Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken raser er de mest omgjengelige?


Recommended Posts

Skrevet

Av nysgjerrighet lurer jeg på følgende: 

Når man leser rasetråder og forslag kan man lese "dette er ikke rasen du kjøper deg om du vil dra i hundepark" om f.eks staffer, terriere og andre raser som kan ha lett for å ha en mening om hunder av samme kjønn. 

Hvilke raser vil dere si er de mest omgjengelige? Hvilke raser kjøper man seg om man vil "dra i hundepark"/ha en sosial hund, alle andre kriterier satt til siden?

Skrevet

Retrievere, spanieler og selskapshunder. En del mynder går greit med andre, og gjeterhunder. Sånn generelt sett. Så er det litt forskjell på spesifikke raser selvfølgelig.

Skrevet

Cavalieren min synes i alle fall sånne steder er noe dritt, selv om hun er en veldig sosial frøken (vel og merke helst når det gjelder mennesker - andre hunder kan hun styre sin begeistring for). Hun ville jo så klart aldri i livet finne på å lage bråk, men det er ikke det samme som at hun har noe i en hundepark å gjøre. Min erfaring er at "myke" hunder lett blir overkjørt på sånne steder.

Skrevet

Min retriever er en veldig omgjengelig hund, og vil nok ikke lage bråk i en hundepark, men jeg tror hun hadde synes det hadde blitt altfor voldsomt. Men en som ikke hadde vært så god på hundespråk hadde nok ikke sett problemet tror jeg. Ellers er jeg enig i det @simira skriver ang. raser. 

Skrevet

Man må selvfølgelig se an individer også, det betyr ikke automatisk at alle hunder av de rasegruppene er sosiale og fungerer godt med "alle". Og hundeparker bør vurderes med et kritisk blikk i alle tilfelle før det er aktuelt. Men å i prinsippet kunne det er jo en sak.

Skrevet

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

Om jeg skulle pekt på en «rase» som jeg synes klarer seg bra i slike situasjoner, så synes jeg alaska husky ofte gjør det. Det kan være tilfeldig, men det høres heller ikke usannsynlig ut med tanke på at det er hunder som grunnet bruksområdet må avles til å kunne fungere godt med andre hunder.

Grunnet mangel på både alternativer og kunnskap så brukte jeg slike hundeparker en del i begynnelsen med min. Det gikk stort sett bra, men jeg ser samtidig nå - med litt mer kunnskap - at det ikke alltid var like heldig. Hverken for min eller for andre hunder som var der. Bør brukes med forsiktighet og aller helst av folk med en viss kunnskap om hund, uansett rase, mener jeg nå.

Skrevet
6 hours ago, Schnauzernoob said:

Hundeparker suger.

Selv om hundeparker er noe jeg i prinsippet unngår, så synes jeg dette er litt ensidig.

Friområder/hundeparker der de samme, faste folkene henger hver dag for å slippe å gå tur med hundene sine, og som "eier" området, er ikke bra.

Større områder med variasjon i bruk og folk som tar hensyn til hverandre kan være en god måte å aktivisere sosiale hunder på, særlig om man ikke har noe nettverk av hundevenner ellers.

Som så ofte ellers gjelder det sunn fornuft - og se opp for idiotene.

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
12 timer siden, tillien skrev:

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

 

Akkurat dette er min erfaring også. Min golden er akkurat sånn, litt sosialt tilbakestående og litt vel entusiastisk, samtidig som hun ikke er så begeistret for andre som er det (selvinnsikt, not so much :P). 

  • Haha 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...