Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffie Bullweiler


Snoopdoggidog
 Share

Recommended Posts

Staffie Bullweiler hybrid av Rottweiler  x Staffordshire Bull Terrier.  

Ønsker å komme i kontakt med hundeier av denne blandingen,  noen som har kjennskap til rasen eller kjenner noen som har?

litt info om rasen:  https://wagwalking.com/breed/staffie-bullweiler , https://doggiedesigner.com/staffie-bullweiler-guide/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. 

Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til):

"The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds."

Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". 

I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre.

For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn.

Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene.

Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe. 

 

  • Like 11
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Haust skrev:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Men når du har en blandingshund, hvilke referanser annet enn fra ditt ene individ kan man gi? 

Hva du sier om din hund vil jo ikke gå for alle de andre av denne blandingen? Så det er jo bare å si at slik kan det være.

Er litt sånn med min rase, de kan være veldig forskjellig, både i gemytt, utseende og størrelse :) Har selv en liten hannhund på bare 17,5kg mens andre har rundt 22kg hannhunder og noen har bordere som er helt oppe i 30kg uten å være overvektig o-o'' Så det er litt vanskelig å si til noen størrelse de kan få på sin når det kan variere så mye, hvis du skjønner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, MissHeike skrev:

Men når du har en blandingshund, hvilke referanser annet enn fra ditt ene individ kan man gi? 

Hva du sier om din hund vil jo ikke gå for alle de andre av denne blandingen? Så det er jo bare å si at slik kan det være.

Er litt sånn med min rase, de kan være veldig forskjellig, både i gemytt, utseende og størrelse :) Har selv en liten hannhund på bare 17,5kg mens andre har rundt 22kg hannhunder og noen har bordere som er helt oppe i 30kg uten å være overvektig o-o'' Så det er litt vanskelig å si til noen størrelse de kan få på sin når det kan variere så mye, hvis du skjønner :)

Ja og det regner jeg med at TS skjønner også, variasjoner vil det alltid være uansett?? Men nå ble det stilt spørsmål om blandingen så da tenkte jeg at jeg kunne være litt hyggelig og svare siden jeg har en blandingshund selv og har utelukkende positive opplevelser med den. 

Han er i tillegg omplasseringshund, noe jeg tenker er en ekstra sikkerhet hvis man skal gå til anskaffelse av en blandingshund av raser man tenker vil kreve litt ekstra. Når man kjøper en voksen eller halvvoksen hund av eiere som av ulike årsaker (ikke problemer hos hunden) ser seg nødt til å finne et nytt hjem til hunden, kan man på forhånd se i all hovedsak hva man får og bestemme om dette er hunden for meg. Forøvrig tenker jeg at å få seg hund uansett er en risiko, det avles på så mye sjuke individer både av rene raser og av blandinger, så en eller annen nisse på lasset kan man regne med å få uansett. Det er selvfølgelig verre med dårlig gemytt hos en stor hund enn en liten, men da kan man jo som nevnt prøve å finne et voksent individ.
 


 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Haust skrev:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

PM sendt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, tillien skrev:

Du kommer nok neppe til å få særlig respons på det spørsmålet her inne, i alle fall ikke på den måten du ønsker. Det er ikke personlig ment, bare en følge av at det er veldig mange her inne som er opptatt av god avl. Og blandingsavl av denne typen er ikke ansett som god avl av noen egentlig. Og det er ikke snakk om en rase på noen som helst måte. Det er en blandingshund. 

 Hvorfor? Fordi det er ikke slik at når man blander to raser så (fra siden du refererer til):

 "The Staffie Bullweiler inherits all of the best traits of both breeds."

 Det er dessverre ikke slik det fungerer. Du kan overhodet ikke vite hvilke egenskaper som føres videre fra hver rase eller individ. Du kan få noe som ligner mest på staff eller mest på rottweiler, en rottweiler med staffmentalitet, motsatt eller hva som helst i mellom. Du kan få de mest uønskede egenskapene fra hver eller de beste. Eller hva som helst i mellom. Det tar generasjoner med god, systematisk avl på avkom av avkom av avkom osv av en slik mix før man får noe som ligner en stabil og noen lunde forutsigbar "rase". 

