Gå til innhold
Hundesonen.no

Får hunden knurre?


PixinaCollie
 Share

Recommended Posts

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

  • Like 7
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, tillien skrev:

Hvis du med «får» mener at jeg ikke korrigerer eller straffer så ja, absolutt. Knurring er et signal på en stige av signaler med økende «alvor». Et ufarlig, men klart signal. Jeg vil ikke risikere å fjerne et trinn på stigen - det neste den tyr til kan være enda mindre hyggelig. Knurrer hunden på barn, feks, så må jeg gjøre noe med grunnen til at den knurrer (enten lære den at barn er ok, eller unngå barn) ikke fjerne hundens språk. Har jeg lest/lært i alle fall - og det høres logisk ut i mitt hode.

Enig, de gangene det har skjedd at det har kommet et knurr har jeg heller hjulpet til (hvis behov) for å få den avstanden som behøves. Det betyr ikke at jeg roser for et knurr heller, men jeg mener det ikke bør korrigeres. Med Maja er det svært sjelden det skjer, selv om jeg anser henne som en som prater mye, og gir lyd tidlig hvis det er noe, men hun kan av og til komme til meg å "be om hjelp" hvis hun syns situasjoner med barna eller andre hunder blir for stressende. Det er gjerne hennes første signal.. Forrige hunden jeg hadde var en hund som hadde veldig kort tid fra knurr (eller andre signaler) til det smalt, så der var jeg helt avhengig av å ikke "straffe" for det ene signalet som det var lett å få med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så dette spørsmålet på FB, og må si jeg reagerte veldig på hvordan mange svarer. Helt tydelig at de vet lite (ingenting?) om hundens sitt språk. Litt sånn at "jeg bestemmer at hunden min ikke skal få knurre. Jeg bestemmer over hunden min, også hva den skal føle". Var det noen i det hele tatt som skrev at det kom an på om hvorfor hunden knurrer ?

Da jeg fikk min første hund så hadde hun en lang periode (opp mot ett år?) hvor hun knurret ofte. Helst på menn som kom mot henne. Jeg leste over alt for å finne ut hvorfor hun knurret. Og i det jeg leste fikk vel bare inntrykk av at når hunden knurrer så er den aggressiv. Rett før den kom til å bite ? Men det kunne jeg tydelig se på min hund at hun ikke var. Hun virket redd og usikker på disse mennene. (dette var i "spøkelsestiden" hennes). Hun knurret også under lek med meg, som når vi dro i samme leke. Men hun knurret aldri under lek med andre hunder.

Jeg korrigerte aldri dette, og etter hvert ble det mindre og mindre knurring fordi hun ble mer og mer trygg. Hun knurrer ikke nå, hun er ikke redd for noe lenger. 

Jeg ser dette gjelder også de andre hundene mine. At de knurrer når de er usikker. Men de kan også knurrer under lek med andre hunder.

Den yngste hunen kan riktignok knurre på en hund som er 200 meter vekke, og da ber jeg han slutte og heller fokusere på noe annet. Ingen grunn til å stirre på andre hunder som ikke engang vet at du er der ? Men da er det den feile fokusen jeg korrigerer mer enn lyden.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel bare å signere her. Selvfølgelig får hunden "lov" til å knurre, men jeg prøver jo å se hvorfor og hva jeg kan gjøre med situasjonen. Fordi hunden signaliserer at noe ikke er greit, ikke fordi jeg ikke vil den skal knurre... Ikke alt kan fikses heller, men da får de faktisk lov til å kommunisere det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir glad når jeg leser svarene deres ?

 

Jeg leste meg gul og blå på kommentarene nedover, hvor folk gjerne kastet hunden på rygg, eller slo hardt ned på det å knurre. Noen lot hundene knurre til andre hunder, men aldri mennesker. 

Jeg blir helt svett jeg. ?

 

Her får selfølgelig hundene knurre, og om det er ubegrunnet (ved første øyekast) undersøker vi jo hvorfor hunden knurret i den gitte situasjonen osv. Det er jo som dere sier - språket til hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...