Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig adferd ved avkledning


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Sett fra filmen helt isolert, så tenker jeg at han på kroppsspråket fremstår noe unnvikende når du kaller ham til deg for avkledning. Jeg tenker at han kan være ukomfortabel med at du bøyer deg over ham som du gjør. Men det gjør du gjerne når du kler på også, uten at han reagerer? Og da faller jo teorien litt i fisk... Men det at han også rister seg gjør at jeg tenker at der er noe han finner ukomfortabelt. Han går jo etter sele og dekken, så en måte å vise at han ikke liker det veldig godt? Evt at han liker det så godt at han fortatt vil ha det på? ? ? Venter spent på "fasit" om den finnes.

Endret av Vestlandsjenta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Jeg tenker nå at det å gjøre det som eier ønsker den skal gjøre er å være lydig. Han blir ikke holdt fast og fysisk tvunget til dette. 
Det finnes nok av ulydige hunder, dvs hunder som ikke har lært å oppføre seg, som ikke lar eier få klippe klør, ta av/på sele, gredd pelsen, sjekke ører m.m. Hunder som er dressert (lydige) kan man håndtere også når hunden ikke liker det vi gjør. En hund trenger ikke like det den gjør for at den skal betegnes som lydig. Så lenger den gjør det den får beskjed om, definerer jeg det som lydig.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også, som mange over her, viser tydelig at han ikke er komfortabel  når du tar av dekken og sele. Noen nevner at det eskalerer,  jeg syns også at det er sterkere reaksjon når du tar av selen. Nesten så jeg lurer på om  selen treffer ham på ømme punkter?

Vi gjør jo ting på vår egen måte, jeg har et nokså tilsvarende dekken (hurta). Jeg pleier å ha ham foran meg når jeg tar det av, og bruker heller ikke strikkene til bakbeina uten at det er storm ute. Innbiller meg at det kan oppleves mindre truende når man står bak hunden, men det er nå bare min tanke. Bare spekulasjoner fra min side, altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fasit er det ikke, selvfølgelig.

Odin er snart 14 år, og har gjort dette siden han var valp. Han demper også når selen eller dekken skal på. Men IKKE når halsbånd skal på eller av!

Han har ikke vondt noe sted (dvs., han er litt øm på ryggen nå, men ikke noe dette burde innvirke på, og ikke i hele 14 år, det er relativt nytt pga alder). Han er frirøntget (A) og har fysioterapi månedlig for "vedlikeholdsbehandling" pga. alder. Han har ingen fysiske plager, og det er veldig tydelig i hverdagen ellers. Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Det spiller ingen rolle om vi står bak, foran, over, under eller på bordet, han er likedan åkkesom. Vi har i perioder i valpe- og unghundtiden jobbet med motbetinging, omvendt lokking, godbit før og etter. Det har dempet knurringen en stund, og så er det på igjen etter en stund. Til slutt har vi bare latt det være slik. Noen dager er han heftigere enn på filmen, noen dager bryr han seg mindre. Vi bruker forøvrig heller ikke strikk når vi ikke "må", men dette var litt for å vise.

Min teori er at dette er en blanding av (u)vane, avstandssøkende signal og "lettelse" av å få av seg dette. Kanskje litt overslagshandling?

Halsbånd bruker vi kun når vi skal på trening (siden han da oftest går løs), og det er muligens så sterk motivasjon at han så godt som putter hodet inn selv når jeg finner det fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, simira said:

Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Min er litt på samme måte med trekksela. Hun hater å ta den av og på, men når den først er på og vi er ute på tur er alt bare velstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...