Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke ned fra sofaen


Goldengull
 Share

Recommended Posts

Skulle veldig gjerne hatt en sofagris av en hund, men den drømmen ser ut som den ikke vil finne sted.

Når han kommer opp i sofaen er det kun for å grave og gnage i den eller bite oss, og forsøker jeg å dytte ham ned eller lede ham ned begynner han å bite (hardt og slipper ikke). Hadde han roet seg i sofaen (jeg har forsøkt med godbiter og ro, men det funker til det er tomt for godbiter) skulle han gjerne fått ligge der, men når både jeg og datteren min blir redd for ham når han er i sofaen, vil jeg helst unngå hele situasjonen og heller ha ham på gulvet.

Når han går opp i sofaen nå har jeg løst det ved at vi går ut av rommet, rett og slett for å unngå å løfte ham ned og bli bitt. Han reagerer svært dårlig på slik korrigering (løfting) og jager seg da bare opp. Det fungerer til dels, men det hadde vært hyggelig om det gikk an for oss å sitte i sofaen uten å bli oppsøkt konstant og måtte forlate rommet. Dette skjer gjerne etter han har giret seg opp eller er overtrøtt. Å gi ham noe å gnage på eller bryne seg på hjelper ikke. Da vil han bare ha det opp i sofaen, men begynner da å bite på oss med en gang.

Samme med teppet i stua, plutselig er det veldig gøy å krafse på det. Sier jeg nei, forsøker å avlede (uinteressant) eller løfter ham bort, glefser han etter meg. Og ja, jeg kunne tatt det bort, men jeg har tatt bort omtrent hele huset etter han flyttet inn, og jeg vil helst kunne bo her uten å være i en konstant unntakstilstand, som sliter på oss som bor her.

Vi har hundetrener, men opplever ikke at dette er noe vi får kontroll på.

Han er 16 uker.

Tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nybegynner2020 said:

Skulle veldig gjerne hatt en sofagris av en hund, men den drømmen ser ut som den ikke vil finne sted.

Når han kommer opp i sofaen er det kun for å grave og gnage i den eller bite oss, og forsøker jeg å dytte ham ned eller lede ham ned begynner han å bite (hardt og slipper ikke). Hadde han roet seg i sofaen (jeg har forsøkt med godbiter og ro, men det funker til det er tomt for godbiter) skulle han gjerne fått ligge der, men når både jeg og datteren min blir redd for ham når han er i sofaen, vil jeg helst unngå hele situasjonen og heller ha ham på gulvet.

Når han går opp i sofaen nå har jeg løst det ved at vi går ut av rommet, rett og slett for å unngå å løfte ham ned og bli bitt. Han reagerer svært dårlig på slik korrigering (løfting) og jager seg da bare opp. Det fungerer til dels, men det hadde vært hyggelig om det gikk an for oss å sitte i sofaen uten å bli oppsøkt konstant og måtte forlate rommet. Dette skjer gjerne etter han har giret seg opp eller er overtrøtt. Å gi ham noe å gnage på eller bryne seg på hjelper ikke. Da vil han bare ha det opp i sofaen, men begynner da å bite på oss med en gang.

Samme med teppet i stua, plutselig er det veldig gøy å krafse på det. Sier jeg nei, forsøker å avlede (uinteressant) eller løfter ham bort, glefser han etter meg. Og ja, jeg kunne tatt det bort, men jeg har tatt bort omtrent hele huset etter han flyttet inn, og jeg vil helst kunne bo her uten å være i en konstant unntakstilstand, som sliter på oss som bor her.

Vi har hundetrener, men opplever ikke at dette er noe vi får kontroll på.

Han er 16 uker.

Tips?

Du har en 16 uker gammel valp, så det er så absolutt gode muligheter for at han på sikt kan bli den sofagrisen du drømte om!

Men for nå høres det ut som en ugrei situasjon for dere alle. Mitt forslag er at dere for en lengre periode (ca 6 mnd....eller hvor lenge han trenger) ikke tillater ham å gå i sofaen. På den måten slipper dere ugreie situasjoner med bitt, ubehag og fysisk makt. 

