Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! Trenger sårt råd for å kunne dra fra hundene og faktisk reise på ferie. Høres helt latterlig ut, men har altså 3 hunder og 2 av de er null problem å forlate hos familie/venner da de er velopdragne og gjør lite utav seg. Den 3dje derimot er ung, og har slitt med seprasjonsangst og bilangst. Har akkurat lært seg og være alene 3 timer mens jeg er på jobb. Dette etter maaaange timer trening og rutine innretting. Blir det avvik i rutine er det fullt kaos og naboene klager. Bil er ikke en slager, og det er konstant bjeffing, hyling og pesing. Er derfor så vant til å være hele dagen sammen med hundene og har veldig lite sosialt nettverk igjen. 

Nå har jeg og samboer blitt invitert til Spania med svigers i påsken, og bare tanken gjør meg kvalm og uvel. Har bare 1 god venninne som kjenner hunden og som har sagt seg villig til å passe henne men problemet er at hun har en liten baby og 2 hunder selv. Har derfor ikke lyst til å belemre henne med min småkrevende hund. 

Aner ikke helt va spørsmålet egentlig er, men er det noen som har "vanskelige hunder" å kanskje har gode råd? Hvordan lære seg å være noen dager uten hund? ?‍♀️ Hvordan og hvor setter man bort slike hunder for en liten periode? 

Skrevet (endret)

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Endret av HeleneFS
Skrevet (endret)

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Endret av simira
Skrevet
Just now, simira said:

Kan dere ta hunden med? Ikke ideelt for en kort ferie, men hvis hunden har begynnende separasjonsangst så tenker jeg at jeg enten ville hatt den hos en pålitelig person som er hjemmeværende og med rolige hunder fra før, eller ikke risikert det. Men i påsken har jo fort mange planer også...

Hvis du bor i nærheten av Oslo så har jeg muligens et tips til deg.

Hun lager et forferdelig leven bare hun har en mistanke om at hun kommer til å bli forlatt. så blir nok vanskelig å ta henne med på fly, selv om det hadde vært drømmecenario for min del. Er redd hun blir kastet av flyet pga bråk. Bor desverre ikke i nærheten av Oslo å syns det er vanskelig å finne noen jeg stoler på, som skjønner problemet til hunden og samtidig ikke forlater henne å potensielt ødelegger hele treninga. 

Skrevet
Just now, simira said:

En del instruktører tar jo på seg hundepass... jeg ville sjekket med instruktører i nærheten som jobber positivt.

Takk fot tips! Hun må hvertfall få bo inne i huset. Tror kennel løsning ikke er en god erfaring.  Eller så får jeg bare drite i å dra på ferie så lenge hun lever eller til hun er gammel å grå å kanskje ikke så stressa type ? har jo klart meg fint uten ferie på de åra nå, uansett ?

Skrevet
17 hours ago, HeleneFS said:

Hei! Jeg fikk valp litt spontant denne gangen og hadde allerede bestilt en tur til Asia med kjæresten. Jeg håpte at hun kunne være alene hjemme en arbeidsdag før den tid, men det kunne hun virkelig ikke. Hun kunne knapt være halvannen time og jeg kjente veldig på stresset med å finne en hundepasser som ikke var i full jobb. Jeg ble så desperat at jeg, etter å ha lett intenst i mitt eget nettverk, valgte å legge ut en post på en sånn hundepass Facebook side og jeg fikk så enormt mye respons. Jeg hadde veldig vansker for å overlate henne til noen andre, jeg var så redd noen skulle «ødelegge» henne. Så plukket jeg ut en dame som er ufør (er hjemme hele dagen) og har en sønn i tenårene. Hun har dårlig råd og passer hunder for å både få selskap og for å tjene litt ekstra (hun tok bare 100kr dagen, så det var ikke snakk om veldig mye penger). Jeg var skeptisk, men begynte med at hun hadde valpen en ettermiddag, deretter på overnatting. Det fungerte så sinnsykt bra! Jeg så at valpen var glad for å komme tilbake dit og hun sendte jevnlig tekst og bilder i løpet av dagen så jeg visste noenlunde hva de gjorde på. Jeg ble så fornøyd og komfortabel med henne at  jeg klarte å slappe helt av på ferien, og jeg bruker henne fortsatt for helger og ferier! Hun er en eldre dame med mye kjærlighet som trenger litt selskap! Jeg tror måten å bli kvitt sin egen seperasjonsangst er å hive seg litt uti det og bruker litt tid på å bli kjent med passerne slik at man føler seg trygg på at hunden har det fint der. Vet ikke om dette hjelper, men det er min erfaring☺️.

 

Jeg må legge til at jeg først plukket ut en familie til å passe valpen, de hadde henne en ettermiddag, men jeg fikk litt dårlig følelse av det og likte ikke ar barna stresset så mye rundt henne. Jeg fikk heller ikke inntrykk av at de forstod hvor viktig det var at hun ikke kunne være alene. Så de dropper jeg.

Takk for svar! ? Ja, tror også det er noe med det å hive seg i det, å slippe kontrollen. Men synes det er vanskelig å finne noen som tar det på alvor og ikke ødelegger hunden, som du sier. Folk er veldig sånn "du må slappe av, det er bare ei bikkje."

Hundepasseren din høres jo super ut. Ei sånn ønsker jeg meg også ?

Skrevet (endret)

Jeg har vært hundepasser for to hunder med separasjonsangst, og jeg gikk så klart ikke fra de et brøkdels sekund engang. Det er garantert mulig å finne noen som tar det på alvor, men det krever jo litt mer enn å bare lempe bikkja hos naboen og håpe på det beste, for å sette det på spissen ;)

Endret av Wilhelmina
Skrevet

@Wilhelmina ja det orker jeg ikke tanken på engang. Vill liksom ikke at problemet skal bli værre heller. Så krever jo noen som både har erfaring/kunnskap, interesse og tid til og faktisk ha henne i så mange dager. Vokser ikke på tre her i området hvertfall ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...