Gå til innhold
Hundesonen.no

Jursvulst - jeg vil gjerne høre din erfaring


Recommended Posts

På mandag skal frøkna mi Naya på 9.5 år sjekkes for jursvulst. Hun har tre kuler bakerst på jurene, de er ruglete og harde, to stk som er litt større (underkant av 2cm) og en mindre som en ert. Jeg tror ikke(?) det er fettkuler for de kjennes helt anerledes ut, hun har to fettkuler lengst fremme på juret som vi sjekket for 1 år siden i forbindelse med noe annet hos veterinær og de er gele-aktige og sitter veldig løst. 

Jeg har søkt og lest over alt jeg kan finne men vil veldig gjerne høre deres historier om tisper med jursvulst på godt og vondt. 

Edit* Legger ved et videoklipp hvor jeg prøver å vise hvordan kulene ser ut: 

 

Endret av miemichelle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, ElleBelle skrev:

Januar 2019 opererte de vekk en jursvulst og bakre del av jurlista på tispa min. Hun ble kastrert i samme slengen. Det gikk fint. Svulsten var ondartet. Hun var på det tidspunktet nesten 9 år gammel. 

Ok, takk for svar❤ Lever hun fortsatt i beste velgående, kom det noen svulst tilbake? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble bekreftet i dag at Naya har jursvulst, fem stykker. På torsdag skal to av kulene opereres ut for å sende inn biopsi til patolog. Dyrlegen anbefalte å fjerne begge jurlistene,  da svulstene er spredd utover. Men først skal vi få sjekket om de er ondartet eller ikke. Er så bekymret for jenta mi❤

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ElleBelle skrev:

Ja :) Sjekker gjenværende jurlister hver uke. Ikke kommet noen svulst hittil.

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, miemichelle skrev:

Ok så bra det ikke har kommet noe tilbake på jenta di? Hvor stor var svulsten dere tok bort? 

På Naya dukker det stadig opp nye kuler de siste dagene, men dyrlegen kunne ikke si noe om at det var en indikasjon på at de var ondartet. Bare føler det virker så aggressivt når det fortsetter å dukke opp nye kuler. Det er så nervepirrende med denne ventetiden? Finner heller ikke så mye informasjon om hva overlevelsesraten er på ondartet svulst. 

I slutten av november 2018 var det ingen svulst i jurene. Slutten av desember 2018 oppdaget vi en kule på størrelse med en stor ert. Den var ikke jevn, men var veldig ruglete. Siden hun hadde så mye løst skinn på magen ble det bestemt at livmor og svulst skulle fjernes i samme operasjon. Hun ble kastrert for å minske sannsynligheten for flere svulster. Jeg var kjempe bekymra, og så for meg det verste. Men de fikk fjerna hele svulsten, og det var ingen spredning. Kunne endt annerledes om vi ikke hadde oppdaget den da vi gjorde. Den vokste fort! Bare fra undersøkelse den 27 desember til operasjon 2 januar, så hadde den vokst seg større. Den var ondartet. 

Går ikke rundt og bekymrer meg for at det skal komme nye svulster. Men sjekker hele hunden hver uke når klør klippes.

Edit: Kan jo legge til at hun er bare 5,6 kg. Så svulsten var jo stor i forhold til størrelsen hennes. 

Endret av ElleBelle
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...