Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, simira skrev:

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Sett fra filmen helt isolert, så tenker jeg at han på kroppsspråket fremstår noe unnvikende når du kaller ham til deg for avkledning. Jeg tenker at han kan være ukomfortabel med at du bøyer deg over ham som du gjør. Men det gjør du gjerne når du kler på også, uten at han reagerer? Og da faller jo teorien litt i fisk... Men det at han også rister seg gjør at jeg tenker at der er noe han finner ukomfortabelt. Han går jo etter sele og dekken, så en måte å vise at han ikke liker det veldig godt? Evt at han liker det så godt at han fortatt vil ha det på? ? ? Venter spent på "fasit" om den finnes.

Endret av Vestlandsjenta
Skrevet

Jeg tenker at han demper mye og viser ganske tydelig at situasjonen er ubehagelig. Ristingen tolker jeg som stressreduksjon, men hvorfor han biter på dekken/sele er ikke godt å si... Avstandsøkende signal kanskje?

Skrevet (endret)

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Endret av Tyttebæra
Skrevet (endret)

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Endret av Rufs
Skrevet
Just now, Rufs said:

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Skrevet (endret)
10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Jeg tenker nå at det å gjøre det som eier ønsker den skal gjøre er å være lydig. Han blir ikke holdt fast og fysisk tvunget til dette. 
Det finnes nok av ulydige hunder, dvs hunder som ikke har lært å oppføre seg, som ikke lar eier få klippe klør, ta av/på sele, gredd pelsen, sjekke ører m.m. Hunder som er dressert (lydige) kan man håndtere også når hunden ikke liker det vi gjør. En hund trenger ikke like det den gjør for at den skal betegnes som lydig. Så lenger den gjør det den får beskjed om, definerer jeg det som lydig.

Endret av Rufs
Skrevet

Jeg syns også, som mange over her, viser tydelig at han ikke er komfortabel  når du tar av dekken og sele. Noen nevner at det eskalerer,  jeg syns også at det er sterkere reaksjon når du tar av selen. Nesten så jeg lurer på om  selen treffer ham på ømme punkter?

Vi gjør jo ting på vår egen måte, jeg har et nokså tilsvarende dekken (hurta). Jeg pleier å ha ham foran meg når jeg tar det av, og bruker heller ikke strikkene til bakbeina uten at det er storm ute. Innbiller meg at det kan oppleves mindre truende når man står bak hunden, men det er nå bare min tanke. Bare spekulasjoner fra min side, altså

Skrevet

Noen fasit er det ikke, selvfølgelig.

Odin er snart 14 år, og har gjort dette siden han var valp. Han demper også når selen eller dekken skal på. Men IKKE når halsbånd skal på eller av!

Han har ikke vondt noe sted (dvs., han er litt øm på ryggen nå, men ikke noe dette burde innvirke på, og ikke i hele 14 år, det er relativt nytt pga alder). Han er frirøntget (A) og har fysioterapi månedlig for "vedlikeholdsbehandling" pga. alder. Han har ingen fysiske plager, og det er veldig tydelig i hverdagen ellers. Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Det spiller ingen rolle om vi står bak, foran, over, under eller på bordet, han er likedan åkkesom. Vi har i perioder i valpe- og unghundtiden jobbet med motbetinging, omvendt lokking, godbit før og etter. Det har dempet knurringen en stund, og så er det på igjen etter en stund. Til slutt har vi bare latt det være slik. Noen dager er han heftigere enn på filmen, noen dager bryr han seg mindre. Vi bruker forøvrig heller ikke strikk når vi ikke "må", men dette var litt for å vise.

Min teori er at dette er en blanding av (u)vane, avstandssøkende signal og "lettelse" av å få av seg dette. Kanskje litt overslagshandling?

Halsbånd bruker vi kun når vi skal på trening (siden han da oftest går løs), og det er muligens så sterk motivasjon at han så godt som putter hodet inn selv når jeg finner det fram.

Skrevet
14 hours ago, simira said:

Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Min er litt på samme måte med trekksela. Hun hater å ta den av og på, men når den først er på og vi er ute på tur er alt bare velstand.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...