Hunden min er redd meg..

[frk-franzen]

Dette er et veldig vanskelig innlegg å skrive... Men jeg håper på råd og erfaringer. 

Min lille selskapsblanding på snart 4 år har helt siden jeg fikk henne som valp vært veldig engstelig. Hun er lettlært, glad, sosial osv, men også veldig underdanig. Hun legger seg på rygg for både hunder og mennesker, dette har hun alltid gjort. Hun kan legge seg på rygg når hun skal få på båndet for eksempel. Hun har også «et snev» av seperasjonsangst, skjelver og krymper seg når hun ser jeg skal gå, men ser at hun har sovet når jeg kommer hjem. 
I det siste har hun blitt en del verre, hun er redd meg - skjelver mye mer enn før. Hun har alltid hatt dette med skjelving og piping, men nå har spesielt skjelvingen eskalert. Når jeg går rundt så krymper hun seg og gjemmer seg kanskje, kryper langs gulvet og spretter fort unna om jeg går forbi henne eller skal ta noe i nærheten av henne. Hun ligger ellers i fanget mitt når jeg sitter på sofaen/ligger i sengen og fotfølger meg når jeg går...
Jeg har aldri straffet henne fysisk, men jeg har krav til henne og er konsekvent og bestemt, men vennlig. 
Det som er, er at jeg kjenner jeg blir irritert, til og med litt sur når hun oppfører seg sånn. Jeg regner med at hun plukker opp mitt humør og vi er inne i en ond sirkel.. men dette er en følelse jeg per nå ikke klarer å bli kvitt... det at hun er redd meg gjør meg frustrert og lei, jeg har aldri behandlet henne stygt, skremt henne eller noe lignende jeg kan komme på, og denne følelsen går over i sinne (inni meg) når hun holder på... jeg holder kanskje på med husarbeid og hun løper rundt som en stakkar.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, helt ærlig.  
Jeg har en annen hund som ikke oppfører seg sånn....:
Har noen opplevd lignende? Eller har råd? 
 

hunden er forresten frisk og rask, er ikke lenge siden vi var hos veterinær med sjekk osv. Hun har dog og har alltid hatt svært dårlig matlyst og er relativt tynn/undervektig. 

[Wilhelmina]

Du sier du stiller krav - på hvilken måte? Det er ikke bare fysisk straff som bryter ned tillit hos hunden, det kan også være å stadig bli satt i situasjoner den ikke liker og ikke har noen kontroll over.

[simira]

Hva har du gjort for å gi henne tillit til deg, for å bygge opp selvtilliten hennes, og for å få henne til å føle seg trygg?

[Milius]

Høres ut som hunden kan ha godt av å få bygget opp selvtilliten og samarbeidet dere i mellom.

Sportrening er veldig bra for å øke selvtilliten, evt. andre øvelser der hunden føler mestring. Det er viktig at hunden får jobbe sammen med deg og får mulighet til å mestre hverdagen. Og så skal man jo ha det gøy sammen også ?

Det finnes kurs for usikre hunder som går på dette, kan være verdt å sjekke ut!

[frk-franzen]

I forhold til krav så er det helt enkelt - for eksempel så får hun ikke prøve å hoppe opp på meg elle barna når vi spiser, hun må helst legge seg på stua (vi har åpen løsning), hun får heller ikke bjeffe som en gal når vi får besøk... 

Takk for tips med spor, dette var noe vi drev med litt på gøy før. 

I forhold til det du spør om simira så har jeg egentlig ikke gjort noe konkret, hun var en høyt ønsket hund, kjøpet ble veldig impulsivt og jeg merket ganske raskt at hun var relativt engstelig og stresset av seg. Vinhar egentlig alltid hatt et veldig fint forhold og jeg har lært henne mye triks og vi går mye tur, både i nærområde og på skogstur eller topptur når vi får tid i helgene.  

Hun virker jevnt over til å være en lykkelig hund, om enn litt stresset... og det er ikke sånn at hun er redd meg hele tiden, det er når jeg «gjør» ting rundt om i huset.. hun ligger som sagt alltid på fanget eller inntil meg. 

men takk for alle tips og innspill

[Wilhelmina]

Min har også et naturlig høyt stressnivå, og det krever jo litt ekstra mtp. tilrettelagte aktiviteter for at det ikke skal bikke over i usunt stress. Min avreagerer i tillegg ekstremt dårlig, så hun kan bære med seg forhøyet stress over flere dager. For å bekjempe dette får hun godbitsøk daglig, i tillegg til at vi f.eks. trener nosework flere ganger i uka. Nesearbeid er supert for å roe ned. Vi trener også på ulike øvelser der hun får opplevelsen av at hun har kontroll, som både øker tilliten mellom oss og gir henne mer selvtillit.

Jeg merker at min stresser litt ekstra når det nærmer seg løpetid, da synes jeg det hjelper å plugge Adaptil i veggen. Det er ikke noen quick fix, men det demper stresset litt.

[simira]

Hva gjør du når hun hopper opp, og når hun bjeffer, tenker jeg? Hvordan du håndterer dette vil ha mye å si for forholdet mellom dere.

Er det stort sett inne hun er "redd" deg? Når du gjør husarbeid og andre ting? Har hun da et trygt sted hun kan ligge samtidig som hun har god oversikt?

[frk-franzen]

Hun elsker godbitsøk, og jeg gjemmer ofte godbiter inne. Flott om det er med på å roe hennes stress, da skal jeg gjøre det mer  

Om hun hopper opp på meg eller barna når vi spiser får hun beskjed om å gå å legge seg, da gjør hun som regel det, dette er ikke noe som gjør meg spesielt sint så jeg bruker en vanlig, bestemt stemme. Om hun fortsetter kan jeg gjerne bli litt strengere. Hun bjeffer ekstremt når hun blir glad når det kommer noen hun kjenner, det er nok i disse situasjonene jeg blir mest utålmodig og irritert, men jeg blir aldri rasende eller tar henne fysisk, ofte om hun ikke slutter så holder jeg henne til hun roer seg, hun virker ikke redd da, bare veldig giret. 

Hun er ikke redd meg ute, men om vi går steder hun ikke er vandt, spesielt om hun er i bånd, holder hun halen lavt og virker stresset. Dette har hun også gjort siden hun var valp. 
Jeg vil påstå i forhold til situasjoner inne har hun flere muligheter der hun kan legge seg og føle seg trygg mens hun har oversikt. Jeg er usikker om grunnen til at hun skjelver og opptrer redd i disse situasjoner er for at hun merker at «noe» skjer. Når jeg lager meg frokost eller går på badet på morningen er hun ofte veldig spent og skjelver, og jeg tenker det er fordi hun er vandt med at jeg drar på jobb etterpå. Hun liker ikke at jeg drar som sagt, men hun lager ikke lyd (jeg bor i borettslag) og har sovet når jeg kommer hjem. 

Hun høres jo ut som en hund som ikke har det greit og er helt nervevrak sånn jeg legger det frem, men det er hun altså ikke. Hun er tøff og kul, har vært med på gjørmelabben og opp preikestolen og på telttur, er hoppende glad i de fleste situasjoner. Men så er det enkelte ting hun syns er nifst og jeg syns det er så ubehagelig når det virker som at JEG plutselig er så skummel i visse situasjoner og det gjør meg upassende nok irritert.