 I tillegg kommer det at siden slik avl er uglesett så er det oftest ikke de mest seriøse oppdrettere som holder på med slikt. Det kan gi seg utslag i at det avles på dårlige individer mentalt eller helsemessig, at man ikke har noen som helst oversikt over linjene med tanke på det samme og at det loves mye mer enn noen kan gjøre med slik blandingsavl (som i sitatet over). Og da blir situasjonen enda verre.

 For akkurat den blandingen du nevner kan det bokstavelig talt få fatale følger. Det er to raser med stort skadepotensial, og bare tanken på en litt dårlig staffmentalitet i en diger rottweilerkropp, som kan være et resultat, gir meg dårlig nattesøvn.

 Hvis du liker disse rasene så ville jeg heller undersøkt nøye etter gode oppdrettere av disse og valgt en av dem. Det er et mye tryggere valg først og fremst for deg og et hyggelig liv med hund, men muligens også for hundene og kanskje til og med omgivelsene.

 Om du likevel skulle ende opp med en slik blanding, så ikke bli skremt vekk herfra selv om mottakelsen kanskje ikke blir slik du håper på akkurat nå. Folk er glade i hunder uansett rase eller type blanding og vil gjerne hjelpe om det skulle være noe. 

  

Jeg har en STB og tanken er parre med ei Rottweiler. Begge hundene er friske og herlig gemytt som er det viktigste kriteriene vi ønsker å føre videre. Dette er to fantastiske raser som trenger riktig oppdragelse, lett å skylde på rasen når feilen ligger hos uerfarne eier.

  • Sad 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Snoopdoggidog said:

Jeg har en STB og tanken er parre med ei Rottweiler. Begge hundene er friske og herlig gemytt som er det viktigste kriteriene vi ønsker å føre videre. Dette er to fantastiske raser som trenger riktig oppdragelse, lett å skylde på rasen når feilen ligger hos uerfarne eier.

Rasene kan være så fantastiske de bare vil, det betyr ikke at det er en god idé å blande dem.

Har du stamtavle på din SBT og Rottweileren og har du inngående kjennskap til både opphavet og nær slekt for begge (helse og mentalitet)? Hvordan vet du at hundene er «friske»? Har du gjort alle tester som er anbefalt av de respektive raseklubbene (HD og AD røntgen, gentesting, øyeundersøkelser mm)? Er hundene mentaltestet?

Og om alt dette er på stell (hvilket jeg av en eller annen grunn betviler) så er det fremdeles en elendig idé. Hvorfor ikke gjøre et skikkelig forarbeid med tanke på din egen hund og deretter, dersom forarbeidet viser at det er en god idè, lete etter en passende partner? Bidra til gode hunder i en etablert rase istedenfor å produsere blandingshunder som du i liten grad kan forutse resultatet av? Du lager ikke en ny rase på den måten, du lager blandingshunder med usikkert resultat. Det er ingen rase som heter Staffie Bullweiler.

For ordens skyld: Jeg har ikke noe i mot blandingshunder, jeg kjenner mange nydelige blandingshunder og alle blandingshunder er like mye verdt som alle andre hunder. Jeg kunne fint hatt en selv dersom det dukket opp en som trengte et hjem. Jeg kunne imidlertid aldri kjøpt en valp av noen som med viten og vilje bedrev blandingsavl. Vi trenger ikke slik avl, det er useriøst.

 

  • Like 4
  • Thanks 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Haust said:

Heisann!

Jeg har en blandingshund hvor far er staff/rottweiler og mor er DSG/staff. Artig eventyrblanding med andre ord? Nå var det ikke akkurat det du spurte etter, men jeg har forstått det som at det ikke er så mange her inne som har blandingshunder så jeg tenkte jeg kunne prøve å stå til tjeneste likevel. 
 

Er det noe spesifikt du lurer på? ?

