Gå til innhold
Hundesonen.no

Fem måneder og legger seg plent på samme strekning.


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Fem måneder og er egentlig fin på tur, men nå de siste ukene har han begynt å legge seg ned på samme strekket når vi er på vei hjem. Han legger seg pal ned, gjerne i bilveien (det er smalt fortau) og virkelig nekter å gå videre. Jeg kan dra han som bare det og da bare haler jeg ham bortover gata (vil ikke, men når det kommer biler er jeg nødt til å få ham ut av veien). Det nytter ikke når han er over 20 kilo. Redd jeg ødelegger fyren. Har forsøkt å lokke med godbiter og ros, men det funker ikke lenger.

Alle rundt som ser det synes jo det er så morsomt med den fyren som nekter å gå og bare legger seg ned, men da får han jo oppmerksomhet, så kanskje det har noe med det å gjøre. Jeg begynner hvert fall å grue meg veldig til tur fordi jeg vet det blir et sant ******* når vi skal hjemover, det kan ta meg hvert fall en halv time å gå femti meter. Har prøvd å ignorere og stå med ryggen til, da bare legger han seg godt til rette, prøver jeg å løfte ham så biter han og knurrer, drar jeg så bare henger han der og stritter i mot med alt han har. Noen tips? Mulig jeg har forsterket det området fordi jeg har lokket med godbiter før, men nå tror jeg det har blitt et område han ikke liker fordi det blir så mye konflikt mellom oss når vi skal gå der.

Tåler å høre jeg er elendig hundeeier og har gjort alt feil, jeg vil bare ha hjelp for å få til dette strekket, for det er aldri ellers. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må du gå den veien? Hvis ikke ville jeg unngått det i en periode.

På oppførselen hans tenker jeg at det er noe han ikke liker der. En hund i en nabohage? Ubehagelig underlag? Tispe med løpetid?

Går han med noen andre der? Hvor langt hjemmefra er dette, kan det være at han ikke vil hjem, at han vil ha lengre tur?

Om det er trygt nok kan du også bare slippe båndet og gå, og se hva som skjer da, evt. ha en langline så du kan gå et stykke foran ham.

 

Jeg ville først testet ulike variabler. Gå andre steder, gå lengre turer, kortere turer, sammen med andre (gjerne med hund), gå fra ham, osv.

Kan også vurdere en sjekk hos dyrlege, selv om det er på samme sted hver gang så kan det være der han begynner å få vondt etter tur, f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, jma skrev:

Om du har mulighet til å ta på en langline og late som om du går fra han og ikke bryr deg (ikke snu deg og se etter han eller prat til han, bare gå) så ville jeg tro det er ganske sikkert at han kommer etter. ? De aller fleste hunder og valper liker ikke å bli forlatt. Så kan du heller belønne masse når han eventuelt kommer diltende etter. 

Denne strategien har jeg brukt mye, litt tilpasset hvor stresset valpen har vært for å bli forlatt selvsagt. Hvis man gjør det til en vane å bare gå uten egentlig å gi det noe oppmerksomhet at han bare legger seg/blir igjen, så får det ikke blitt en sånn ond sirkel hvor han til slutt får belønning for å stoppe, nekte og så gå igjen. Sikkert litt vanskelig hvis det er på en plass med veg, men man kan gjerne øve litt andre steder også. Veldig greit når man gjør det sånn fra de er helt små, man bare tusler sammen liksom, og "hver og en" tar ansvar for å bli med. Tilpasses alder på valpen og hvor man er selvsagt. Og båndtvang.

En annen smart ting, som jeg har brukt mye, er å bytte rutine. Gå turen motsatt vei, eller en helt annen tur. Ofte har de bare lagt seg til en vane på et spesielt sted på en fast tur, eller når de vet det er en viss avstand hjemmefra eller lignende. Hvis man ved å legge om rutinen bryter den vanen, så kan det ofte enkelt ordne seg. Jeg har en frøken som har en sånn rutine, et par perioder i året blir hun helt tullete når vi er på vei hjem fra tur, et spesielt sted. Biter i båndet og herjer fælt. Hun er litt eldre, så jeg bryter det ofte ved å kommandere henne til å slippe båndet og gi henne en oppgave (sitt eller "her" (som betyr gå ved siden av meg, men er mer avslappet enn fri v fot)), men da hun var yngre hjalp det ofte å snu turen, komme hjem fra en annen retning osv. Evt kan du jo gi han en oppgave når dere kommer dit han legger seg ned. Være litt føre var, lineføring forbi det stedet, eller be han bære noe forbi, eller liknende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rekker du å være ute på forhånd og averge det hele? At du starter å gjøre noe gøy f.eks 50 m før der han bruker å stoppe, sånn at dere kan trene dere fordbi "det kritiske punktet". Gå fri ved fot, gjøre triks, bære noe etc. Det som er hans favoritt-ting å gjøre. Eller ta frem favorittleka og leke dere gjennom hele strekningen. Så får han forhåpentligvis tankene om på noe annet og dere får snudd det hele til noe koselig. I stedet for å være " det kritiske punktet" blir det "det morsomme stedet" :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...