Så kan dere se etter ca et halvt år om han er moden (dvs klarer å forholde seg rolig i sofaen, uten å skulle vokte plassen eller grave/tulle).

Og så har det seg jo slik at disse hundene våre alltid tester ut, så han vil nok klare å komme seg opp i sofaen et ubemerket øyeblikk. Jeg foreslår på det sterkeste at du ikke tar i ham eller prøver å fjerne ham fysisk. Da er det bedre, om han allerede er i sofaen, hiver en godbit på gulvet som han forhåpentligvis vil hoppe ned for å spise. På den måten kan du rose ham for å hoppe ned, du tar bort maktkampen og ubehaget, og du og din datter kan leve det gode sofaliv ?

Lykke til, dette kommer til å gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Zappa skrev:

Du har en 16 uker gammel valp, så det er så absolutt gode muligheter for at han på sikt kan bli den sofagrisen du drømte om!

Men for nå høres det ut som en ugrei situasjon for dere alle. Mitt forslag er at dere for en lengre periode (ca 6 mnd...eller hvor lenge han trenger) ikke tillater ham å gå i sofaen. På den måten slipper dere ugreie situasjoner med bitt, ubehag og fysisk makt. 

Så kan dere se etter ca et halvt år om han er moden (dvs klarer å forholde seg rolig i sofaen, uten å skulle vokte plassen eller grave/tulle).

Og så har det seg jo slik at disse hundene våre alltid tester ut, så han vil nok klare å komme seg opp i sofaen et ubemerket øyeblikk. Jeg foreslår på det sterkeste at du ikke tar i ham eller prøver å fjerne ham fysisk. Da er det bedre, om han allerede er i sofaen, hiver en godbit på gulvet som han forhåpentligvis vil hoppe ned for å spise. På den måten kan du rose ham for å hoppe ned, du tar bort maktkampen og ubehaget, og du og din datter kan leve det gode sofaliv ?

Lykke til, dette kommer til å gå bra!

Jeg har vært så oppgitt og fra meg pga denne plutselige bitingen hans som har oppstått (i alle mulige rare situasjoner), og mens hundetrener klarer å ha ham rolig i sofaen, fordi hun gir godbiter og han da er opptatt med det i stedet for tull, så funker ikke dette i lengden. Da går jeg heller for dette som du sier! Men, når han kommer seg opp (det vil jo skje), og jeg kaster godbit på gulvet for å ham ned, forsterker jeg ikke da atferden ved at han får godbit hvis han hopper opp og så ned?

Min første hund, så jeg gjør feil hele tida, og han er en prøvelse, men skal ha nulltoleranse for sofa fremover, for det er ekkelt ikke å kunne stole på valpen sin når han plutselig glefser til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode råd over her, du kan også bruke en leke for å få ham ned. Og nei, du belønner ham ikke for å gå opp, men for å gå ned. Jeg ville uansett forbudt sofaen foreløpig.

Ellers må du jobbe med rotrening, helst etter han har fått litt aktivitet, slik at han lærer å slappe av på teppet sitt. Når du føler at han kan det kan du begynne med å ha teppet i sofaen, slik at han forhåpentligvis assosierer det med ro. Foreløpig foreslår jeg at dere tar koseøktene på teppet på gulvet!

Å dytte og dra og si "nei" har sjelden effekt på en oppøsen valp. Dette er ting som må læres, og helst uten bruk av makt, da blir det en evig kamp med hunden.

Sjekk ut boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad (de har den sikkert på biblioteket om du ikke vil kjøpe), der finner du mange gode råd til positiv trening på alle vanlige utfordringer med valper og unghunder.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nybegynner2020 skrev:

Jeg har vært så oppgitt og fra meg pga denne plutselige bitingen hans som har oppstått (i alle mulige rare situasjoner), og mens hundetrener klarer å ha ham rolig i sofaen, fordi hun gir godbiter og han da er opptatt med det i stedet for tull, så funker ikke dette i lengden. Da går jeg heller for dette som du sier! Men, når han kommer seg opp (det vil jo skje), og jeg kaster godbit på gulvet for å ham ned, forsterker jeg ikke da atferden ved at han får godbit hvis han hopper opp og så ned?