Det er faktisk en del her inne som har blandingshunder, men få eller ingen fordi de har ønsket en planlagt designerblanding. Jeg kjenner veldig få som er for å blande raser uten en plan, og da snakker vi en felles plan gjennom organisasjon, der det systematisk krysses inn raser for å forbedre helse og egenskaper, over flere generasjoner. For det holder ikke å tro at man kan krysse to raser og få det beste av begge, selv om mange gjør det.

Og som @tillien er inne på så kan man ikke si noe om at en blanding blir slik eller sånn. Nå har staffen og rottweileren en del felles egenskaper, så man kan godt si at denne mixen sannsynligvis får mye vokt, stor fare for samkjønnsaggresjon og sterk vilje. En god rottweiler er en god arbeidshund, men jeg tviler også på at seriøse oppdrettere som legger slikt arbeid i rasen vil blande den. Og staffen er det mer enn nok dårlig mentalitet på i utgangspunktet, jeg ville ihvertfall ikke turt å blande den med noe som kan bli fire ganger større.

Ha også i bakhodet at sider som de det lenkes til er amerikanske, som har et helt annet forhold til hundehold enn det vi har, og der folk faktisk har kamptrente hunder i "bakgården" som holdes nettopp for å passe på folk og eiendom. Det er ikke lov i Norge.

Endret av simira
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen. Så nei, jeg visste ikke at mange her har blandingshunder. Forøvrig synes jeg at det er merkelig at så fort det snakkes rase så er det helt greit å snakke i det uendelige om hvor dårlige de ulike rasene er - men ingen kritikk rettes mot at å fortsette å avle på disse rasene kanskje er en dårlig idé. Vi bare fortsetter og så lenge folk ikke er så tjukke i huet at de kjøper de dårlige individene så er det greit, man må jo gjøre grundig research! Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen med renrasede hunder hatt det minste problem, siden alle her er så grådig flinke på research, men det virker jo som om de fleste på hundesonen sliter med ett eller annet enten det er helse eller gemytt.

 

Jeg hadde en renraset westie før, med stamtavle tilbake til vikingetiden og en bestefar som vant alt som var å vinne i Norge. Den fikk allergi i en alder av seks år fordi vi én gang ga den et fôr den ikke var vant til, og vi endte opp med en kløende westie med ødelagt hud full av kortison. Hunden jeg har nå fant jeg på Finn.no, og jeg lette med fullt overlegg etter en blandingshund da erfaringen min tilsier at blandingshunder ofte er friskere enn rasehunder - nettopp fordi de har mer å spille på genetisk sett. Vi valgte denne hunden fordi han ble beskrevet som snill og rolig og grei, men også fordi han så ganske tøff ut. Absolutt ikke en god måte å plukke seg ut en hund på, jeg er helt klar over at man skal velge hund etter behov og hva man klarer å yte, så vi kunne gått på en smell da det er et stykke fra westie til de hundene denne nye er blanding av. 
 

Alt har gått ekstremt fint, vi trener og håndterer ham og han har et fantastisk gemytt. Jeg er klar over at alle hunder er forskjellige, men det gjelder ikke bare blandingshunder imellom (må nødvendigvis se på hva de er blanding av og gjøre seg opp et bilde, en rottweilerblanding og en setterblanding vil selvfølgelig ha forskjellige kvaliteter), det gjelder også mellom hunder av samme rase samme hvordan man snur og vender på det så er ikke en golden retriever en golden retriever. Kanskje i litt større grad, men man kan ikke 100% vite hva man får uansett hva man får der heller. 
 

Dette ble innmari langt, men jeg føler jeg måtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om. Det snakkes om stråmenn, tenk om hva hvis dersom. Dere har få konkrete eksempler å komme med, det virker nesten som om mange er redde for businessen sin.

Jeg ser få problemer med blanding av raser, bortsett fra at man ikke kan ha dem med på utstilling og få premier da selvfølgelig.

