få opp snøscooter var ikke et alternativ, firhjuling klarte ikke terrenget. 

Nå skal man jo ikke basere seg på akkurat dette OM store tunge hunder er noe man ønsker og som kan passe dere. Men til aktivt turbruk i den stilen du skisserer hadde jeg definitivt tatt akkurat dette med i betraktning. 

Endret av Anooni
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs med toppturer i snø... altså nedover. En tung hund vil falle mye mer igjennom i løssnøen og ha det tyngre enn en lettere hund. Uansett må du kjøre mer langsomt ned med hund enn uten, men det vil kanskje gå enda mer langsommere med en tung hund som berner. En mer langbeint sak får det lettere. 
 

Når det er sagt, ei lita berner tispe er kanskje mulig? Personlig synes jeg maksgrensa ligger på 30 kg når det gjelder vintersport utenfor tråkka løyper. Og da med en langbeint hund. Der synes jeg mine 20 kg aussier hang mye bedre med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner noen Bernere, og de er ganske tunge. De vil nok slite på lengre turer, spesielt i snø. De er heller ikke spesielt aktive, men lever godt med å daffe rundt i nabolaget. Her vil selvfølgelig linjer spille inn, men man har dessverre ingen garanti for størrelse. En annen ting som er lurt å tenke over, er mat. En stor hund trenger mer mat, og det er tungt å drasse på hvis man skal på langtur. I tillegg tar de større plass, kanskje man må ha større (og da gjerne tyngre) telt, det er vanskeligere å bruke kano/kajakk, og alt av utstyr som hunden må ha blir større og tyngre (dekken og sånn). Det er jo også det faktum at de færreste klarer å løfte/bære en så stor hund om uhellet skulle være ute. Jeg vil nok ikke si at de egner seg som aktiv turhund på generelt grunnlag. 
 

Hvis du virkelig har lyst på rasen, hvis den er «den eneste ene» ville jeg undersøkt oppdrettere både i Norge og utlandet, sett om noen avler lettere varianter, og hørt med dem om de tror rasen kan egne seg til det bruket du ser for deg. I tillegg kan du kanskje få lånt en og se om du trives med rasen, i alle fall møte flest mulig og snakke med eiere som bruker hunden aktivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...