Min første hund, så jeg gjør feil hele tida, og han er en prøvelse, men skal ha nulltoleranse for sofa fremover, for det er ekkelt ikke å kunne stole på valpen sin når han plutselig glefser til.

Du kan legge på en kommando hver gang han hopper ned for å ta godbiten da lærer du han samtidig en kommando for det. Men det aller beste er å hindre den i å hoppe opp. Har den først klart det er det lurt å gjøre som Zappa foreslår.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avani skrev:

Du kan legge på en kommando hver gang han hopper ned for å ta godbiten da lærer du han samtidig en kommando for det. Men det aller beste er å hindre den i å hoppe opp. Har den først klart det er det lurt å gjøre som Zappa foreslår.

Skal prøve det! Tusen takk!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Gode råd over her, du kan også bruke en leke for å få ham ned. Og nei, du belønner ham ikke for å gå opp, men for å gå ned. Jeg ville uansett forbudt sofaen foreløpig.

Ellers må du jobbe med rotrening, helst etter han har fått litt aktivitet, slik at han lærer å slappe av på teppet sitt. Når du føler at han kan det kan du begynne med å ha teppet i sofaen, slik at han forhåpentligvis assosierer det med ro. Foreløpig foreslår jeg at dere tar koseøktene på teppet på gulvet!

Å dytte og dra og si "nei" har sjelden effekt på en oppøsen valp. Dette er ting som må læres, og helst uten bruk av makt, da blir det en evig kamp med hunden.

Sjekk ut boken "Hverdagslydighet fra valp til voksen" av Arne Aarrestad (de har den sikkert på biblioteket om du ikke vil kjøpe), der finner du mange gode råd til positiv trening på alle vanlige utfordringer med valper og unghunder.

Har  forsøkt å forsterke senga hans, men det virker kun så lenge jeg kan kaste godbiter til ham. Går han opp og jeg leder ham tilbake, spretter han opp sekundet jeg går bort fra ham igjen, og sånn kan vi holde på i en halvtime og sikkert veldig mye lenger. Han er helt borrelås på meg. Jeg tenker jo at jeg skaper en forventing om godbit ved at han får det når han legger seg der, og da vil ligge og vente på de og da ikke slappe av, men hundetrener sa jeg ikke gjorde det...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Nybegynner2020 said:

Har  forsøkt å forsterke senga hans, men det virker kun så lenge jeg kan kaste godbiter til ham. Går han opp og jeg leder ham tilbake, spretter han opp sekundet jeg går bort fra ham igjen, og sånn kan vi holde på i en halvtime og sikkert veldig mye lenger. Han er helt borrelås på meg. Jeg tenker jo at jeg skaper en forventing om godbit ved at han får det når han legger seg der, og da vil ligge og vente på de og da ikke slappe av, men hundetrener sa jeg ikke gjorde det...?

(du kan sitere og svare på flere innlegg i ett ved å trykke på plusstegnet ved siden av "quote")

Det kommer veldig an på hunden, og dette er noe som må læres inn. Ikke kast godbiter til ham slik at han risikerer å måtte reise seg for ta den. Sett deg ved siden av og legg et par godbiter på teppet foran ham, gjerne godbiter som tar litt tid å tygge. Før han rekker å reise seg gir du et par til. Så kan du prøve å vente noen sekunder mellom. Øk tiden gradvis.

Dette er en typisk ting som er beskrevet i boken jeg nevnte, og veldig vanlig. Det som litt viktig er at du ikke belønner ham for å bryte, bare ber ham legge seg igjen, og så venter litt (sammen med ham) før du gir ham godbiter igjen. Om han selv tilbyr å gå på teppet og legge seg ned gjør du det samme, belønner med en gang, og så strekker tiden litt før du belønner og mellom belønningene.

Hvis du merker at det er vanskelig for ham å ligge stille kan du kaste en godbit bort fra teppet samtidig som du sier "fri" (eller annen kommando) for å løse ham ut fra oppgaven. Det er viktig å ta pauser og at det ikke bare er kjedelig også, slik at han vet at han får fri etterhvert. Ikke la ham selv bestemme når han er ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...