 

Edit: altså poenget mitt med å fortelle at vi valgte ham litt fordi han så tøff ut, la jeg til for å vise at selv om litt dumme folk kjøper hunder som er blanding av selv disse rasene, så har man ikke dermed sagt en katastrofekombo. Dumme folk kan få seg en labrador og ødelegge den også, slik at den blir aggressiv og farlig.

Endret av Haust
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Haust said:

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen.

Det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt. Her diskuterer man vel først og fremst hunder, og de konkrete individene medlemmene her inne har, og rase opplever jeg ikke at det er så mye snakk om med mindre det er relevant fordi det stilles spørsmål relatert til konkrete raser. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjøpe en renraset hund er ingen garanti, men å blande dem gjør ikke saken bedre. Det finnes masse fine blandingshunder, det folk her er motstander av er å planlegge å krysse to raser og selge dem med argumentene at de har det beste fra begge raser. Da er de i utgangspunktet useriøse, for det kan ingen love, heller ikke raseoppdrettere kan garantere at valper får de beste egenskapene fra begge foreldrene. Men fordi foreldrene er av samme rase så kan man med mye større sannsynlighet si noe om egenskapene og utseendet til valpene.

At blandingshunder er friskere er til dels en myte. De får de samme arvelige sykdommene som rasene de er blanding av, men kartlegges ikke på samme systematiske måte som rasehundene, derfor synes det ikke på samme måte. Ja, man kan forbedre helsesituasjon for raser ved å krysse inn andre hunder, men da må det gjøres systematisk over generasjoner. Det nytter ikke å krysse din aggressive rottweiler med HD og allergi med den friske og stødige chihuahuaen til naboen og tro at valpene blir friske og stødige individer.

  • Like 2
  • Thanks 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Nei, jeg har heller ikke sagt at man skal krysse alt mulig rart med sjukdommer og håpe på å få en frisk stødig hund. Men hvis man krysser en frisk labrador med en frisk puddel så får man med stor sannsynlighet en blid og fin hund - noe som stemte helt til det ble valpefabrikk av konseptet.

Og krysser man en frisk staff med en frisk rottweiler så vet man også omtrent hva man får. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Haust said:

@simira Nei, jeg har heller ikke sagt at man skal krysse alt mulig rart med sjukdommer og håpe på å få en frisk stødig hund. Men hvis man krysser en frisk labrador med en frisk puddel så får man med stor sannsynlighet en blid og fin hund - noe som stemte helt til det ble valpefabrikk av konseptet.

Og krysser man en frisk staff med en frisk rottweiler så vet man også omtrent hva man får. 

Det er det ingen automatikk i. Fordi disse hundene vanligvis er papirløse så vet du ikke om rottweileren er den ene uten allergi i sitt kull, eller om staffen er den eneste uten patellaluksasjon i sitt kull. For å sette det på spissen, såklart. Du vet ikke hva som ligger bakover i linjene og hvilke gener som arves ned. Og siden blandingsavl ikke har noe godt system for helsedokumentasjon så vet ingen det. Om en oppdretter av blandingshunder sier at "alle valpene fra tidligere kull er friske og fine" ville jeg garantert tatt en prat med hver enkelt eier av de omtalte valpene før jeg tok det for god fisk.

Og hvorfor krysse en sunn og god representant av en rase, med en sunn og god representant av en annen rase, og ikke samme rase så man vet hva man får?

Endret av simira
  • Like 1
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Men hvorfor skal man krysse en sunn og god representant for en rase, med en annen rase? Hvorfor da ikke med en sunn og god representant av samme rase?

Av to grunner så vidt jeg vet; enten pga penger eller fordi man har lyst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. 
Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Endret av Haust
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene.

Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Ingen kan gi noen garanti, men om man kjøper en hund etter friske linjer (ikke bare foreldre, men hele kull et par generasjoner bakover minst) så er sannsynligheten stor for at hunden ikke arver noen sykdommer. Selvfølgelig har rasevalg noe å si her, da enkelte raser er mer utsatt enn andre, men nå er ikke de to rasene i startinnlegget spesielt friske raser, så jeg tror ikke en blanding her vil være et bedre utgangspunkt når man ikke vet noe om linjene.

