Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken raser er de mest omgjengelige?


Recommended Posts

Skrevet

Av nysgjerrighet lurer jeg på følgende: 

Når man leser rasetråder og forslag kan man lese "dette er ikke rasen du kjøper deg om du vil dra i hundepark" om f.eks staffer, terriere og andre raser som kan ha lett for å ha en mening om hunder av samme kjønn. 

Hvilke raser vil dere si er de mest omgjengelige? Hvilke raser kjøper man seg om man vil "dra i hundepark"/ha en sosial hund, alle andre kriterier satt til siden?

Skrevet

Retrievere, spanieler og selskapshunder. En del mynder går greit med andre, og gjeterhunder. Sånn generelt sett. Så er det litt forskjell på spesifikke raser selvfølgelig.

Skrevet

Cavalieren min synes i alle fall sånne steder er noe dritt, selv om hun er en veldig sosial frøken (vel og merke helst når det gjelder mennesker - andre hunder kan hun styre sin begeistring for). Hun ville jo så klart aldri i livet finne på å lage bråk, men det er ikke det samme som at hun har noe i en hundepark å gjøre. Min erfaring er at "myke" hunder lett blir overkjørt på sånne steder.

Skrevet

Min retriever er en veldig omgjengelig hund, og vil nok ikke lage bråk i en hundepark, men jeg tror hun hadde synes det hadde blitt altfor voldsomt. Men en som ikke hadde vært så god på hundespråk hadde nok ikke sett problemet tror jeg. Ellers er jeg enig i det @simira skriver ang. raser. 

Skrevet

Man må selvfølgelig se an individer også, det betyr ikke automatisk at alle hunder av de rasegruppene er sosiale og fungerer godt med "alle". Og hundeparker bør vurderes med et kritisk blikk i alle tilfelle før det er aktuelt. Men å i prinsippet kunne det er jo en sak.

Skrevet

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

Om jeg skulle pekt på en «rase» som jeg synes klarer seg bra i slike situasjoner, så synes jeg alaska husky ofte gjør det. Det kan være tilfeldig, men det høres heller ikke usannsynlig ut med tanke på at det er hunder som grunnet bruksområdet må avles til å kunne fungere godt med andre hunder.

Grunnet mangel på både alternativer og kunnskap så brukte jeg slike hundeparker en del i begynnelsen med min. Det gikk stort sett bra, men jeg ser samtidig nå - med litt mer kunnskap - at det ikke alltid var like heldig. Hverken for min eller for andre hunder som var der. Bør brukes med forsiktighet og aller helst av folk med en viss kunnskap om hund, uansett rase, mener jeg nå.

Skrevet
6 hours ago, Schnauzernoob said:

Hundeparker suger.

Selv om hundeparker er noe jeg i prinsippet unngår, så synes jeg dette er litt ensidig.

Friområder/hundeparker der de samme, faste folkene henger hver dag for å slippe å gå tur med hundene sine, og som "eier" området, er ikke bra.

Større områder med variasjon i bruk og folk som tar hensyn til hverandre kan være en god måte å aktivisere sosiale hunder på, særlig om man ikke har noe nettverk av hundevenner ellers.

Som så ofte ellers gjelder det sunn fornuft - og se opp for idiotene.

  • Like 2
  • Thanks 2
Skrevet
12 timer siden, tillien skrev:

Retrievere har sjelden aggresjon mot andre hunder, men de kan også være litt sosialt tilbakestående og bli litt vel entusiastiske mot andre hunder. Spesielt har jeg opplevd mange labradorer på det viset, men min golden er ikke helt fri for det hun heller. Kombinert med at det ofte er myke hunder så kan det bli dårlige situasjoner når andre er «ufine» (berettiget eller ei) som reaksjon. Det er i alle fall min, noe begrensede, erfaring.

 

Akkurat dette er min erfaring også. Min golden er akkurat sånn, litt sosialt tilbakestående og litt vel entusiastisk, samtidig som hun ikke er så begeistret for andre som er det (selvinnsikt, not so much :P). 

  • Haha 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...