Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg er på veien til å skaffe meg en Alaskan Malamute valp, og vil ha utstyret klart før han kommer i hus. Jeg skal ha en hann, og lurer da på hvilket bur som er best for han i bilen? Har tenkt på å bygge et selv, men vil helst det skal være sikrest mulig, om ulykken en gang skulle treffe. Jeg er dårlig med målinger, og vil helst kjøpe ett han kan ha fra valp til voksen. Har sett på variocage sine bur, og de virker veldig sikre og kompakte.

Har dere med voksne hann-maller noen forslag? Hvilke bur har dere?

Endret av schtinus
Skrevet

Det beste er helsveiset eller aliminiumsbur, ala Hercules, Veriocage osv. Men jeg er usikker på om du får de store nok. Vi har helsveiset fra Kela til ridgebacken, det hadde nok forsåvidt vært stort nok til en mutte hann også. Hunden må ha nok plass til å bytte ligge/sittestilling, og buret må tåle ganske mange hundre kilo trykk i en kollisjon.

  • Like 1
Skrevet

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Skrevet

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

  • Like 1
Skrevet
34 minutes ago, simira said:

En instruktør vi har gått mye for "testet" Kela på Autobahn in 160  med to rottweilere. Knapt en bulk. Gikk heldigvis bra med både folk og bikkjer, fordi de satt høyt (varebil). Det er godt nok for meg. Men man skal selvfølgelig også ha et bur skikkelig sikret slik at man ikke risikerer noen tonn bur OG hund i nakken hvis man kolliderer...

Nå sier en slik «test» ikke veldig mye. Hastighet er en ting, hvor fort det er full stopp en helt annen. Og at buret er like helt kan være bra, og det kan være dårlig - alt etter type kollisjon - det var poenget mitt med at slike konstruksjoner bør ødelegges på «rett måte». Deformering tar opp energi - bremser istedenfor full stopp om en hund slenges veggimellom, feks. Nøyaktig hvordan dette fungerer når det kommer til bur, det vet jeg ikke, men jeg vet at de større firmaene forsker på det. Og derfor har jeg fundert litt rundt det der med tanke på framtidig kjøp. Uten at jeg har konkludert.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Skrevet
13 timer siden, tillien skrev:

Angående å bygge selv evt kjøpe type trønderburet, kela osv (som vel blir noe i samme dur som det man evt lager selv), så har jeg lurt litt på hvordan sikkerheten av slikt egentlig er - spesielt i en alvorlig krasj. For det er egentlig ikke bare å bygge sterkest mulig - det er minst like mye om å gjøre å la konstruksjonen kunne ødelegges på «rett måte». Og teste det ut i kontrollerte tester. Det tenker i alle fall de store produsentene over, feks variocage. Men om man ikke finner passende ferdigbur, noe man ofte ikke gjør (enten grunnet hunden eller bilen), så er nok både kela og trønderburet meget gode alternativer.

Er det jeg tenker og - vil heller investere i et bur som er laget av proffe i stedet for å satse på at jeg får det til selv - er ikke så handy hahaha. Så det blir å kjøpe! Men ser såklart at slike bur er gunstige i situasjoner der kjøpebur ikke er mulig!

Skrevet (endret)
8 timer siden, Heidihj skrev:

Jeg har Kela bur inni bilen til malamuter (har pick-up med to bur i bak forsetene, og 4 hundekasser oppå selve lasteplanet). Hadde Kela tidligere da jeg hadde kassebur. En malamutehann kan jo variere ganske mye i størrelse, så jeg tror kanskje jeg hadde venta å sett an hvor stor han blir. Evt kjøpt et ganske stort bur, så får han evt får litt god plass i det. Linjene på hunden kan jo gi en indikator på størrelse, men det kan varierer endel bare mellom kullsøsken. 

Ja er det jeg tenker på. Vil helst kjøpe ett bur en gang, så blir det ikke noe stress om han vokser ut av det for fort hvis det er for lite. Vil ha et han kan ha fra valp til voksen! :) Har hørt mye bra om Kela!

Endret av schtinus
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...