Et annet poeng med blandingen i startinnlegget er at det er nok en blanding av hunder som kan tas for å være pitbullblandinger. Om hunden da noen gang havner i en situasjon med bitt eller skade (ikke nødvendigvis forskyldt av den) så risikerer man at hunden blir krevd avlivet. Så lenge man ikke kan bevise foreldreskapet med DNA-prøver fra mor og far.

Ja, det er jo det jeg irriterer meg litt over her, i 50% av situasjonene når det er snakk om raser så skriver en eller annen at «det er jo ikke særlig friske raser» og da mener jeg at hele rase-argumenter faller på sin egen logikk. 
 

Og angående pitbull-utseendet, ja. Det er det eneste motargumentet jeg tenker er solid i denne diskusjonen. Jeg leste ikke hundeloven før jeg fikk denne blandingen jeg har nå, og jeg går omkring med en frykt for at det skal skje noe. Og det er jo ikke et spesielt godt utgangspunkt for et hundehold. Her er det jo loven som er skakkjørt, men den blir neppe endret med det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Haust skrev:

@simira Jeg så bare den nederste delen av svaret ditt før jeg svarte. 
Ja, det ville jeg gjort uansett hvilken hund jeg kjøpte. Flere av søskenene til westien min utviklet allergi, og jeg unner ingen å ha en hund med den sykdommen. De hundene hadde friske (antar jeg, pga oppdrett og stamtavle og prisvinnende bestefar) foreldre, men likevel fikk vi en sjuk hund. Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til. Sykdom med på kjøpet virker det som om man er i stor risiko for å få uansett.

Du skriver at din hund utviklet allergi 6 år gammel.  Bare det forteller meg at selv om noen har en frisk og fin hund for øyeblikket er det ikke sikkert den er det om 3 år. Da er det fint med kjente linjer bakover, og en hund kan fint vinne alt(da tipper jeg du mener i utstilling) med kløe, så det er ofte samvittigheten til de forskjellige oppdretterne som avgjør om slike går i avl eller ikke. Jeg må med skam å melde medgi at jeg har lite eller ingen tillit til folk som fordi de syntes hunden deres er verdens fineste og avler på den av den årsak.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Haust said:

Det snakkes SVÆRT lite om blandingshunder inne her, og dere vet like godt som meg at det er fordi det blir tatt veldig dårlig imot til tross for at siden heter hundesonen og ikke renrasesonen. 

Nei, vet du hva. Blandingshunder eller deres eiere blir da virkelig ikke tatt dårlig i mot her inne. Det er mange med fine blandinger her, de bidrar og får hjelp som alle andre. Uansett om de er kjøpt som «designerhund» eller resultat av uhell og tilfeldigheter.

Det er en helt annen sak at folk advarer mot å gå til innkjøp av bevisste paringer av det som av de aller fleste, godt begrunnet, ser på som useriøs avl. Eller når folk forteller at de bevisst har tenkt å bedrive slik avl. Man kan selvsagt argumentere i mot, men det er i bakgrunn av både hunders og hundeeieres ve og vel.

Man kan selvsagt risikere at folk som leser tråder om de to sistnevnte tema får et inntrykk av at blandingshunder som helhet er uglesett, men det er jo ikke slik. Det er usunn avl og det å støtte en kynisk «industri» av blandingsavl som er uglesett. Ikke den enkelte hund, blanding eller ei. Kanskje kan vi bli flinkere til å poengtere akkurat det slik at folk ikke misforstår, men jeg tror det er helt andre grunner til at det snakkes relativt lite om blandingshunder her inne.

Grunnen er at svært mange kommer hit fordi de ønsker råd om kjøp av hund. Da er det rasehund det diskuteres, fordi det ofte er meningsløst å diskutere forventede egenskaper hos blandingshunder. Ellers er det jo masse tråder som handler om hund rett og slett. Trening, utfordringer, helse og mat. Kunnskap som er like relevant uansett rase eller «rase».

