Gå til innhold
Hundesonen.no

Merkelig adferd ved avkledning


simira
 Share

Recommended Posts

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Odin har en merkelig adferd når vi tar av sele og klær. Noen her inne kjenner ham litt, men tror han er fremmed for de fleste. Jeg er veldig nysgjerrig på hva folk ser her og hvordan dere vil tolke denne adferden. Jeg kan si mer om hunden etterpå. :)

 

 

Sett fra filmen helt isolert, så tenker jeg at han på kroppsspråket fremstår noe unnvikende når du kaller ham til deg for avkledning. Jeg tenker at han kan være ukomfortabel med at du bøyer deg over ham som du gjør. Men det gjør du gjerne når du kler på også, uten at han reagerer? Og da faller jo teorien litt i fisk... Men det at han også rister seg gjør at jeg tenker at der er noe han finner ukomfortabelt. Han går jo etter sele og dekken, så en måte å vise at han ikke liker det veldig godt? Evt at han liker det så godt at han fortatt vil ha det på? ? ? Venter spent på "fasit" om den finnes.

Endret av Vestlandsjenta
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig mye demping og avstandsøkende signaler, viser tydelig at han ikke vil.

Synes jeg ser en gradvis eskalering i hvor tydelig han sier ifra:
 - Vil ikke komme til deg når du ber om det, huker seg litt ned, senker hodet med blikket framfor seg og prøver å gå ganske målrettet forbi deg.
 - Aksepterer at du går til ham og begynner å fikle med dekkenet, men viser tydelig ubehag med senket kroppsholdning, legger på ørene, slikker seg gjentatte ganger om munnen og ser litt ut som han bruker blikket også.
 - Så knurrer han i det du drar det over hodet og biter litt i dekkenet.
 - Viker straks unna og rister seg.
 - Huker seg straks ned og blir stiv når du griper etter ham igjen for å ta av selen, for så å knurre og bite etter selen. For meg ser det ut som han sier "drit i det" med ganske store bokstaver her.

Endret av Tyttebæra
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Rufs said:

Ganske fascinerende egentlig å se hvor mye han sier med kroppsspråket sitt (liker sånn videoer, jeg ?)

Er ellers enig med de andre i at det virker som at han ikke helt liker situasjonen han er i, men han er lydig da og finner seg i det.

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Det har nok ikke så mye med å være lydig å gjøre, men heller at han vet det skjer uansett og går inn i en passiv tilstand.

Jeg tenker nå at det å gjøre det som eier ønsker den skal gjøre er å være lydig. Han blir ikke holdt fast og fysisk tvunget til dette. 
Det finnes nok av ulydige hunder, dvs hunder som ikke har lært å oppføre seg, som ikke lar eier få klippe klør, ta av/på sele, gredd pelsen, sjekke ører m.m. Hunder som er dressert (lydige) kan man håndtere også når hunden ikke liker det vi gjør. En hund trenger ikke like det den gjør for at den skal betegnes som lydig. Så lenger den gjør det den får beskjed om, definerer jeg det som lydig.

Endret av Rufs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også, som mange over her, viser tydelig at han ikke er komfortabel  når du tar av dekken og sele. Noen nevner at det eskalerer,  jeg syns også at det er sterkere reaksjon når du tar av selen. Nesten så jeg lurer på om  selen treffer ham på ømme punkter?

Vi gjør jo ting på vår egen måte, jeg har et nokså tilsvarende dekken (hurta). Jeg pleier å ha ham foran meg når jeg tar det av, og bruker heller ikke strikkene til bakbeina uten at det er storm ute. Innbiller meg at det kan oppleves mindre truende når man står bak hunden, men det er nå bare min tanke. Bare spekulasjoner fra min side, altså

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen fasit er det ikke, selvfølgelig.

Odin er snart 14 år, og har gjort dette siden han var valp. Han demper også når selen eller dekken skal på. Men IKKE når halsbånd skal på eller av!

Han har ikke vondt noe sted (dvs., han er litt øm på ryggen nå, men ikke noe dette burde innvirke på, og ikke i hele 14 år, det er relativt nytt pga alder). Han er frirøntget (A) og har fysioterapi månedlig for "vedlikeholdsbehandling" pga. alder. Han har ingen fysiske plager, og det er veldig tydelig i hverdagen ellers. Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Det spiller ingen rolle om vi står bak, foran, over, under eller på bordet, han er likedan åkkesom. Vi har i perioder i valpe- og unghundtiden jobbet med motbetinging, omvendt lokking, godbit før og etter. Det har dempet knurringen en stund, og så er det på igjen etter en stund. Til slutt har vi bare latt det være slik. Noen dager er han heftigere enn på filmen, noen dager bryr han seg mindre. Vi bruker forøvrig heller ikke strikk når vi ikke "må", men dette var litt for å vise.

Min teori er at dette er en blanding av (u)vane, avstandssøkende signal og "lettelse" av å få av seg dette. Kanskje litt overslagshandling?

Halsbånd bruker vi kun når vi skal på trening (siden han da oftest går løs), og det er muligens så sterk motivasjon at han så godt som putter hodet inn selv når jeg finner det fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, simira said:

Han er heller på ingen måte hemmet av sele eller klær på tur, og raptuser like godt med som uten.

Min er litt på samme måte med trekksela. Hun hater å ta den av og på, men når den først er på og vi er ute på tur er alt bare velstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...