Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon Frisé vs Chinese Crested Powderpuff


Paprika
 Share

Recommended Posts

Vi er en familie som ser etter en snill og morsom familiehund. Nå står valget mellom Chinese Crested Powderpuff og Bichon Frisé.

Liker utseendet på Powderpuffen best, men har inntrykk av at Bichon Frisé er enda mer lettlært og stabil i gemyttet?

Hvilken av rasene er størst/ mest robust? 

Hvilken av rasene vil tåle best å være alene hjemme? (max 6 timer)

Tar gjerne imot alt av innspill:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon er definitivt mest robust av de to. Det er mye dårlig helse og mentalitet på ccp. Bichon er også enklere å trene og lære hverdagslydighet.

Når det gjelder alenetid så er begge rasene sosiale selskapshunder, men begge kan fint med nok tid og tålmodighet være alee. Bare pass på å ikke gå for fort fram.

De er ca. samme størrelseskategori, så det er nok mest individforskjeller som spiller inn her.

En i familien har hatt to bichon, og jeg må si at jeg virkelig har fått sansen for rasen. Det kan bli en veldig fin familiehund med riktig oppdragelse. CCP er mer sær, på godt og vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.25BCA3BB-D145-49AB-9025-D202968CBE0D.jpeg

Endret av HeleneFS
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 
 
0
 Advanced issue found
 
 
På 4/19/2020 at 12:36 AM, HeleneFS skrev:

Jeg har samme inntrykk om CC sin mentalitet som er skrevet over her. Veldig mye nervøsitet og seperasjonsangst på de individene jeg kjenner, men herregud så søte ?!

Jeg vil også nevne Løwchen, den er i bichon familien og har den samme røytefri og myke pelsen! Raseklippen er barbert rumpe, men den er valgfri og de er ganske søte i full pels! Jeg har en løwchen selv og hun er veldig glad i alt av mennesker og dyr. Hun er veldig enkel og grei å ha med å gjøre.

Kjempesøt :) Er det vanlig å klippe dem helt ned også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi har en powderpuff, en gutt som nå er 9 år. Han er ekstremt, og jeg mener EKSTREMT kosete. Hørte nylig noen som omtalte rasen som ''borrelåshund'' og det passer godt. Har heller aldri sett større matvrak, han spiser hva som helst og magen tåler det (overraskende nok). Han har generelt hatt meget god helse, eneste er at han hadde litt trøbbel med tennene en periode, det var for trangt i kjeven, men etter at noen ble trukket har det ikke vært noe tema. 

Han er veldig lettlært og smart, men det er ikke dermed sagt at han gidder å gjøre det han vet er riktig likevel. Meget stor personlighet i liten hundekropp, uendelig med sjarm og morsomme påfunn. 

Det som er negativt med rasen er nettopp det som har blitt nevnt over, at de kan være litt ustabile og sære. Vår hund sliter med frykt-aggresjon, det er i hvertfall det vi har blitt fortalt av de vi har søkt hjelp hos. Vi har trent masse på passeringer (det er da det kommer til syne) og det har riktignok blitt bedre, men det har krevd mye tid og vil nok være et tema som lenge han lever. Når det er sagt så er dette det eneste vi har å utsette på rasen, han ELSKER alle mennesker og dyr, vi fikk en katt da han var voksen og den tok han imot med stor omsorg. Dersom han treffer hunder og de begge er løse så bryr han seg ikke i det hele tatt, kun dersom de er i bånd. 

Totalt sett er vi kjempefornøyd, han er jo virkelig en del av familien. 

Endret av Frey
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...