1 hour ago, Haust said:

Forøvrig synes jeg at det er merkelig at så fort det snakkes rase så er det helt greit å snakke i det uendelige om hvor dårlige de ulike rasene er - men ingen kritikk rettes mot at å fortsette å avle på disse rasene kanskje er en dårlig i.

Da kan du ikke ha lest mye her inne. Det er mye fokus på og kritikk av dårlig raseavl og hvordan både NKK og myndighetene ikke griper inn. Spesielt når det kommer til kortsnuteproblematikk. Men hverken dét eller annen useriøs avl kommer opp i annenhver tråd.

2 hours ago, Haust said:

Hadde det vært så enkelt så hadde jo ingen med renrasede hunder hatt det minste problem, siden alle her er så grådig flinke på research, men det virker jo som om de fleste på hundesonen sliter med ett eller annet enten det er helse eller gemytt.

Det er ingen som har sagt at det er enkelt med renrasede hunder. Tvert i mot så er det problematisk. Det betyr imidlertid ikke at det er noen bedre idé å blande to renrasede hunder litt sånn på måfå. Eller at en hvilken som helst slik blanding blir friskere enn opphavet. Og hvor man mener at avkommet definitivt kommer til å få gitte egenskaper.

At de fleste sliter med helse eller gemytt her inne er en påstand uten noe som helst belegg. At de som sliter blir ekstra synlige er en annens sak, fordi det er jo slikt man spør om her inne. Skulle du hatt et poeng måtte du uansett godtgjort at blandingshunder generelt er mindre problematiske. Hvilket du ikke kan. Det er riktignok noe forskning som viser lavere risiko for en del sykdommer hos blandingshunder, men forskninger er for det første noe problematisk (blandingshunder er et heterogent begrep) og igjen er det ikke et argument for å slippe alle prinsipper om god avl. Det er evt et argument for å bedrive systematiske avlsprosjekter hvor man kan vurdere å krysse inn andre raser.

Ellers er det flott at du har funnet en hund som passer deg og er frisk. At en tidligere syk rasehund og en nå, ettersigende, frisk blandingshund er et argument for å droppe raseavl er imidlertid selvsagt tull.

2 hours ago, Haust said:

Dette ble innmari langt, men jeg føler jeg måtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om. Det snakkes om stråmenn, tenk om hva hvis dersom. Dere har få konkrete eksempler å komme med, det virker nesten som om mange er redde for businessen sin.

 Du snakker om stråmenn og så setter du opp en gigantisk en selv. At folk mener det de mener grunnet at de verner om businessen sin. Dette på tross av at du har fått mange argumenter for hvorfor tilfeldig blandingsavl er ansett som useriøst, argumenter som du rett og slett ikke forholder deg til. Det er dessuten, meg bekjent, relativt få oppdrettere som henger her inne, så stråmannen din blir stående veldig alene.

2 hours ago, Haust said:

jegtte forsvare blandingene litt, jeg vil tro at en stor minoritet i Norge har blandingsraser og hvis dette hadde vært så problematisk som det legges fram her så hadde det blitt snakket mer om.

Det er ingen grunn til å forsvare blandingshunder, som sagt flere ganger. Det er individer like mye verdt som andre hunder og trenger ikke noe forsvar. Det du skal forsvare er hvorfor man skal ta en renraset staff og en renraset rottweiler og blande dem. Hvorfor? Hva er målet? Du skal også evt forsvare hvorfor man kan bedrive denne type avl uten noen som helst forarbeid enn å bedyre at «hunden min er frisk», eller hvorfor noen tror at de kan fortelle deg hvilken hund du får. Joda, siden det er en del likhetstrekk vil en staff og en rottis være enkelere å mene noe om enn en staff og en whippet, med det er uansett langt fra en stabil «rase».

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Haust said:

Og mtp hvor mange det er av alle raser som blir sjuke så vil jeg si at det er like mye lotteri å kjøpe seg en feks renraset cavalier king charles av tilsynelatende friske foreldre som det er å kjøpe en blandingsvalp man hovedsaklig vet om foreldrene til.

Snakk om å kaste stein i glasshus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...